Sterkt fall i Indonesias avskoging

Indonesia er ett av de viktigste samarbeidslandene for Regjeringens klima- og skoginitiativ.  Avskoging av store områder, utslipp fra torvmyrer som dreneres og omgjøres til plantasjer og store skog og myrbranner har ført til svært høye klimautslipp fra Indonesia.

Men ifølge analysene som ble presentert i Washington i dag ser utviklingen ut til å være snudd.

I 2018 var tapet av urskog ifølge analysen 40% lavere enn gjennomsnittet for årene 2002-2016. Ifølge foreløpige beregninger kan dette ha bidratt til at CO2-utslippene i Indonesia var 100 millioner tonn lavere i fjor enn i årene før 2017.  Reduksjonen tilsvarer to år med norske utslipp.  På svært karbonrik torvmyr er utviklingen enda mer positiv – et fall på hele 80% fra snittet 2002-2016. Ifølge Indonesias offisielle tall var utslippene fra torvmyr på 250 millioner tonn i 2015.

Indonesia har de siste årene innført en rekke strenge reformer for å ta vare på skogen. For første gang siden regnskogsamarbeidet med Indonesia startet skal Norge i år betale landet for reduserte klimagassutslipp fra avskoging i 2017.

-Utviklingen i Indonesia er svært gledelig. Analysen om ble offentliggjort i dag tyder på at den positivet utviklingen fortsetter i 2018 og at det langsiktige reformarbeidet Indonesia gjør virker, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Uberørt skog forsvinner

Resten av verdens uberørte regnskoger opplever fortsatt høy avskoging. Det viser tall fra Global Forest Watch som ble offentliggjort i dag. I fjor forsvant det 36.000 kvadratkilometer med tropisk urskog, et område på størrelse med Belgia. 

 

-Dette er fortsatt katastrofale tall og utviklingen må snus. Urskogene i regnskogen er verdens lunger, verdens genbank, og verdens vanntårn. Når skogen blir borte, blir det mindre regn, færre arter og en varmere planet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Helt nye analyser

Global Forest Watch er en gratis og uavhengig tjeneste som viser utviklingen i skoger over hele verden. Tjenesten er i stor grad finansiert med bidrag fra Norge og er bygget opp i samarbeid med bl.a. Google og University of Maryland i USA.

Takket være helt nye metoder og analyser presenteres det i år for første gang en oversikt over tilstanden i verdens tropiske urskoger – det som gjerne kalles primærskog. Dette er opprinnelig skog som ikke er berørt av menneskelig aktivitet og som er svært viktig for både klima og artsmangfold på kloden. 

Datamaterialet bak analysen ble gjort fritt tilgjengelig i dag.  Forskere og myndigheter i mange land vil i tiden som kommer bearbeide og analysere tallene nærmere.

 -Urskogene er enestående økosystemer. Trærne kan være over tusen år gamle. Skogene har et uerstattelig mangfold av både dyr- og plantearter, og ikke minst: De lagrer mye mer karbon enn andre skoger. Skal vi unngå farlige globale klimaendringer er vi helt avhengige av å ta vare på urskogene, sier Ola Elvestuen.

Under voldsomt press

Satellittanalysene viser at også på verdensbasis gikk den tropiske avskogingen i 2018 ned sammenlignet med kriseårene 2016 og 2017. Det skjedde også i Brasil som er verdens største regnskogland. Likevel konkluderer forskerne med at 2018 var det tredje verste året for verdens tropiske urskoger siden 2002, og i Brasil siden 2006. Avskogingen i tropene var svært høy i og 2016 og 2017 fordi naturfenomenet El Ninõ førte til ekstrem tørke med påfølgende skogbranner. De herjet både lengre og mer intenst enn vanlig. Den nye analysen fra University of Maryland viser at de verste kriseårene er over for denne gang, men at urskogene fortsatt er under et voldsomt press til tross for ambisiøse løfter fra en rekke stater og selskaper. El Niño-effekten forventes dessuten å komme tilbake i 2019.

Haster med mer innsats

Norge har i mange år gått i spissen globalt med kunnskap og finansiering for å prøve å redusere avskogingen. Norske bidrag har gjort det mulig å gjennomføre analysene som blir lagt frem i dag. En av klima- og skoginitiativets hovedstrategier er en langsiktig satsing på økt åpenhet og innsikt i hva, og hvem, som driver avskoging. Arbeidet til faktabaserte satsinger som Global Forest Watch holder selskaper og politikere ansvarlige.

- Analysene gir alle et uavhengig innblikk i tilstanden for verdens skoger.  Nå haster det med at flere land og globalt næringsliv sammen gjør en større innsats for å redusere avskogingen, sier Ola Elvestuen.