Statsrådenes innlegg: Pressekonferanse om CO₂-fangst og -lagring

English version
Version française (pdf)
Deutsche version (pdf)

OLJE - OG ENERGIMINISTER TINA BRU 

I år er det 100 år siden langskipet Kvalsundskipet ble funnet på Kvalsund i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Kvalsundskipet er datert tilbake til om lag år 690.

I dag skal et nytt langskip sjøsettes. Regjeringen legger i dag frem en stortingsmelding hvor vi anbefaler å igangsette det norske prosjektet for fangst og lagring av CO₂. Vi har valgt å kalle det "Langskip".

Vikingenes langskip var den ypperste av sin tids skipsteknologi og et resultat av innovasjon og hardt arbeid. Vårt langskip er også resultat av ny teknologi og hardt arbeid av industri og myndigheter.

Dette er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne.

I hele Norge er det industri og virksomheter som skaper arbeidsplasser og velferd, men som også slipper ut CO₂ som bidrar til klimaendringene. Derfor har mange vært opptatt av å finne ut hvordan man kan fange og lagre CO₂.

Arbeid med fangst og lagring av CO₂ har vært prioritert i klimapolitikken fra flere regjeringer. Siden 2013 har regjeringen arbeidet med å realisere ambisjonen om å fange, transportere og lagre CO₂ i Norge.

Mye godt arbeid er blitt gjort. Et stort antall timer er lagt ned for å utvikle teknologi, kvalitetssikre og vurdere kostnader. Det har vært en målrettet innsats fra både industri og myndigheter gjennom mange år. Vi har vært opptatt av å bygge stein på stein og få fram et godt beslutningsgrunnlag.

Vi legger nå frem et omfattende, gjennomarbeidet og kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for Stortinget. Vi har vurdert å fange CO₂ ved to ulike virksomheter. Regjeringen foreslår at Langskip i første omgang gjennomføres med Norcem, som produserer sement i Brevik, som første fangstprosjekt.

For at Langskip skal lykkes, er vi avhengige av at også andre tar teknologien i bruk. Fangst og lagring av CO₂ i Norge er bare vellykket dersom også andre land og industrier følger etter.  

Det er et selvstendig poeng at også andre må investere. For å gå i gang med å fange CO₂ ved den andre virksomheten, Fortum Oslo Varme, stiller vi derfor som forutsetning at de finner tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Får de det, vil regjeringen gå videre med støtte også til dette prosjektet.

Northern Lights, som er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total, får støtte til å bygge en løsning for transport og lagring av CO₂.

Jeg vet at det er bred støtte i Stortinget for å få på plass CO₂-fangst og lagring, det er svært viktig. Langskip er et stort prosjekt for Norge, og vi håper at det skal bli et viktig prosjekt for å kutte klimagassutslippene globalt og sikre industriarbeidsplasser i framtida.

Det skal finansieres over flere år, først med investeringsstøtte, deretter støtte til drift. Det er viktig at et bredest mulig stortingsflertall slutter opp om prosjektet, og jeg ser frem til å samarbeide med Stortinget om denne saken.

Om prosjektet

Langskip består av tre deler som samlet utgjør det statsstøttede prosjektet; fange, transportere og lagre CO₂.

Norcem skal fange CO₂ fra sin sementfabrikk i Brevik.

Sementproduksjonen står for om lag 7 prosent av de globale CO₂-utslippene. To tredjedeler av dette kommer som et resultat av prosessen med å omdanne kalkstein til sement. Det finnes ikke i dag noen annen måte å redusere disse utslippene på enn ved å fange og lagre CO₂.

Om lag 400.000 tonn CO₂ vil hvert år fanges fra røykgassen ved Norcem. Fanget CO₂ vil bli gjort flytende og mellomlagra ved Grenland havn.
Fra Brevik vil CO₂ bli fraktet med skip til en ny mottaksterminal i Øygarden kommune i Hordaland. Herfra vil CO₂ bli pumpet via rør og injisert i en geologisk formasjon i Nordsjøen om lag 2 600 meter under havbunnen, for permanent lagring.

Transport- og lagringsdelen av prosjektet har fått navnet Northern Lights.

Fortum Oslo Varme

For at Langskip skal bli en suksess, er vi avhengige av at det kommer flere prosjekter for fangst og lagring av CO₂ i Europa, og at flere aktører bidrar til finansieringen.

Regjeringen legger derfor til rette for at også Fortum Oslo Varme kan bli en del av Langskip.

