Historisk arkiv

Norge foreslår avtale om klimasamarbeid med EU

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Norge og Island har nå sendt EU forslag til avtale om å samarbeide om å nå målene om minst 40 prosent utslippskutt fra 1990 til 2030. Godtar EU forslaget, vil Norge ta del i EUs klimaregelverk fra 2021 til 2030. Norge vil fortsatt stå fritt til å bestemme hvordan de nødvendige utslippene skal kuttes.

– Med en avtale med EU forplikter vi oss til å kutte utslipp hvert år fram til 2030. Dette er en milepæl for å få på plass en avtale med EU. Skal vi nå målene i Parisavtalen, trenger vi mer samarbeid. Med avtalen utvider vi samarbeidet med EU til også å gjelde gjennomføringen av utslippsmålet for 2030, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Regjeringen ønsker å oppfylle 2030-målet sammen med EU. En avtale vil legge rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Norge vil bestemme innholdet i politikken som skal til for å oppfylle målene. En avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 gjør at alle norske utslipp vil dekkes av EUs klimaregelverk.

– En avtale med EU sikrer en historisk forsterkning av norsk klimapolitikk. 1,5 gradersrapporten fra FNs klimapanel viser at det haster for å beholde verden slik den er i dag. Regjeringen mener at EU bør øke sitt 2030-mål fra 40 prosent utslippskutt til 55 prosent. Norge vil uansett melde inn økt klimaambisjon til FN i 2020, sier Elvestuen.

Norge har under Parisavtalen meldt inn at vi skal redusere våre klimagassutslipp med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Målet har vi også lovfestet i klimaloven.

EUs klimaregelverk består av tre pilarer:

  • Kvotesystemet som dekker utslipp fra industri og petroleum, er vi allerede en del av. Dette samarbeidet videreføres.
  • Forordningen om innsatsfordelingen dekker utslipp fra transport, oppvarming av bygg, jordbruk og avfall. Regelverket fordeler innsatsen i å kutte klimagassutslipp mellom landene. Alle får et bindende utslippsmå Norge vil få et mål om å kutte disse utslippene med 40 prosent innen 2030 sammenliknet med 2005.
  • Regelverket for bokføring av skog- og arealbruk gir regler for hvordan opptak og utslipp skal beregnes. De samlede utslippene av klimagasser fra norsk skog- og arealbruk skal ikke overstige opptaket av klimagasser i den samme sektoren.

Avtalen med EU vil være forpliktende. EØS-avtalens vanlige system for overvåking og domstolskontroll vil tas i bruk. Det skal gjennomføres revisjoner av Norges utslippsregnskap. Vi risikerer straff i form av krav om ekstra utslippskutt hvis det viser seg at vi ikke når utslippsbudsjettet vårt. Hvis vi ikke følger reglene i avtalen, kan vi bli tatt til EFTA-domstolen. Vi må med andre ord nå målet.

– Avtalen med EU vil gi Norge en god og forutsigbar ramme for klimapolitikken fram mot 2030. Regjeringen har en ambisjon om å overoppfylle EU-forpliktelsen. Planen er å kutte de ikke-kvotepliktige utslippene i Norge med 45 prosent, sier Elvestuen.

For Norge er det viktig at avtalen med EU skal begrenses til å gjelde fram til 2030. I avtaleutkastet som er oversendt EU-siden, forankres regelverket i EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor de fire friheter. Konsekvensen vil være at avtalen ikke vil legge føringer for klimapolitikken utover 2030. Kvotesystemet er allerede en del av EØS-avtalen, og kvotedirektivet vil bli innlemmet på vanlig måte.

EFTA-landene Norge og Island har hatt uformelle sonderinger med Europakommisjonen før avtaleutkastet ble oversendt EU. Neste steg er at EU formelt tar stilling til forslaget til avtale. Avtaleteksten skal også legges frem for Stortinget. Avtalen vil kunne tre i kraft etter at EU har gitt sin tilslutning og godkjennelse fra Stortinget og Alltinget på Island.

