Overføring av klimakvoter fra kvotepliktig til ikke-kvotepliktig sektor

Norge må melde fra til EFTAs overvåkingsorgan innen utgangen av 2019 om vi vil benytte oss av adgangen til å overføre klimakvoter. 

– Taket for tillatte utslipp frem mot 2030 ligger fast, men ved å overføre klimakvoter har vi en mulighet for å redusere dem ytterligere. Regjeringen planlegger for at reduksjonen i ikke-kvotepliktige utslipp skjer gjennom innenlandske tiltak i Norge. Når vi kommer i mål med dette, vil klimakvotene kunne slettes, og vi vil overoppfylle klimamålene, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Klimakvotene i EUs kvotesystem må gjøres tilgjengelig for bedriftene og vil dermed åpne for utslipp innenfor kvotesystemet. Hvis klimakvotene derimot overføres til ikke-kvotepliktig sektor, slik regjeringen legger opp til, er det opp til staten å avgjøre om klimakvotene skal brukes eller slettes.

Klimakvotene som overføres blir satt inn på en egen, lukket konto. Overføringen av klimakvoter vil isolert sett redusere utslippene innenfor kvotesystemet. Om de overførte klimakvotene ikke benyttes mot forpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor vil de også bidra til overoppfyllelse av klimaforpliktelsen på europeisk nivå, og dermed en større samlet reduksjon enn om klimakvotene aldri ble overført.

I Granavolden-plattformen står det at regjeringen har som mål at reduksjonen i ikke-kvotepliktige utslipp skjer gjennom innenlandske tiltak, og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes. 

– Dersom de overførte klimakvotene ikke brukes for å oppfylle det norske klimamålet i ikke-kvotepliktig sektor, vil de kunne slettes på slutten av perioden. Regjeringens beslutning vil altså ikke føre til at de samlede utslippene øker, men kan tvert imot føre til overoppfyllelse av klimamålet, sier Elvestuen.

Både Norge og EU har meldt inn mål under Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. I oktober 2019 inngikk EU, Island og Norge en avtale om felles oppfyllelse av 2030-målet. Avtalen innebærer at i tillegg til fortsatt deltakelse i EUs kvotesystem, vil også EUs klimaregelverk for ikke-kvotepliktige utslipp (innsatsfordelingsforordningen) og regelverk for utslipp og opptak i skog og annen arealbruk, bli gjeldende for Norge i perioden 2021-2030. Innsatsfordelingsforordningen skal sikre at EU-landene samlet reduserer sine ikke-kvotepliktige utslipp, fra blant annet transport, jordbruk, avfall og bygg, med 30 prosent fra 2005 til 2030. Innsatsen som er nødvendig for å nå dette målet, fordeles mellom medlemsstatene.

Norges mål under innsatsfordelingsforordningen er å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 40 prosent fra 2005 til 2030. Målet kan oppfylles gjennom både innenlandske utslippskutt og gjennom utnyttelse av ulike fleksible mekanismer. En av de fleksible mekanismene i regelverket er at utvalgte land med ambisiøse mål kan overføre klimakvoter fra kvotesystemet til bruk for å oppfylle sine mål under innsatsfordelingsforordningen. Norges tilgang til å overføre klimakvoter vil ifølge foreløpige beregninger utgjøre totalt knapt 6 millioner kvoter over perioden 2021-2030.

Klimakvoter som overføres fra kvotesystemet til ikke-kvotepliktig sektor vil trekkes fra de klimakvotene som norske myndigheter får tildelt for årlig auksjonering ut i dette systemet. Det skjer selv om de konverterte klimakvotene ikke benyttes mot den norske utslippsforpliktelsen i ikke-kvotepliktig sektor. Fordi det er mulig å gjøre en ny vurdering om overføring fra og med 2026 binder Norge seg nå til å overføre knapt 3 millioner klimakvoter over de fem første årene. Med dagens kvotepriser og valutakurser vil en konvertering på antatt knappe 600 000 kvoter fra kvotesystemet redusere statens årlige salgsinntekter i perioden 2021-2025 med rundt 160 millioner kroner.

MER INFORMASJON:

Mer informasjon om overføring av klimakvoter i nysaldert budsjett her.

Mer informasjon om den nylig vedtatte klimaavtalen med EU finnes i Prop. 94 S(2018-2019)