Utslipp fra avfallshåndtering utgjør om lag 5 prosent av de globale klimagassutslippene.
Fortum Oslo Varme vil fange CO₂ fra avfallsanlegget i Oslo. Om lag 400.000 tonn CO₂ vil fanges hvert år, transporteres til Oslo havn og videre med skip til Northern Lights.

Regjeringen er innstilt på å stille opp med 3 milliarder kroner til Fortum Oslo Varme, hvorav 2 milliarder til investeringer og 1 milliard til drift. Men først må forutsetningene om annen finansiering være oppfylt.

Kapasitetsutnyttelse

Vårt mål er at Langskip skal være relevant for andre, og vi vil oppnå effekten vi ønsker oss gjennom at teknologien blir spredd og brukt av andre prosjekter.

Langskip legger til rette for dette ved at det bygges ut en fleksibel transport- og lagerløsning med betydelig kapasitet for å lagre CO₂.

Northern Lights er planlagt utbygd i to faser. Den første fasen er en del av Langskip-prosjektet og har en anslått kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ per år over en driftsperiode på 25 år. En mulig andre fase er planlagt med en anslått kapasitet på 5 millioner tonn CO₂ per år.

Av dette vil utslippene som fanges og lagres fra Norcem utgjøre mindre enn 10 prosent.

Også når utslippene fra Fortum Oslo Varme inkluderes, vil den gjenstående kapasiteten for prosjekter som kommer etter være betydelig.

Denne kapasiteten ønsker vi at andre prosjekter som ikke finansieres direkte av den norske stat benytter seg av.

Vi har sammen med selskapene utviklet en forretningsmodell som gir Northern Lights svært gode insentiver til å selge kapasitet i lageret. Det er et godt utgangspunkt for at prosjektet skal vokse, og vi ser allerede gode resultater av dette arbeidet.

Northern Lights har kontakt med mange industriselskaper i hele Europa som har utslipp de ønsker hjelp til å håndtere. De vurderer et realistisk potensial foreløpig til å være 48 millioner tonn CO₂ per år fra disse selskapene. Det tilsvarer årlige utslipp fra 12,5 millioner biler.

Kostnader

Langskip er et stort løft for Norge. Det har betydelige oppsider, men innebærer også store kostnader og høy risiko for fellesskapet.

Prosjektet er totalt anslått å koste 25,1 milliarder kroner.

Det har blitt forhandlet med alle selskapene om fordeling av kostnader og risiko mellom staten og industrien. Industrien er forberedt på å stille opp med en god del av kostnadene. Det er veldig bra! Samtidig vil staten måtte dekke mesteparten av kostnadene i dette prosjektet.

Totalt er det anslått at statens kostnader for gjennomføringen av Langskip vil være 16,8 milliarder kroner. Dette inkluderer ti år med drift.

Avslutning

Jeg vil takke alle som har bidratt til å utvikle Langskip som prosjekt så langt.

Norcem, Fortum Oslo Varme, Equinor, Shell og Total har sammen med Gassnova og andre statlige aktører lagt ned en betydelig innsats gjennom mange år. Uten den tilliten selskapene har vist staten og det gode samarbeidet vi har hatt gjennom prosjektutviklingen, hadde jeg ikke kunnet stå her i dag med disse gode nyhetene.

Etter planen vil permanent lagring av CO₂ fra norske fangstprosjekter kunne starte opp i 2024. Da har vi også lagt til rette for at Northern Lights vil kunne lagre CO₂ fra andre kunder og aktører.

Vi ser allerede at Northern Lights har kontakt med aktuelle kunder i Europa og det planlegges og utvikles nye prosjekter både i Nederland, Belgia, Storbritannia, Sverige og Danmark.

Senest på fredag hadde jeg en svært positiv samtale med min svenske kollega, Anders Ygemann, som bekreftet at det er aktuelt å lagre CO₂-utslipp fra svensk industri i Norge og at svenske myndigheter nå ønsker å bruke midler på å utvikle prosjekter i Sverige.

At prosjektet får flere betalende kunder og at teknologien for å fange og lagre CO₂ blir spredd i Europa, er sentrale faktorer for at Langskip skal bli en suksess.

Og med det gir jeg ordet til klima- og miljøministeren.

 

KLIMA- OG MILJØMINISTER SVEINUNG ROTEVATN

I dag legg regjeringa fram ei viktig melding som gir store moglegheiter for betydelege utsleppsreduksjonar og næringsutvikling.

Ifølge FNs klimapanel og toneangivande fagmiljø er fangst og lagring av CO₂ nødvendig når vi skal redusere globale klimagassutslepp i tråd med Parisavtalen.

