Kommuneøkonomien under koronakrisen

− Regjeringspartiene gjør det mulig for kommunene å satse på gode barnehager, kunnskap i skolen og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, i tillegg til å håndtere en krevende pandemi, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

I dag legger regjeringen frem et forslag til tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2021 med ytterligere tiltak rettet mot kommunesektoren.

Her er en samlet oversikt over de viktigste bevilgningene til kommunesektoren under koronapandemien:

Tidlig ute med tiltak

Allerede 13. mars, dagen etter Norge stengte ned, foreslo regjeringen å bevilge mer penger til kommunene for å dekke ekstrautgifter i forbindelse med utbruddet.

Hittil i år har kommunesektoren fått over 17,7 milliarder kroner i ekstra overføringer og tiltak under koronapandemien.

Kommunene og fylkeskommunene har blant annet fått 11,5 milliarder kroner som kompensasjon for virusutbruddet. Pengene skal blant annet dekke kommunenes manglende inntekter fra foreldrebetaling for barnehage og skolefritidsordning, nedgang i passasjerer i kollektivtrafikken og utgifter til renhold og smittevern.

I tillegg har regjeringen gitt bevilgninger til aktivitetsfremmende tiltak. Blant annet har kommunene fått 2,5 milliarder kroner i vedlikeholds- og rehabiliteringstilskudd for å få hjulene i gang etter krisen.

• Her finner du oversikt over gjeldende nasjonale tiltak

Skjønnsmidler til kommunene som er hardest rammet

Regjeringen er opptatt av at kommunene som er hardest rammet, også skal få mest hjelp. Arbeidsgruppens rapport tydet på godt samsvar i makro mellom kompensasjonen som er gitt og sektorens samlede utgifter. Situasjonen i de ulike kommunene varierer likevel mye, både på grunn av smittesituasjonen og andre forhold, bl.a. å kunne følge opp TISK-strategien ved større utbrudd.

Siden pandemien startet er det derfor bevilget i alt 1,3 milliarder kroner over skjønnsmidlene som skal fordeles av fylkesmennene. Før jul gjenstår det å fordele nesten 900 millioner kroner til kommuner som har hatt særskilt store ekstrautgifter knyttet til koronakrisen.

Regjeringen vil vurdere ytterligere skjønnsmidler til kommunene i nysalderingen av 2020-budsjettet senere i november. Disse vil være basert på fylkesmennenes kartlegging av hvilke kommuner som har hatt spesielt store kostnader som følge av koronakrisen.

• Les også: Ber fylkesmennene følge opp kommunene under koronakrisen

Godt samsvar

Det har vært vanskelig å få god oversikt over hva pandemien koster kommunene. Regjeringen har derfor etablert en arbeidsgruppe sammen med KS, som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Arbeidsgruppen skal jobbe frem til august 2021.

Arbeidsgruppen leverte første delrapport 16. oktober. De anslår at de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren er 8,8 milliarder kroner. Anslaget omfatter merutgifter, mindreinntekter og tapte skatteinntekter. Gruppen har også tatt hensyn til innsparinger som følge av lavere lønns- og prisvekst og redusert arbeidsgiveravgift.

− Staten og KS er enige om at det er godt samsvar mellom kompensasjonen fra staten og kommunesektorens samlede utgifter under koronakrisen. Samtidig vet vi at mye er usikkert, og at noen kommuner har hatt høyere utgifter enn andre. Fremover må vi derfor målrette innsatsen mot kommunene med de største utfordringene, sier Astrup.

7,3 milliarder kroner mer i 2021

Da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, sa regjeringen at det ville komme et tilleggsnummer senere, det vil si et ekstra kapittel til statsbudsjettet.

I tilleggsnummeret foreslår regjeringen at kommunesektoren får 7,3 milliarder kroner ekstra i 2021. Kommunene får 6,2 milliarder kroner. 4,4 milliarder skal gis som økt innbyggertilskudd, mens 1,5 milliarder kroner skal fordeles som skjønnsmidler.

I tillegg får kommunene 321 millioner kroner over rammetilskuddet til stillinger knyttet til kontroll med etterlevelse av reglene for arrangementer, serveringssteder og arbeidstakere.

Regjeringen foreslår også at fylkeskommunene får 950 millioner kroner i økt skjønnstilskudd for å dekke tapte billettinntekter i kollektivtrafikken, reduserte brukerbetalinger i tannhelsetjenesten og merutgifter i videregående opplæring.

Regjeringen foreslår i tillegg 100 millioner kroner for at flere kan benytte voksenretten til videregående opplæring.

Basert på arbeidsgruppas beregninger

Bevilgningsforslagene skal dekke merutgifter og mindreinntekter knyttet til koronapandemien i første halvår i 2021. Forslaget er basert på arbeidsgruppens beregninger.

Men det er grunn til å tro at kommunenes utgifter til arbeidet med smittesporing og testing vil bli høyere første halvår 2021 enn i høst da arbeidsgruppen laget sin rapport.

Derfor foreslår regjeringen at kommunene får 1,4 milliarder kroner mer enn det arbeidsgruppens beregninger tilsier. Det er også begrunnet med at regjeringen er opptatt av at tjenestetilbudet til sårbare grupper og barn ikke nedprioriteres selv om koronahåndteringen krever ekstra ressurser.

Tilleggsbevilgningen kommer i tillegg til forslaget på 1,25 milliarder kroner til fylkeskommunene for tapte billettinntekter, og 100 millioner kroner til habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Disse forslagene ble lagt frem i regjeringens forslag til statsbudsjett tidligere i oktober.

Samlet får kommunesektoren dermed rundt 8,6 milliarder kroner som kompensasjon for koronautbruddet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.