Sivilt samfunn spiller nøkkelrolle i kampen om regnskogen

– Støtten til sivilt samfunn gir viktige resultater for Norges regnskogssatsing. Sivilt samfunn styrker urfolk og lokalsamfunns rettigheter og skogområder, holder selskaper ansvarlige for avskoging i råvareproduksjon, bekjemper skogkriminalitet og hjelper myndigheter med å bekjempe avskogingen, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). 

I dag, mandag 28. juni 2021, annonserer regjeringen en fortsatt storstilt støtte til internasjonalt sivilsamfunn. 39 organisasjoner vil motta til sammen 1, 835 milliarder kroner over de neste fem årene, fra 2021 til 2025, i arbeidet med å redusere avskoging og skogforringelse i verdens tropiske skoger.

Norges internasjonale klima- og skoginitiativ har som mål å bidra til å bremse og på sikt reversere avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Sivilsamfunn er avgjørende for at dette målet skal nås.

- Urfolks kamp er vår kamp

Den største andelen av tildelingen til sivilsamfunn, nærmere 640 millioner norske kroner, går til å støtte urfolk og andre skogavhengige lokalsamfunn. Dette er i tråd med Klima- og skoginitiativets strategi om å støtte disse gruppene.

- Å styrke urfolks rettigheter er en av de mest effektive måtene å beskytte regnskog. Urfolk og andre forkjempere for miljø og menneskerettigheter risikerer dessuten livene sine i kampen mot avskoging, så å støtte disse gruppene er også et spørsmål om sosial rettferdighet og menneskerettigheter. Deres kamp bør være vår kamp, sier Rotevatn.

- Vi må påvirke de store pengene

Ett av målene til Klima- og skoginitiativet er å redusere presset på tropiske skoger fra global handel med råvarer som soya, storfekjøtt, palmeolje, trevirke, gummi, kakao og kaffe. Gjennom nye prosjekter til sivilt samfunn styrkes dette arbeidet. Både gjennom å legge til rette for avskogingsfri produksjon, holde selskaper ansvarlige, og gjøre bedre data om selskapers avskogingsrisiko tilgjengelig for investorer.

- Det har vært et poeng å målrette innsatsen mot globale finansmarkeder, og internasjonale investorer og selskaper i kategorien forsyningskjeder. For å snu avskogingstrenden må vi påvirke de store pengene og gjøre det økonomisk ulønnsomt å hugge ned skogen, sier Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad.

Norad – Norges direktorat for utviklingssamarbeid – vil forvalte de fleste av de 39 nye avtalene med sivilsamfunnsorganisasjoner. Norad har stått for søknadsprosessen i samarbeid med Klima- og miljødepartementet. Norad mottok hele 358 søknader fra hele verden før søknadsfristen i mai i 2020.

- Norad mottok enormt mange gode søknader fra relevante organisasjoner med god kompetanse. Fokuset er i denne omgang på å styrke nasjonale aktørers kapasitet i arbeidet for skogbevaring. Lokal kompetanse gir globale resultater. Vi er særlig fornøyde med at så mange nasjonale aktører kvalifiserer for støtte og ser en betydelig heving av kvaliteten på søknadene, sier Solhjell.

  
Arbeid mot skogkriminalitet 

To andre viktige satsingsområder for klima- og skoginitiativet, og som derfor ble prioritert i utlysningen, handlet om å redusere skogkriminalitet og øke oppslutning til det globale samarbeidet om å redusere utslipp fra tropisk skog (REDD+).

Ulovlig hogst og ulovlig handel med tropisk tømmer er en stor og internasjonal utfordring. Bak står ofte store, transnasjonale nettverk som er involvert i korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelse. Nettverkene undergraver hele økonomiske systemer og bryter urfolks og lokalsamfunns rettigheter.  

Åpenhet og offentlig tilgang til informasjon om for eksempel konsesjoner, eierskap og eiendomsbesittelse og finansstrømmer er avgjørende for å avdekke og stoppe denne formen for kriminalitet. Sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i å eksponere og rapportere om tilfeller av korrupsjon og andre ulovligheter i skogsektoren.

 

Om søknadene

Det er fjerde gangen Norges klima- og skoginitiativet utlyser en slik flerårig støtteordning til sivilsamfunn. Det var svært gode søkere, og det er først og fremst begrensning i tilgjengelige penger som gjør at ikke flere får støtte. Noen av tilskuddsmottakerne har fått støtte tidligere, men det er ingen automatikk i at prosjekter videreføres fra en utlysning til en annen.

Årets tildeling viser en økning i støtte til nasjonale organisasjoner, særlig i Brasil. Videre er innsatsen på det afrikanske kontinentet styrket, med særlig fokus på Kongobassenget. Det har vært viktig å sikre en helhetlig og strategisk portefølje, både når det gjelder både geografi og tematisk fokus.

Dette er de 39 organisasjonene Norad inngår avtale med:    

 

Tema 1. Urfolks og skogavhengige befolkningers rettigheter:
Organisasjon, geografisk område
AMAN, Indonesia
Comissão Pró-Índio do Acre, Brasil
EcoCiencia Det norske Menneskrettighetsfondet, Colombia(Ecuador)
Fundacion Peruana Conservacion Naturaleza, Peru
IBC / RAISG (Peru/regionalt)
ISPN, Brasil
Regnskogsfondet, globalt
Rainforest Foundation UK, DRK/CAR
Rainforest Foundation US, Guyana
Samdhana, Indonesia
Utviklingsfondet, Etiopia
WRI, Indonesia
Tema 2. Avskogingsfrie forsyningskjeder og finansmarkeder
Ceres, globalt
	CDP, globalt
Client Earth, globalt
	Conservation International, Guyana
Fern, globalt
Global Canopy, globalt
National Wildlife Federatio, Brasil
Rainforest A. – Afi, globalt
Stockholm Environment Institute – TRASE, globalt
Tema 3. Redusert skogkriminalitet og forbedret monitorering:
Amazon Conservation (ACA), Peru
Amazon Institute of People and the Environment (IMAZON), Brasil
Environmental Investigation Agency (EIA), globalt
Forest Trends, Mekong
Foundation for Conservation and Sustainable Development (FCDS), Colombia
TRAFFIC International, global
World Resources Institute (WRI), global
Yayasan Wahana Lingkungan Hidup Indonesia (WALHI), Indonesia
Tema 4. Økte ambisjoner for redusert avskoging:
Amigos da Terra – Amazônia, Brasil
BBC Media Action, Indonesia
Caritas, DRK og Colombia
Fundação Brasileira, Brasil
IPAM, Brasil
Kirkens Nødhjelp, Etiopia
Mongabay, global
Transport and Environment, globalt, Brasil, Indonesia
Wildlife Conservation Society, Indonesia og DRK
WWF Norge, global