Rapport fra Teknisk beregningsutvalg for klima 2021
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 30.06.2021
Den tredje rapporten fra teknisk beregningsutvalg for klima vurderer makromodeller brukt for analyser på klimaområdet og metoder for å beregne klimaeffekt av statsbudsjettet.
Teknisk beregningsutvalg for klima har i oppdrag å foreslå metoder for å beregne klimaeffekt av statsbudsjettet, gi råd om hvordan eksisterende metoder for tiltaks- og virkemiddelanalyser på klimaområdet kan forbedres og peke på områder der det vurderes å være særlig behov for kunnskapsutvikling innenfor tiltaks- og virkemiddelanalyser. Utvalget ble oppnevnt 15.juni 2018 for en periode på to år. I 2020 ble det besluttet å videreføre utvalget for perioden 23. juni 2020 til 23. juni 2023. Samtidig ble mandatet noe justert og sammensetningen av utvalget endret.
Utvalget har tidligere levert to rapporter. Utvalgets første rapport ble levert i juni 2019 og tar for seg fem hovedområder: utslippsregnskap, utslippsframskrivinger, tiltaksanalyser, virkemiddelanalyser og klimaeffekten av statsbudsjettet. Hovedvekt ble lagt på vurderinger av metode for tiltaksanalyser. I sin andre rapport vurderte utvalget partielle modeller og økonometriske metoder for virkemiddelanalyser. I tillegg ble det vurdert ulike tilnærminger til hvordan bevilgninger på statsbudsjettet kan kategoriseres, som et første skritt i arbeidet med å foreslå metoder for å anslå virkninger på klimagassutslipp av endringer i statsbudsjettet.
Den tredje årlige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for klima oppsummerer aktivitetene og rådene fra utvalgets tredje periode (juni 2020 til juni 2021). I denne perioden har utvalget vurdert makroøkonomiske modeller brukt for analyser på klimaområdet. En egen rapport om dette publiseres tidlig høst 2021. Et sammendrag er gjengitt i denne årsrapporten. Utvalget har også videreført arbeidet med metoder for beregninger av klimaeffekt av statsbudsjettet. I tillegg har utvalget etablert kontakt med relevante modellmiljøer i Sverige, Danmark og Finland og fått oversikt over makromodellene som brukes til analyse på klimaområdet i disse landene.