Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn

Buerie biejjie.

Kjære alle sammen.

 

Først takk til Saemien Sijte som så raust har åpnet dørene for oss, når vi nå lanserer årets stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv.

 

Jeg vil også rette en spesiell takk til Sametinget for det gode samarbeidet om denne meldingen. Sametinget, som kjenner det samiske samfunnet best, sitter på mye kunnskap og forvalter flere virkemidler som har betydning for utviklingen av samiske samfunn. 

 

Regjeringen er opptatt av viktigheten av et bredt og sterkt næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn. Derfor er dette tema for årets melding.

 

Regjeringen er bekymret for utviklingen i de samiske områdene.

 

Nedgangen i folketallet, og at unge ikke vender tilbake er en utvikling vi må ta på alvor. Nettopp fordi samisk språk, kultur og levesett er så nært knyttet til de samiske lokalsamfunn spredt rundt i hele landet.

 

Distriktspolitikk og samepolitikk henger sammen og er på mange måter to sider av samme sak:

 

En offensiv næringspolitikk gir levende lokalsamfunn med positive ringvirkninger for samisk språk, kultur og samfunnsliv. Dette skapes ved at samisk ungdom har muligheter for jobb i samiske samfunn. På den måte sikres samisk kultur og språk for ettertiden.

 

Regjeringens arbeid med å få på plass et skattesystem som er tilpasset små og mellomstore bedrifter, forenkling av administrativ praksis og byråkratiske regler og satsing på digitalisering, er viktig også for små næringsaktører i samiske områder.

 

Primærnæringene som reindrift, jordbruk, fiske- og utmarksnæringer er viktige språk- og kulturbærere og har en helt sentral plass i samiske samfunn.

 

Men vi må også tenke bredere. Det samiske samfunnet trenger flere bein å stå på. Regjeringens hovedmål om å skape mer og inkludere flere er like relevant i samiske lokalsamfunn som andre steder.  

 

Arbeidsplasser er blant de aller viktigste faktorene for utvikling. Derfor mener regjeringen at tilrettelegging for økt næringsaktivitet i samiske samfunn er vesentlig for at samisk språk og kultur skal kunne utvikle seg positivt i tiden fremover.

 

En bred næringssammensetning og et større mangfold av arbeidsplasser bidrar til økt verdiskaping, kreativitet, skaperkraft og kunnskap. Det er dette som skaper livskraftige og sterke lokalsamfunn.

 

Et variert næringsliv med et vidt spekter av yrkesvalg vil kunne lokke samisk ungdom tilbake til de samiske hjemkommunene sine etter endt utdanning.

 

Å få de unge tilbake og etablere seg i kommuner som Snåsa er viktig.

 

***

 

Med årets stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv har vi hatt et ønske om å belyse hvilke muligheter som finnes for ny næringsutvikling i de samiske områdene, innenfor blant annet:

• reiseliv,
• ny teknologi og
• kreative næringer.

 

Meldingen beskriver også hvilke betingelser som må være på plass for å stimulere til arbeidsplassutvikling og bostedsattraktivitet, slik som for eksempel:

• en god digital infrastruktur,
• et godt tilrettelagt samferdselstilbud og
• tilgang til utdanning og kompetansehevende tiltak der man bor.

 

Har vi disse tingene på plass, så kan vi begynne å se videre på spørsmål som:
 

• Hvordan kan vi skape nye arbeidsplasser med utgangspunkt i samisk språk og kultur?
• Og hvordan kan vi ta i bruk ny teknologi ikke bare som ny næringsvei, men også i markedsføringen og salg av produkter som produseres langt fra markedene?

 

Det finnes allerede flere tiltak og virkemidler som støtter opp under næringsaktører i samiske områder.

 

For eksempel tildeler Innovasjon Norge betydelige midler i form av lån, tilskudd og garantier til ulike næringsformål i samiske områder.

 

Næringshagene bistår enkeltbedrifter i utviklingsarbeidet og leder utviklingsprosjekter som kommer flere bedrifter til gode.

 

Sametinget forvalter tilskuddsordninger til næringsformål og har iverksatt flere bedriftsutviklingsprogram hvor formålet er nettverksbygging og kunnskapsdeling mellom næringsaktørene.

 

Bruken av naturressurser er et viktig grunnlag for aktivitet, innovasjon og positiv utvikling innenfor flere næringer.

 

Mange steder i Norge har rike naturressurser. Regjeringen vil at disse naturressursene skal skape arbeidsplasser og utvikling i lokalsamfunnene de er. Disse ressursene kan også skape vekst- og fremtidsutsikter i samiske samfunn.

 

Nye næringer og nye generasjoner vil kunne reise spørsmål om fremtidig arealbruk i hele Norge. I slike saker er det viktig at vi har gode prosesser i forkant av beslutninger. Plan- og bygningsloven og konsultasjonsplikten legger opp til det.

 

I disse prosessene må man gjøre avveininger som har betydning for fremtiden, og det er en forutsetning at de som bor og blir berørt av dette skal sitte i førersetet. I slike prosesser må flere hensyn avveies, også hensynet til livsgrunnlaget for de samiske lokalsamfunnene.

 

Som både distriktsminister og sameminister, så er jeg veldig glad for at vi nå kan legge fram en samisk næringsmelding. Jeg håper at den vil kunne fungere som et verktøy i det videre arbeidet med næringsutvikling i samiske områder.

 

Takk!