Foreslår unntaksbestemmelse til bruk i ekstraordinære situasjoner

Denne høsten har det vært en historisk stor tilstrømning av asylsøkere til Norge. Som følge av dette er mottaksapparatet i en svært kritisk situasjon.

- Selv om vi nå opplever at antallet asylsøkere har gått ned, vet vi ikke om dette vil holde seg. Vi må være forberedt på at situasjonen endrer seg og vi må forholde oss til at det fortsatt er behov for å etablere flere nøkterne, men forsvarlige asylmottak, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

UDI har i dag til sammen cirka 16500 akuttplasser. Avtaler for cirka 13000 av disse plassene går ut i løpet av desember og januar. Dette er akuttplasser på blant annet hoteller som er kostbare løsninger for samfunnet.

- Kommunene viser stor vilje til å ta ansvar, men UDI klarer likevel ikke å skaffe nok innkvarteringsplasser innenfor ordinære prosesser. En av utfordringene er plan- og bygningsloven, som ikke er utformet med tanke på akutte situasjoner, sier Sanner.

Den foreslåtte beredskapsbestemmelsen vil også kunne brukes i andre kriser, katastrofer eller ekstraordinære situasjoner i fredstid der det oppstår et akutt behov for å ta i bruk eksisterende byggverk for innkvartering av mennesker.

En krise eller ekstraordinær situasjon kan for eksempel være:

• naturkatastrofe eller ulykker av nasjonal karakter
• humanitære katastrofer
• massetilstrømning av asylsøkere

Det er overlatt til Kongen å avgjøre om en slik situasjon foreligger. Først da vil det være mulig for Kommunal- og moderniseringsdepartementet å bruke beredskapsbestemmelsen.

Danmark har allerede vedtatt og Sverige arbeider med å få på plass en tilsvarende bestemmelse.

I dagens ekstraordinære situasjon vil de foreslåtte endringene bety at departementet kan fatte beslutninger i enkeltsaker om midlertidig plassering av nye byggverk eller bruksendring av eksisterende byggverk til asylmottak eller omsorgssentre uten at bestemmelser i plan- og bygningsloven er fulgt.

Kommunene sitter med betydelig kompetanse som staten er avhengig av i ekstraordinære situasjoner. Så langt det er praktisk mulig i en akutt situasjon, skal derfor kommunen tas med på råd før det fattes beslutning i en enkeltsak. Det er et ufravikelig minstekrav at kommunen er informert før eventuelle midlertidige tiltak iverksettes.

Krav som ivaretar hensynet til personers liv og helse, for eksempel brannsikkerhet, står fast. Dette vil være mulig å gi unntak fra krav om sprinklingsanlegg, forutsatt at bygget har brannalarmanlegg, rømningsveier og døgnkontinuerlig brannvakthold.

Endringene foreslås tidsbegrenset til å gjelde for to år, frem til 1. februar 2018.

• Informasjon om den foreslåtte unntaksbestemmelsen i plan- og bygningsloven - Prop. 43 L om endringer i plan- og bygningsloven (pdf)
• Endringer i plan- og bygningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) (Prop. 43 L (2015–2016))