Verner 29 viktige skogområder
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 21.06.2019
Regjeringen verner i dag 29 skogområder i elleve fylker. Et stort antall truede arter lever i områdene. Vernevedtaket er et nytt skritt mot målet om vern av 10 prosent av skogarealet
– Skogvern er et svært viktig tiltak for å bevare norsk naturmangfold. Mer enn 1100 truede arter, og en rekke truede naturtyper, finnes i skogen. Hundrevis av insektarter, sopparter og enkelte fugler er avhengige av død ved og gammel skog. Det er derfor viktig at vi verner de viktigste skogarealene, slik at vi bidrar til å bedre situasjonen for truede arter og naturtyper, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Regjeringens vernevedtak omfatter totalt omlag 90 km2 nytt verneareal med ca 48 km2 produktiv skog.
Satsingen på skogvern er mer enn doblet fra forrige regjeringsperiode. Siden 2013 er det til sammen blitt bevilget nær 2,4 milliarder kroner til skogvern.
Stor interesse for frivillig skogvern
Samarbeidet om frivillig vern av privateid skog startet i 2003 og har blitt en suksess. Til nå er om lag 550 skogområder blitt vernet i dette samarbeidet mellom miljømyndighetene og skogeierorganisasjonene. I det nye vernevedtaket inngår i all hovedsak privateid skog, mens to områder eies av Statskog SF. Interessen for frivillig vern av privateid skog er stor, og det er planlagt omfattende skogvern også kommende høst og de neste årene.
– Jeg er godt fornøyd med at mange skogeiere tilbyr frivillig vern. Jeg vil også berømme den innsatsen skogeiernes organisasjoner gjør for å få fram tilbud om vern av de viktigste skogarealene. Uten innsatsen fra skogeierne og deres organisasjoner hadde det ikke vært mulig å få til så mye skogvern som vi nå klarer, sier statsråd Elvestuen.
Stortinget vedtok i 2016 et mål om vern av 10 prosent av skogarealet i Norge. Til nå er det vernet om lag 3,7 prosent av den produktive skogen i landet og om lag 4,9 prosent av det samlede skogarealet.
Nasjonale og internasjonale mål
I tillegg til å bidra til målet om 10 prosent skogvern, vil vernevedtaket også bidra til å oppnå følgende to nasjonal mål for naturmangfold:
• Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares
• Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truende arter og naturtyper skal bedres.
Vernevedtaket vil også bidra til å oppfylle internasjonale mål, blant annet målet i FN-konvensjonen om vern og bevaring av områder som er viktige for biologisk mangfold.
Hva er frivillig skogvern
Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og skogarealer som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. Miljømyndighetene vurderer om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes, og deretter forhandles det frem en avtale om frivillig vern mellom skogeier og staten. Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og vil derfor få erstatning for tapet av fremtidige inntekter knyttet til skogbruk i området.
Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettighetene i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet kan han/hun trekke seg underveis i verneprosessen.
Disse områdene ble vernet i dag:
- Kvist naturreservat i Balestrand kommune, Sogn og Fjordane
- Flostranda naturreservat (utvidelse) i Stryn kommune, Sogn og Fjordane
- Vedvika naturreservat i Vindafjord kommune, Rogaland fylke
- Svingervann naturreservat (utvidelse) i Kristiansand kommune, Vest-Agder
- Badstudalen naturreservat (utvidelse) i Lillesand kommune, Aust-Agder
- Bjorvannsheia naturreservat (utvidelse) i Birkenes kommune, Aust-Agder
- Knudansheia naturreservat i Iveland kommune, Aust-Agder
- Underforlii naturreservat i Bygland kommune, Aust-Agder
- Demningane og Gravtjernåsen naturreservat (utvidelse) i Porsgrunn kommune, Telemark
- Måna naturreservat i Drangedal kommune, Telemark
- Skirvedalen naturreservat (utvidelse) i Tinn og Rollag kommuner, Telemark og Buskerud
- Finnemarka naturreservat (utvidelse) i Lier og Modum kommuner, Buskerud
- Sagåsen naturreservat i Sarpsborg kommune, Østfold
- Nekfallet naturreservat i Rendalen kommune, Hedmark
- Gålaskarven naturreservat i Stor-Elvdal kommune, Hedmark
- Gitvola og Nordre Kletten naturreservat i Åmot kommune, Hedmark
- Kildeøyene naturreservat i Åmot kommune, Hedmark
- Turtroa naturreservat i Åmot kommune, Hedmark
- Nordhuehøgda naturreservat i Elverum kommune, Hedmark
- Skuta naturreservat i Nord-Odal kommune, Hedmark
- Brenninga naturreservat i Åsnes kommune, Hedmark
- Sigridbrenna naturreservat i Åsnes kommune, Hedmark
- Islandselve naturreservat i Sør-Aurdal kommune, Oppland
- Kvennskora naturreservat i Meråker kommune, Trøndelag
- Finntjønndalen naturreservat i Grong kommune, Trøndelag
- Øystre Slidreåne naturreservat i Vestre Slidre og Øystre Slidre kommuner, Oppland
- Hestgjuvnatten naturreservat i Flå kommuner, Buskerud
- Gardefjellet naturreservat i Bygland kommune, Aust -Agder
- Røverkollen naturreservat (utvidelse) i Oslo kommune, Oslo
Områdene Sagåsen og Finntjønndalen eies av Statskog SF. Øvrige områder inngår i arbeidet med frivillig vern av privateid skog.
Vedtaket omfatter også:
1. Endringer av verneforskriften for Bjønnknuten naturreservat i Drangedal og Kragerø kommuner.
2. Oppheving av Prestøy naturreservat i Askvoll kommune, samt oppretting av Lauvholmen naturreservat på en del av tidligere Prestøy naturreservat.
3. Oppheving av verneforskriftene for to naturminner i Asker kommune.