Styrker distriktene

Det er innsats og tiltak på flere politikkområder, som gjør det mulig å bo, jobbe og drive et aktivt næringsliv i hele landet. Derfor satser regjeringen på samferdsel, vekstfremmende skatte- og avgiftspolitikk, helsetjenester, utdanning, forskning, digitalisering og innovasjon.

– Vårt forslag til statsbudsjett kommer både folk og bedrifter i distriktene til gode, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Til sammen foreslår regjeringen 52,7 milliarder kroner til politikk som særskilt skal støtte opp om utvikling i distriktene. Dette er en vekst 1,3 prosent sammenlignet med 2021. Et viktig tiltak er differensiert arbeidsgiveravgift, som utgjør 19,2 milliarder. kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. 

I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 1,2 milliarder kroner til målrettede distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, som næringsrettede tiltak, omstillingsmidler og regionalt samarbeid over landegrensene.

– Over 950 millioner kroner settes av til ordninger som skal bidra til et vekstkraftig næringsliv. Det treffer både reiselivet og andre utsatte bransjer, og bidrar til at bedriftene kommer i gang igjen, sier Helleland.

Vil stimulere til distriktshuber

Gjennom pandemien har vi lært at jobben ikke må gjøres fra hovedkontoret. Regjeringen foreslår derfor å gi 10 millioner kroner til Distriktshuber, en ordning som skal stimulere til etablering av kontorfellesskap i distriktene. Her kan kommuner søke om midler til å utvikle lokale arbeidsfellesskap i samarbeid med private aktører.

– Dette skal gi arbeidstakere som kan og vil ta med seg jobben fra byen til bygda, mulighet til å bli en del av lokale arbeidsfellesskap. Gjennom å tilby slike kontorfellesskap kan distriktene tiltrekke seg kompetanse og styrke de lokale arbeidsmarkedene i samarbeid med andre offentlige og private aktører, sier Helleland.

Tilgang på god infrastruktur er helt nødvendig for at folk skal kunne bo og jobbe fra hele landet. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 205 millioner kroner til utbygging av bredbånd i distriktene i 2022.

– Norge skal bli best i verden på digitalisering, derfor satser vi på raskt bredbånd til alle husstander og bedrifter i hele Norge innen 2025, sier Helleland.

I tillegg foreslår regjeringen 153,5 millioner kroner til telesikkerhet og beredskap og 10 millioner kroner til en innkjøpsordning som skal sikre at alle har mulighet for funksjonell internettilgang og telefontjeneste.

 

Bedre tilgang på boliger og kompetanse

Tilgang på egnede boliger er en utfordring i mange distriktskommuner. Regjeringen vil derfor sørge for at lån fra Husbanken når flere i distriktene.

– Husbanken kan bruke inntil 1 milliard kroner av sin låneramme til lån til utleieboliger og boligkvalitet i distriktskommuner i 2022, sier Helleland.

Tilgangen på kompetent arbeidskraft er en forutsetning for vekst og verdiskaping i hele landet. Regjeringen foreslår derfor å trappe opp programmer for fleksible utdanningstilbud med 49,7 millioner kroner i 2022 – til 149,5 millioner kroner.

Fortsatt satsing på samferdsel

Samferdselspolitikk er et viktig distriktspolitisk virkemiddel, som regjeringen har prioritert over flere år.

– Samferdelssatsingen handler om å knytte landsdeler sammen og korte ned avstander, kostnader og reisetid mellom by og land, sier Helleland.

For 2022 foreslår regjeringen blant annet å bevilge:

• 483 millioner kroner til å redusere takstene på riks- og fylkesvegferjene.
• 1,6 milliarder til opprusting og fornying av fylkesveiene. Dette kommer i tillegg til midlene som fordeles via de ordinære kriteriene i rammetilskuddet til fylkeskommunene.
• 838 millioner kroner til skredsikring av fylkesveiene
• 559 millioner kroner som kompensasjon for merutgifter til sikkerhetskrav i forbindelse med tunnelsikkerhetsforskriften.