Dette er bakgrunnen for regjeringa sitt arbeid med fangst og lagring av CO₂.

Klimaendringar gir tap og skadar som ikkje kan reparerast. Dei utgjer ein stor trussel for verdas evne til å ha reint vatn, nok mat og trygge plassar å bu.

Noreg har satt seg høge klimamål. No i februar var vi eit av dei første landa i verda til å forsterke vårt klimamål for 2030 under Parisavtalen.

Regjeringa arbeider no aktivt for at EU skal auke sitt mål for 2030, og redusere klimagassutsleppa med 55 prosent. Kommisjonen foreslo i forrige veke nettopp det, og vi vil følgje den vidare prosessen i EU tett.

Men skal vi ha moglegheit til å nå klimamålet, må vi utvikle teknologien for å fange og lagre CO₂ raskare.

Langskip er eit eksempel på korleis det er mogleg å kutte utsleppa – men ikkje utviklinga. Det er gjennom lønsame bedrifter som lykkast med å skape ny klimateknologi at vi kan medverke til å kutte utslepp og skape arbeidsplassar.

Dette prosjektet vil redusere klimagassutsleppa i Noreg. Dersom både Norcem og Fortum Oslo Varmes prosjekt blir realiserte, vil det bli fanga og lagra totalt 800.000 tonn CO₂ kvart år. Og kva er eigentleg 800.000 tonn CO₂? Til samanlikning var utsleppa frå innanriks flytrafikk i Noreg før koronapandemien om lag 1,3 millionar tonn per år.

Men ein god klimapolitikk må ikkje berre kutte utsleppa heime, den må også bidra til teknologiutvikling i resten av verda.

Langskip vil bidra til å utvikle CO₂-handtering som eit effektivt klimatiltak. Prosjektet vil demonstrere at CO₂-handtering er trygt og mogeleg, og det vil legge til rette for læring og kostnadsreduksjonar for andre og seinare prosjekt også internasjonalt.

Slik håpar vi at prosjektet vil og kan bidra til å etablere ein infrastruktur som andre prosjekt i Europa kan nyte godt av. Vi håpar det bidreg til at EU vågar å satse meir på denne teknologien.

Langskip vil bidra til at Noreg, Europa og verda kjem nærare å nå klimamåla. For nokre industriar finst det ingen gode alternativ til karbonfangst og -lagring for å få betydelege reduksjonar i klimagassutsleppa. Eit eksempel er sementindustrien som står for om lag 7 prosent av dei globale CO₂-utsleppa. Der treng dei karbonfangst og -lagring.

Fornybar energi vil kunne erstatte fossil energi i mange industriprosessar, men på en del utslippskilder har vi ikkje denne moglegheita. Dersom vi ikkje klarar å utvikle CO₂-fangst og -lagring og ta dette i bruk globalt, vil store deler av utsleppa fortsette utan at vi har gode alternativ eller moglegheiter til å fjerne utsleppa.

Eg meiner Noreg har eit svært godt utgangspunkt for å lykkast med det grøne skiftet, utvikle framtidas klimaløysingar og skape nye grøne arbeidsplassar. Vi bygger nå verdas største flytande havvindpark, vi er heilt i front med å elektrifisere bilparken og skaper verdas mest miljøvennlege skipsflåte.

80 låg- og nullutsleppsferger er nå under bygging, og innan 2022 vil meir enn ein tredjedel av bilfergene våre ha elektrisk framdrift. Det kuttar utslepp og bygger industri.

Med Langskip viser Noreg også på dette området at framtidas klimaløysingar kan skapast her og at vi tar leiartrøya i klimapolitikken.

 

BARNE- OG FAMILIEMINISTER KJELL INGOLF ROPSTAD 

Som nevnt av olje- og energiministeren, har det vært bred politisk oppslutning om CO₂-håndtering gjennom lang tid. Flere regjeringer har gjennom mange år bidratt til arbeidet.

Regjeringen har i lang tid forsøkt å støtte opp under og bidra til prosjekter på fangst og lagring av CO₂, for eksempel i Nederland og i Storbritannia, men ennå har ingen av disse prosjektene blitt realisert.

At det nå ligger til rette for at Langskip blir virkelighet, er resultatet av en stegvis og grundig tilnærming. Det har tatt tid, men det har vært helt nødvendig og det har vært verdt det.

Derfor vil jeg si at dagen i dag er en historisk dag for arbeidet med fangst og lagring av CO₂.

Arbeidsplasser

For lite av næringspolitikken har ført til klimakutt, og for lite av klimapolitikken har ført til næringsutvikling. Det vil vi forandre.