FAKTA OM EUs KLIMAREGELVERK:

Kvotehandelsdirektivet: Norge har deltatt i EUs kvotehandelssystem siden 2008, og tidligere versjoner av kvotedirektivet er innlemmet i EØS-avtalen. Kvotesystemet dekker i hovedsak utslipp fra petroleum og industri og setter et samlet tak på utslippene som omfattes. Samlet antall kvoter som deles ut, blir redusert hvert år. Omtrent 50 prosent av norske utslipp er omfattet. Kvotesystemet skal bidra til at utslippene fra de kvotepliktige virksomhetene kuttes med 43 prosent fra 2005 til 2030.

Innsatsfordelingsforordningen: Dette klimaregelverket regulerer klimagassutslipp fra transport, oppvarming av bygg, jordbruk og avfall, men også mindre deler av industrien og petroleumssektoren. Disse utslippene skal reduseres med 30 prosent i 2030 fra nivået i 2005 for alle EU-landene samlet. Innsatsen fordeles mellom landene. Norges mål vil være å kutte utslippene for disse sektorene med 40 prosent fra 2005 til 2030. Norges mål regnes om til et utslippsbudsjett som angir Norges tillatte utslippsnivå for hvert år i perioden 2021-2030. Norge må holde seg til dette budsjettet enten gjennom reduksjoner i nasjonale utslipp eller ved å bidra til kutt i andre europeiske land. Forpliktelsen kan også oppfylles ved en begrenset bruk av kvoter fra kvotesystemet. Norge vil kunne benytte inntil knapt 6 millioner kvoter fra kvotesystemet over tiårsperioden, for å oppfylle forpliktelsen under innsatsfordelingen. Norge vil også kunne oppfylle forpliktelsen under innsatsfordelingen med inntil 1,6 millioner tonn CO2 av et eventuelt netto-opptak fra skog- og arealbrukssektoren.

Regelverket for bokføring av skog og annen arealbruk: Opptak og utslipp fra skog og andre arealer beregnes etter særskilte regneregler. De samlede klimagassutslippene fra skog- og arealbrukssektoren skal ikke overstige opptaket av klimagasser i den samme sektoren med utgangspunkt i disse regnereglene.  Det er spesielt to forhold som avgjør om Norge får beregnet et netto opptak eller utslipp. Det ene er hvor store utslipp Norge får fra avskoging for utbygging av veier og bygg. Det andre er hogsten i forvaltet skog, sammenlignet med en fremoverskuende referansebane som baseres på skogforvaltningspraksis i 2000 - 2009. Mer om denne her. Norge vil etter regelverket få en kompensasjon på inntil 35,5 mill. tonn over perioden 2021-2030 dersom vi får beregnet utslipp fra forvaltet skog. Norge vil kunne øke hogstnivået betydelig sammenlignet med dagens nivå, uten at det bokføres som et utslipp.

Måling og rapportering av klimagassutslipp: For å sikre åpenhet og etterlevelse av forpliktelsene i avtalen etableres det et måling- og rapporteringssystem for klimagassutslipp. EUs gjeldende regelverk for rapportering av klimagassutslipp integreres fra 2021 i den nylig vedtatte styringssystemforordningen. Island og Norge må hvert år rapportere utslippsregnskap til ESA, som skal vurdere hvordan vi ligger an til å nå forpliktelsene i avtalen. I tillegg skal vi annethvert år rapportere utslippsframskrivninger og beskrive politikk og virkemidler (inkl. effekten av disse) som er nødvendig for å nå forpliktelsene i avtalen. Island og Norge har i avtaleutkastet foreslått å levere en plan for hvordan vi vil oppfylle forpliktelsene i avtalen, på frivillig grunnlag. Styringssystemforordningens EØS-relevans vil bli vurdert i tråd med ordinære prosedyrer for dette under EØS-avtalen.