Nye retningslinjer for planlegging i strandsonen sendes på høring

De siste 50 årene har det vært forbudt å bygge i 100-metersbeltet langs sjøen. Kommunene kan likevel planlegge for utbygging dersom de tar særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser.

De reviderte statlige planretningslinjene for strandsonen langs sjø, som nå sendes ut på høring, gir føringer for hva kommunene må ta hensyn til hvis de planlegger utbygging i strandsonen. Retningslinjene vil erstatte dagens statlige planretningslinjer som ble vedtatt i 2011. Høringsfristen er 1. oktober. 

– Strandsonen er viktig for både innbyggere og næringsliv. For å bidra til bærekraftig forvaltning av disse områdene, legger regjeringen opp til fortsatt strenge regler i pressområdene. De reviderte retningslinjene gir kommunene god veiledning i hvordan de kan sørge for at regionale og nasjonale interesser i strandsonen blir ivaretatt, samtidig som kommunene beholder sitt lokale selvstyre, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Tre soner

Landet skal fortsatt deles inn i tre soner, hvor sone 1 utgjør Oslofjordregionen med høyt utbyggingspress. Sone 2 omfatter Sørlandskysten og bynære deler av strandsonen i Rogaland, Hordaland og Trondheimsfjorden, der det også er områder med stort utbyggingspress. Sone 3 er distriktsområder med lavere utbyggingspress. Se bilder av sonene nederst i saken.

– En større differensiert forvaltning av strandsonen vil gi mer lokal handlefrihet til å utvikle ressursene som ligger langs kysten, og skape vekst og utvikling i Distrikts-Norge. Det er ingen grunn til at vi ikke skal ha tillit til at lokale myndigheter vil ivareta naturinteressene, og samtidig legge til rette for arbeidsplasser og aktivitet i kommuner som ikke ligger i pressområder, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland. 

Mer frihet 

De reviderte retningslinjene gir også mer frihet til å planlegge for bygging i utkantområder i sone 2.

– Oppdelingen i tre soner er grovmasket, og den viktigste differensieringen skjer gjennom kommunal planlegging. Verdien av strandsonen for lokalbefolkningen og reiselivet er stor, og må avveies mot ulike utbyggingsinteresser, sier Astrup.

– Vår langstrakte kyst på 102 936 km gjør at folk fortsatt kan ferdes langs kysten. Vi ber om at kommunene, særlig de som ligger i sone 2, melder tilbake til oss dersom de mener de heller burde vært i sone 3, sier Helleland.