Stortinget har vedtatt enklere regler for raskere og billigere boligbygging

Lovendringer som skal effektivisere planprosessen

• Kommunene skal ikke bruke tid på urealistiske planinitiativ som uansett ikke vil bli vedtatt. Kommunen skal derfor kunne stoppe private planinitiativ tidligere enn i dag. Beslutningen om å stoppe et planinitiativ må begrunnes skriftlig, og utbygger kan kreve at det skal forelegges kommunestyret til endelig avgjørelse.
• Det legges opp til en mer forpliktende dialog mellom kommunen og utbygger i oppstartfasen. Referatet fra det obligatoriske oppstartmøtet skal legge grunnlaget for en forutsigbar og omforent planprosess, med mål på fremdrift, dokumentasjon og utforming av planen. Dette skal hindre omkamper og forsinkelser. Hvis det er uenighet i oppstartmøtet, kan utbygger kreve at politikerne får saken til vurdering. Dermed vil partene allerede i oppstartsfasen få nødvendige politiske tilbakemeldinger.
• Konsulentforetak som utarbeider private reguleringsforslag skal kunne søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning. Ordningen skal gjøre det enkelt for dem som lager planforslag å dokumentere sine faglige kvalifikasjoner og enklere for en oppdragsgiver å velge en seriøs aktør. Strengere krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner vil gjøre at kommunene får planforslag av bedre kvalitet enn i dag, noe som sparer tid og ekstraarbeid for alle parter.

Lovendringer som bidrar til forenklinger i regelverket

• Større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Dette innebærer bl.a. at større justeringer i en reguleringsplan skal kunne vedtas av et politisk utvalg i kommunen etter delegert myndighet fra kommunestyret. Det kan f.eks. være å omregulere et areal til ny bruk eller øke etasjeantallet for å bedre utnyttingen av en tomt.
  Kommunen skal også i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurderingen av hvor mye saksbehandling (varsling mv.) som er nødvendig for å gjennomføre endringer. Dette vil redusere omfanget av ressurskrevende dispensasjonsbehandling til fordel for en mer forutsigbar langsiktig arealavklaring gjennom bruk av arealplaner.
  Fagmyndigheter, naboer, festere og andre berørte, som f.eks. lokale vel, miljøorganisasjoner og andre interessegrupper, skal gis anledning til å uttale seg om endringsforslaget. Stortinget vedtok at de nye reglene ikke skal gjelde for omregulering av viktige natur- eller friluftsområder. Slike saker skal kommunestyret selv alltid behandle.
• Kommunen skal kunne oppheve eldre planer som ikke er i samsvar med overordnet plan uten å måtte følge kravene til full planbehandling som i dag. Varslingen kan begrenses til eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket. Kommunen vil dermed spare tid og ressurser i sin saksbehandling.
• Dagens krav til sentral godkjenning i departementet av regionale planstrategier er opphevet og det er heller ikke lenger krav om obligatorisk oppdatering (rullering) av regionalt handlingsprogram.
  Bakgrunnen for disse lovvedtakene er erfaringene med den sentrale godkjenningsordningen, og et ønske om å forenkle planprosesser ved overføring av myndighet til regionalt og lokalt nivå. Forslaget må også ses i lys av regjeringens ønske om å styrke det lokale selvstyret.

Andre forslag

• Stortinget har vedtatt endringer i loven som gjør at kommunen må behandle byggesaken på grunnlag av den arealplanen som gjaldt da 12-ukersfristen for byggesaksbehandlingen utløp. For å få virkning, må eventuelt bygge- og deleforbud varsles før utløpet av 12-ukersfristen og deretter være besluttet innen 8 uker etterpå
• Regjeringen forslo flere endringer som skulle forenkle dispensasjonsbestemmelsene og gi økt adgang til å legge vekt på viktige samfunnsmessige hensyn. Disse forlagene ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok en tilføyelse i loven om at det skal legges særlig vekt på jordvernhensyn i dispensasjonssaker.