På lang sikt vil det med dagens kunnskap være svært krevende å nå klimamålene og opprettholde dagens industri uten at fangst og lagring av CO₂ blir tatt i bruk.

Selv om Langskip først og fremst er et klimaprosjekt som skal gjøre at vi klarer å redusere utslipp av CO₂, vil utbygging og drift av anlegg for fangst og lagring av CO₂ legge til rette for arbeidsplasser og næringsutvikling i Norge.

Det er ventet at Langskip vil gi 1500 - 3000 årsverk i anleggsfasen og om lag 170 arbeidsplasser i driftsfasen.

Men det viktigste er ikke arbeidsplassene i byggefasen av prosjektet, men mulighetene dette gir til framtidig industribygging i Norge uten utslipp av CO₂.

Å få vist at teknologien for å fange CO₂ fungerer er viktig, men at vi nå kan tilby transport og lagring også for forskning, ny industri og nye prosjekter kan skape nye og lønnsomme næringer i framtida.

CO₂-håndtering kan bli et viktig instrument for å omstille norsk industri og norske arbeidsplasser til lavutslippsamfunnet. Regjeringen er opptatt av å bidra til omstillingen, noe vi har vist gjennom støtte til teknologiutvikling ved Hydro Karmøy og havvindprosjektet Hywind Tampen.

Norge har over mer enn 25 år bygd opp et kunnskapsmiljø og en leverandørindustri med stor kompetanse på fangst, transport og lagring av CO₂.

Disse arbeidsplassene finnes over hele landet, fordi norsk prosessindustri og annen industri med CO₂-utslipp finnes over hele landet.
CO₂-håndtering er nødvendig for å nå de globale målene i Parisavtalen. Da vil norsk leverandørindustri stille sterkt i konkurranse om å vinne kontrakter og ta markedsandeler internasjonalt.

Denne effekten blir styrket av at vi er tidlig ute.

Solidaritet

For meg handler dette prosjektet også om internasjonal solidaritet. Det snakkes ofte om at omstilling til lavutslippssamfunnet må være rettferdig. Det betyr at vi skal få til nødvendig omstilling til et lavutslippssamfunn uten at viktige grupper i samfunnet sakker akterut.

I Norge er vi godt rustet for å håndtere omstilling til lavutslippssamfunn, og vi har trygge velferdsordninger som gjelder alle. Slik er det ikke i alle land.

Derfor er det viktig å vise at vi kan få til begge deler: Vi kan redusere klimautslippene samtidig som vi kan legge til rette for at arbeidsplasser fortsatt er trygge. Det er spesielt viktig for industri som i dag ikke har realistiske alternativer til CO₂-håndtering dersom de skal overleve i et lavutslippssamfunn.

Jeg er derfor glad for at vi med dette prosjektet ikke bare gjør vårt for å få ned verdens utslipp, men også gir en håndstrekning til dem som er redde for at nødvendige klimatiltak truer levebrødet deres.

 

STATSMINISTER ERNA SOLBERG 

Ved å realisere dette prosjektet bidrar Norge vesentlig til den internasjonale dugnaden for å utvikle CO₂-håndtering som en tilgjengelig klimaløsning for verdenssamfunnet. Det er den knapt i dag.

Når vi nå har besluttet å gjennomføre dette prosjektet, er det en konsekvens av regjeringens store ambisjoner for klimakutt.

Som Sveinung sa, var vi i februar et av de første landene i verden som forsterket vårt klimamål under Parisavtalen. Vi jobber også for at EU og vi sammen skal kutte 55 prosent innen 2030. Det varslet EU-kommisjonen på onsdag i forrige uke som sitt forslag til EUs forsterkede klimamål under Parisavtalen.

Økte klimamål gjør behovet for å fange og lagre CO₂ større, og vi trenger løsningene tidligere enn vi før har antatt. Men hvis vi er for tidlig ute, øker også risikoen i prosjektet.

Norge går nå foran ved å demonstrere en hel kjede og investere i en infrastruktur for å lagre CO₂ som kan benyttes av industriselskap i Norge og andre land i Europa. Det kan legge grunnlag for flere fangstanlegg senere.

Det hjelper selvsagt ikke å være tidlig ute dersom vi ikke får andre med om bord. Derfor er det helt avgjørende at prosjekter og myndigheter i andre land utnytter mulighetene som ligger i Langskip, og at flest mulig lærer av det vi gjør.

Langskip understreker behovet for og verdien av internasjonalt samarbeid for å utvikle teknologi og redusere utslipp.

