Nye forpliktelser om reduserte luftforurensninger

Regjeringen har i statsråd i dag sluttet seg til de nye kravene.

Gøteborgprotokollen og de tidligere protokollene under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning er viktige avtaler for Norge. Norge var en av initiativtakerne til konvensjonen som i desember markerer 40-årsjubileum.

– Internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å sikre et godt miljø og ta bedre vare på naturen. For Norge har avtalene først og fremst gitt mindre tilførsler av sur nedbør, men også mindre tilførsler av andre luftforurensninger, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. 

Norge har allerede redusert utslippene av svovel, NOx og partikler i tråd med de nye forpliktelsene som vil gjelde fra 2020. Viktige tiltak og virkemidler har vært ny teknologi i industrien og krav til lavere svovelinnhold i oljer. NOx-avtalen med næringsorganisasjonene og tiltak i regi av NOx-fondet, særlig på skip og fartøy, har også vært viktig. Norge har innført strengere utslippskrav til kjøretøy og mange gamle vedovner er skiftet ut. Det er dessuten gjort en stor innsats med å redusere oljedamp ved lasting av råolje gjennom utvikling og bruk av teknologier som samler opp dampen.

– Norge har gjort en stor innsats for å redusere forurensende utslipp til luft i tråd med internasjonale avtaler. Vi har likevel en jobb å gjøre med å redusere ammoniakkutslippene i jordbruket, noe som følges opp i jordbruksoppgjørene gjennom iverksetting av tiltak for bedre gjødselhåndtering. Vi skal også holde et øye med utviklingen i utslippene fra blant annet løsemidler og damp fra råolje, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Forpliktelsene i den reviderte Gøteborgprotokollen er uttrykt som prosentvise reduksjoner i den enkelte parts samlede årlige utslipp, sammenlignet med utslippene i basisåret 2005. Norge har tatt på seg følgende forpliktelser om utslippsreduksjoner: SO2: -10 prosent, NOx: -23 prosent, nmVOC: -40 prosent, ammoniakk: -8 prosent og PM2,5: -30 prosent