Et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal

I dag legger regjeringen frem et skisseprosjekt for nytt regjeringskvartal. Det vil gi høyere sikkerhet enn i dag, men området skal likevel bli mer åpent og tilgjengelig for fotgjengere og syklister. Det skal gli inn i bystrukturen, bidra til bylivet og være attraktivt både for publikum og ansatte.

– Det blir et levende, trivelig og bilfritt område. Det nye regjeringskvartalet skal bli en del av hovedstaden som folk vil ha glede av å besøke, enten du bor i Oslo eller er på besøk, sier statsministeren.

• Regjeringskvartalet: nye illustrasjoner

Lavere bygg

I den nye skissen er de nye byggene lavere enn reguleringsplanen tillater. Det totale volumet blir også mindre enn tidligere planlagt. Det ligger fast at alle departementene, unntatt Forsvarsdepartementet, skal samles i det nye kvartalet. Men det planlegges nå for 4700 ansatte, betydelig færre enn 5700 som lå i de opprinnelige planene.

– Etter mange år med vekst i antall ansatte i departementene, ser vi at vår politikk for forenkling og avbyråkratisering har virket. Vi har rett og slett ikke behov for like mange arbeidsplasser i tiden fremover. Vi vil også legge enkelte støttefunksjoner utenfor kvartalet, dermed kan vi justere ned volumet i de nye byggene, sier finansminister Siv Jensen

Regjeringen legger opp til trinnvis og effektiv utbygging.

– For å redusere byggekostnadene legger vi til grunn at utbyggingen skal skje effektivt. Det innebærer at det skal gå tre år fra vi stikker spaden i jorda til de første flytter inn. De nye planene vil gi oss et funksjonelt og effektivt regjeringskvartal, og med 30 prosent lavere arealbruk enn i dag. Det gir oss et mindre massivt regjeringskvartal, og vi sparer betydelige summer av skattebetalernes penger, sier Jensen.

Den trinnvise byggingen gir fleksibilitet til å tilpasse byggene til den faktiske utviklingen i antall ansatte.

Høyblokken først

Det legges opp til å rehabilitere Høyblokken først. Statsministerens kontor og Justis- og beredskapsdepartementet blir dermed blant de første til å flytte tilbake til regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Samtidig skal bygg D bygges mellom Høyblokken og Møllergata 19, her skal Utenriksdepartementet flytte inn. Med byggestart i 2020 skal Høyblokken, D-bygget og Møllergata 19 være klare for innflytting i begynnelsen av 2024.

Et viktig bygg i trinn 1 er A-bygget som sammen med Høyblokken og Finansdepartementet (G-blokken) vil danne rammen om Johan Nygaardsvolds plass. Plassen blir mer åpen, samtidig som de tre byggene viser en historisk linje i utviklingen av regjeringskvartalet fra 1906 og frem til 2020-tallet. Byggetrinn 1 vil også bestå av kjeller, sikringstiltak på Ring 1 og områdesikring.

– I det videre arbeidet vil vi legge vekt på å finne best mulig løsninger for bymiljøet. Det blir viktig å finne gode løsninger for kollektivtransporten i og rundt det nye regjeringskvartalet, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Det nye regjeringskvartalet skal ha gode arbeidsplasser og skape rammer for et godt og fleksibelt arbeidsmiljø for regjeringsapparatet. Det er lagt vekt på å gi rom for ulike arbeidsplassløsninger, der departementene kan velge mellom ulike løsninger.

– Vi holder fast ved at areal per ansatt bør være 23 kvadratmeter. Det er mindre enn i dagens lokaler, men mer enn mange bedrifter legger opp til når de bygger nye kontorlokaler. En økning er uheldig for kostnader, klima og bymiljø, fastslår Mæland.

Miljø blir en viktig del av det store byggeprosjektet, og det nye regjeringskvartalet skal ha fremtidsrettede miljøbygg.

­– Vi skal bruke miljøklassifiseringssystemet BREEAM. Da må vi være bevisste på miljøet i alle faser av byggeprosjektet. Det ligger an til at vi legger oss på nivå "Excellent", sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Det blir også tatt i bruk moderne teknologi: – Bygningene skal kjøles og varmes med sjøvann. Til sammen betyr det mindre energibruk og mer klimavennlige bygg, sier Elvestuen.

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon: 22 24 25 00