Arktis trenger raske og omfattende klimatiltak

- Klimaendringene er den absolutt største trusselen mot naturen i Arktis, og truer også livsgrunnlaget til mange lokalsamfunn og urfolk. Denne nye kunnskapen fra Arktisk råd bekrefter at klimaendringene i Arktis fortsetter i et skremmende tempo, og at det haster å redusere utslippene. I løpet av noen tiår må vi kutte utslippene ned mot null. Det gjelder i Norge, i Arktis og globalt. Her må de arktiske landene gå foran og ta ansvar, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Arktisk råd vil videreføre sitt arbeid med å etablere et felles kunnskapsgrunnlag om klimaendringer og endringer i miljøtilstanden i Arktis i kjølvannet av utenriksministermøtet i Rovaniemi.

- Arbeidsgruppene i Arktisk råd fortsetter å levere relevante og gode vitenskapelige rapporter som bakgrunn for våre politiske beslutninger. Et velfungerende vitenskapelig samarbeid, og samarbeidet med de arktiske urfolkene er helt sentralt for rådets arbeid, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Klimaendringer i Arktis

Arctic Climate Issues Update  gir en kort oppdatert status for arktisk klima. Analysene gir også viktige innspill til FNs klimapanel.

Oppdateringen bekrefter at klimaet i Arktis er i rask endring, og at det er avgjørende med raske tiltak for å redusere klimaendringene. Oppvarmingen av Arktis er fortsatt mer er enn dobbelt så høy som den globale oppvarmingen, med høyest økning om vinteren. For hvert av årene 2014, 2015, 2016, 2017 og 2018 var årsmiddeltemperaturen i Arktis høyere enn noe annet år etter 1900. Volumet av sjøis i september er redusert med 75 prosent siden 1979.

Marin forsøpling og mikroplast i Arktis

Desktop Study on Marine Litter, including Microplastics in the Arctic skal legge grunnlag for å lage en regional handlingsplan mot marin forsøpling i Arktis. Studien beskriver eksisterende kunnskap om marin plastforurensning i Arktis, og peker på kunnskapshull. Studien viser at søppel og mikroplast opptrer i alle deler av det arktiske havmiljøet, fra strender til bunnen av dyphavene. Søppel som vaskes i land på strendene eller samles opp på havbunnen stammer i stor grad fra fiskeriene (50-100%). Mikroplast er funnet både i overflatevann og på større dyp, og er også dokumentert i sjøis. Undersøkelser av sjøfugl tyder på en økning i mengden plast som svelges, både i antall og vekt.

Naturmangfold i arktisk ferskvann

State of the Arctic Freshwater Biodiversity Report presenterer status og trender for naturmangfold i ferskvann i Arktis. Rapporten viser at arktiske ferskvannssystemer er utsatt for sterk påvirkning fra klimaendringer og annen menneskelig påvirkning. Varmere og våtere klima vil påvirke økosystemene i arktiske sjøer og elver. Grensene for arktiske soner endres, og noen arter kan reduseres kraftig, mens andre arter vil trekke nordover.

Havforsuring

Arctic Ocean Acidification Update gir oppdatert kunnskap om havforsuring i arktiske farvann. Rapporten omfatter blant annet en vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser for fiskerinæringen i Barentshavet. Denne anslår at torskefisket kan bli redusert med inntil 80 prosent innen 2100, som følge av at CO₂ tas opp i havet.

Kortlevde klimadrivere

Summary of Progress and Recommendations er en oppfølging av Arktisk råds kollektive mål fra 2017 om å redusere de samlede utslippene av svart karbon med 25-33 prosent innen 2025, sammenlignet med 2013. Rapporten gir et sammendrag av de arktiske statenes innsats for å redusere utslipp av svart karbon, og presenterer anbefalinger for forsterket innsats. Rapporten viser at utslippene av svart karbon har gått ned i de fleste arktiske land. Det er også satt i gang flere pilotprosjekter som skal bidra til utslippsreduksjoner.

Samarbeid i Arktis

Arktisk råd er det viktigste forumet for samarbeid i Arktis. Her møtes de åtte arktiske statene Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA på regjeringsnivå. I tillegg deltar representanter for arktiske urfolk. Utenriksminister Ine Eriksen ledet den norske delegasjonen på ministermøtet i Rovaniemi.