Hvis Norcem og også Fortum Oslo Varme blir realisert, vil de fange om lag 400.000 tonn CO₂ i året hver. Northern Lights vurderer at det er sannsynlig at lageret vi nå vil bygge har kapasitet til opp mot 100 millioner tonn CO₂. Over 25 år vil Langskip dermed bare fylle cirka 40 prosent av den lagringskapasiteten vi nå har identifisert.

Oljedirektoratets Lagringsatlas vurderer at norsk sokkel har kapasitet til å lagre omtrent 1,25 milliarder tonn CO₂ effektivt og trygt. Teoretisk lagringskapasitet er opp mot 80 milliarder tonn CO₂. Det tilsvarer 1500 år med norske utslipp.

Dette er også noe av bakgrunnen for at vi stiller krav om større bidrag fra andre, for å stille milliardbeløp tilgjengelig for Fortum Oslo Varme.

For Norge er prosjektet et stort løft, i en tid hvor vi har mindre handlingsrom i budsjettene våre. Det er store kostnader, og staten tar en større risiko enn det som er vanlig.

Men til tross for betydelig risiko, prioriterer vi dette prosjektet fordi vi mener det er en riktig investering i en av fremtidens klimaløsninger.

Det internasjonale energibyrået har beregnet at det vil koste dobbelt så mye å nå klimamålene dersom vi ikke bruker CO₂-håndtering.

Nå forventer og håper vi at andre i Europa følger etter, og at kapasiteten i lageret blir benyttet av andre som er villige til å legge penger på bordet.

Langskipet vi lanserer i dag vil bidra til å binde Europa bedre sammen, og gjøre det mulig for denne verdensdelen å nå klimamålene, samtidig som vi tar vare på verdiskaping og arbeidsplasser.

Industrielle muligheter fremover

Langskip er også et viktig industriprosjekt for Norge.

Prosjektet bygger videre på kompetansen og industrien fra olje- og gassvirksomheten gjennom mer enn 50 år og mer enn 25 års arbeid med CO₂-håndtering.

Prosjektet legger til rette for videreutvikling og omstilling av norsk industri og leverandørindustri.

Med Langskip går Norge foran ved å demonstrere en hel verdikjede. Dette prosjektet vil også styrke forutsetningene for å utvikle hele verdikjeder for eksempel for hydrogen i Norge.

Hydrogen gir spennende muligheter for Norge, både som energinasjon og teknologinasjon. Langskip vil styrke muligheten for at også hydrogen kan bli en viktig næring for landet vårt.

For at hydrogen skal kunne være en lav- eller utslippsfri energikilde, må det produseres med ingen eller svært lave utslipp. Det kan gjøres ved hjelp av ren kraft eller fra naturgass med CO₂-håndtering.

Hydrogen har også en sentral rolle i EUs Green Deal. Det innebærer at EU vil satse tungt på hydrogen når de skal skape nye arbeidsplasser og vekst etter pandemien. Dette gir muligheter også for Norge.

Global handlekraft for klima, som også gir nasjonal konkurransekraft

Klima- og miljøspørsmålene stiller Norge og verdenssamfunnet overfor store utfordringer. Vi må gjennomføre mange tiltak for å avhjelpe problemene.
CO₂-håndtering er et av de tiltakene der Norge har gode forutsetninger for å bidra også globalt. Jeg er derfor svært glad for at det er bred politisk støtte for at Norge skal investere i CO₂-håndtering.
Og jeg tror jo at norsk næringsliv står sterkt rustet til å gripe mulighetene det bringer med seg. Men vi må være klar over at det ligger risiko i dette prosjektet, i form av risiko for at det ikke kommer til å gi de store følgevirkningene andre steder. 

Hvis vi skal ha noen parametre for å si at vi lykkes med dette prosjektet, så er det først og fremst at vi klarer å vise frem at fangst og lagring fungerer i en hel verdikjede. At andre land og flere selskaper tar teknologien i bruk, og det kommer flere fangstanlegg, slik at teknologien modnes og brukes.

Og det tredje suksesskriteriet er at vi skaper arbeidsplasser og utvikler teknologi som styrker norsk verdiskaping.

Hvis vi når disse tre målene, er dette en historisk dag i kampen mot klimagassutslippene og et viktig skritt for å utvikle nye industrielle eventyr for Norge.

Vi legger nå ut på en lang seilas. Dette er et prosjekt med betydelig risiko. Med sjøsettingen av Langskip bidrar vi til å stoppe utslippene, men ikke å stoppe utviklingen.