Staten skal lære av IKT-suksesser

Mange IKT-prosjekter overholder ikke budsjetter og tidsrammer og løser ikke de problemene de skal. Ett av fem IKT-prosjekter blir i dag dobbelt så dyrt som budsjettert. I gjennomsnitt leverer IKT-prosjekter ca. 30 prosent mindre nytte enn planlagt og 10 prosent leverer ingen nytte i det hele tatt, viser en oppsummering av forskning i ny rapport.

- IKT skal sørge for at ansatte i staten kan jobbe enklere og mer effektivt og at innbyggerne og næringsliv får gode og enkle tjenester. Vi må unngå de store feilinvesteringene og budsjettoverskridelsene og sørge for at prosjektene gir god kvalitet og effektivitet. Digitaliseringsrådet skal bidra til dette, sier Sanner.

Rådet skal gjennomgå beslutningsgrunnlag og styringsdokumenter for planlagte IKT-prosjekter som koster mellom 10 og 750 millioner kroner. Rådet skal bestå av erfarne prosjektledere fra privat og offentlig sektor samt statlige IKT-direktører og virksomhetsledere. Medlemmene oppnevnes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rådet skal behandle sakene innen maksimalt tre uker, slik at vi holder kostnadene lave og unngår unødig forlengelse av prosjektgjennomføringen.

Difi vil være sekretariat for prosjektrådet. Det er frivillig for statlige virksomheter å bruke rådet.

Hvert år gjennomføres det flere titalls statlige IKT-prosjekter som vil kunne benytte seg av rådet. Prosjekter som er større enn 750 millioner kroner faller inn under Finansdepartementets kvalitetsikringsordning for store statlige prosjekter (KS-ordningen). I følge statsregnskapet for 2014 investerte staten 2,9 milliarder kroner i IKT-utvikling.

Rapporten "Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter" er utarbeidet av Simula og Scienta på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Les også:

• Suksess og fiasko i offentlige IKT- prosjekter
• Ønsker mindre IKT-prosjekter