Norge vil styrke kontrollen med plastavfall

– Internasjonal handel med plastavfall er en global milliardindustri utenfor internasjonal kontroll og med store konsekvenser for både miljø og mennesker. Plastavfall som ikke blir forsvarlig håndtert og kommer på avveie, ender fort i verdenshavene. Derfor foreslår Norge økt internasjonal kontroll av handelen med plastavfall, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Plastavfall som ender opp i havet er et av verdens raskest økende miljøproblemer. Norge har tatt en internasjonal lederrolle for å bekjempe dette problemet. Vi har blant annet lagt frem flere initiativ til å styrke den globale miljøavtalen om avfall, Baselkonvensjonen, som møtes denne og neste uke i Genève. Det forventes at møtet vedtar en "plastpakke" som både omfatter bedre kontroll av plaststrømmer og en ny måte å samarbeide om plast på globalt nivå.

Norge foreslår at eksport av plastavfall som ikke går direkte til gjenvinning, skal ha samtykke fra importlandet før transporten kan finne sted. Det vil gjøre det mulig å kontrollere og håndheve en nasjonal eksport- og importpolitikk som ivaretar hensynet til mennesker og miljø. I dag er denne handelen nærmest uregulert.

Det norske forslaget om å styrke kontrollen med handel med plastavfall har fått stor oppmerksomhet. Baselkonvensjonen regulerer behandling og internasjonal handel med farlig avfall og annet avfall.

– Presset for å ta imot plastavfall er stort, særlig i mange utviklingsland. Når plastavfallet eksporteres til land hvor avfallssystemene er dårlig utviklet, gir det økt risiko for at avfallet kommer på avveie og ut i miljøet. Det norske forslaget vil gi myndighetene større nasjonal kontroll med den internasjonale plasthandelen. Utviklingsland vil lettere kunne stanse store mengder avfall som har liten eller ingen gjenvinningsverdi og som de heller ikke klarer å behandle forsvarlig, sier Ola Elvestuen.

Norge vil også at myndigheter, næringsliv og organisasjoner i større grad skal samarbeide om de globale utfordringene med plastavfall, og vil derfor etablere et partnerskap om plast under Baselkonvensjonen.

Kapasiteten i utviklingsland for å ta imot og sikre en forsvarlig håndtering av dette avfallet er ofte mangelfull. Etter at Kina innførte import forbud i 2018, har presset for å ta imot plastavfall økt i en del utviklingsland.

Mellom ni og tolv prosent av plastavfall blir materialgjenvunnet globalt. Det norske forslaget er utformet slik at det lønner seg å sortere plasten i rene fraksjoner som egner seg for gjenvinning.  Forslaget kan derfor øke markedet for sekundære råvarer.