Halvveis til skogvernmålet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 20.12.2019
Regjeringen verner i dag 46 skogområder i ti fylker, det betyr at vi nå har vernet 5 prosent av skogen i Norge. Vi er dermed halvveis til det vedtatte målet om vern av 10 prosent skog. Aldri tidligere er det vernet så mange skogområder på et år.
- Når vi nå verner 46 nye skogområder er vi halvveis til målet om 10 prosent skogvern i Norge. I skogen finnes mer enn 1100 truede arter, og 13 truede naturtyper. Hundrevis av insektarter, sopparter og enkelte fugler er avhengige av død ved og gammel skog. Vi skal derfor verne de viktigste skogarealene slik at vi bidrar til å bedre situasjonen for truede arter og naturtyper, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Skogvern er et svært viktig tiltak for å bevare norsk naturmangfold. Dagens vernevedtak omfatter ca 74 km2 nytt verneareal med ca 43 km2 produktiv skog.
Aldri tidligere er det på et år vernet så mange områder som de 121 skogområdene som er vernet i 2019. Totalt er det i år vernet 184 km2 produktiv skog. Bare en gang tidligere er det vernet mer, i 2017 da det ble vernet 213 km2 produktiv skog.
Satsingen på skogvern er mer enn doblet fra forrige regjeringsperiode. Fra og med 2014 er det på 7 år bevilget om lag 2,85 milliarder kroner til skogvern.
Stor interesse for frivillig skogvern
Samarbeidet om frivillig vern av privateid skog startet i 2003, og har blitt en suksess. Til nå er om lag 610 skogområder blitt vernet i dette samarbeidet mellom miljømyndighetene og skogeierorganisasjonene. Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det pågår arbeid med en rekke nye områder med sikte på vern de nærmeste årene. I dagens vernevedtak inngår 30 områder i samarbeidet om frivillig vern av privateid skog.
16 av områdene som vernes i dag eies av Statskog SF. Vernevedtaket er derfor også en oppfølging av Stortingets vedtak om å gjennomgå Statskog SFs arealer med sikte på vern.
- Jeg er godt fornøyd med at mange skogeiere tilbyr frivillig vern. Jeg vil også berømme den innsatsen skogeiernes organisasjoner gjør for å få fram tilbud om vern av de viktigste skogarealene. Uten innsatsen fra skogeierne og deres organisasjoner hadde vi ikke nå vernet 5 prosent av skogen, sier statsråd Elvestuen.
Mål og prioriteringer i skogvernet
I tillegg til å bidra til målet om 10 prosent skogvern, vil vernevedtaket også bidra til å oppnå særlig følgende to nasjonal mål for naturmangfold:
• Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.
• Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truende arter og naturtyper skal bedres.
Omlag 5 prosent av all skog og 3,8 prosent av den produktive skogen i Norge er nå vernet. Forskjellen i prosentandel skyldes i hovedsak at marginal fjellskog inngår i mange nasjonalparker. Framover vil det særlig prioriteres at skogvernet fanger opp lavtliggende og høyproduktiv skog som er viktig for rødlistede arter og naturtyper. En slik prioritering vil sikre at ressursbruken til skogvern bidrar kostnadseffektivt til de nasjonale målene for naturmangfold som er nevnt over.
Norges største skogreservat utvides
Blant områdene som vernes er en utvidelse av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Buskerud. Området utvides med ca. 6,9 km2 hvor det inngår svært viktig areal med gammel granskog, gammel furuskog og rike lauvskoger. Etter utvidelsen er Norges største skogreservat på 155 km2.
Fakta: Hva er frivillig skogvern
Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og skogarealer som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. Miljømyndighetene vurderer om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes, og deretter forhandles det frem en avtale om frivillig vern mellom skogeier og staten. Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og vil derfor få erstatning for tapet av fremtidige inntekter knyttet til skogbruk i området.
Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettighetene i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet kan han/hun trekke seg underveis i verneprosessen.
Disse områdene ble vernet i dag:
- Steinen naturreservat i Fusa kommune, Hordaland
- Setråsen naturreservat i Fusa kommune, Hordaland
- Austefjorden og Blånuten naturreservat i Fusa og Kvinnherad kommuner, Hordaland
- Håvikevatnet naturreservat i Fusa og Kvinnherad kommuner, Hordaland
- Gripakletten naturreservat i Meland kommune, Hordaland
- Hesten naturreservat (utvidelse) i Forsand og Strand kommuner, Rogaland
- Lysthuskollen naturreservat i Notodden kommune, Telemark
- Smokkstadlia naturreservat i Larvik kommune, Vestfold
- Jondalsåsen naturreservat i Kongsberg kommune, Buskerud
- Kjerkebergåsen naturreservat i Kongsberg kommune, Buskerud
- Kolknuten naturreservat (utvidelse) i Kongsberg kommune, Buskerud
- Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat (utvidelse) i Sigdal kommune, Buskerud
- Sørbyskogen naturreservat i Nesodden kommune, Akershus
- Svenstadlia naturreservat i Eidsvoll kommune, Akershus
- Tørrhardåsen naturreservat i Aurskog-Høland kommune, Akershus
- Kloppa naturreservat i Bærum kommune, Akershus
- Flaen naturreservat i Skedsmo kommune, Akershus
- Nordre Skaugumsåsen naturreservat (utvidelse) i Asker kommune, Akershus
- Asbjørnåsen naturreservat i Våler og Sarpsborg kommuner, Østfold
- Bråneåsen naturreservat i Sarpsborg kommune, Østfold
- Skasberget naturreservat (utvidelse) i Grue kommune, Hedmark
- Bronkeberget naturreservat i Elverum kommune, Hedmark
- Skjerbekkraudkollen og Løvåskampen naturreservat i Rendalen kommune, Hedmark
- Skorbekken naturreservat i Trysil kommune, Hedmark
- Trya naturreservat i Stor-Elvdal kommune, Hedmark
- Sæteråsskaret naturreservat i Stor-Elvdal kommune, Hedmark
- Ulvbergkletten naturreservat i Stor-Elvdal kommune, Hedmark
- Hestberget naturreservat i Våler kommune, Hedmark
- Gråkletten naturreservat (utvidelse) i Stor-Elvdal kommune, Hedmark
- Hårrenna naturreservat (utvidelse) i Rendalen kommune, Hedmark
- Maliskjæra naturreservat (utvidelse) i Grue kommune, Hedmark
- Storvatnet naturreservat i Namdalseid kommune, Trøndelag
- Gøllaugstjønna og Langdalen naturreservat i Namdalseid kommune, Trøndelag
- Hjartvikfjellet naturreservat i Namdalseid kommune, Trøndelag
- Husåstjønnbekken naturreservat i Namdalseid kommune, Trøndelag
- Finnsåsmarka naturreservat (utvidelse) i Snåsa kommune, Trøndelag
- Mariafjellet – Skardbekken naturreservat (utvidelse) i Lierne kommune, Trøndelag
- Vuddudalen naturreservat i Levanger kommune, Trøndelag
- Raudkamlia naturreservat i Indre Fosen kommune, Trøndelag
- Trongstadlia naturreservat i Åfjord kommune, Trøndelag
- Skjettenberglia naturreservat (utvidelse) i Indre Fosen kommune, Trøndelag
- Henfallet naturreservat (utvidelse) i Tydal kommune, Trøndelag
- Storvika naturreservat (utvidelse) i Selbu kommune, Trøndelag
- Stavåa naturreservat (utvidelse) i Rennebu kommune, Trøndelag
- Utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, Trøndelag
- Blåberget naturreservat (utvidelse) i Bardu kommune, Troms