Det blir færre i arbeidsfør alder

Tirsdag denne uka kom det nye tall fra SSB. De forsøker å forutsi hvordan folketallet vil utvikle seg i Norge framover. Tendensen er tydelig:

• Vi føder færre barn enn tidligere. I gjennomsnitt føder norske kvinner 1,62 barn. Det er for få til å opprettholde befolkningen.
• Samtidig er det færre som flytter som til Norge. Nettoinnvandringen ser ut til å bli rundt 18 000 i året frem til 2040, det er betydelig lavere enn tidligere anslått.

Til sammen gir disse to endringene oss en stadig større ubalanse: Det blir færre i arbeidsfør alder sammenlignet med antall pensjonister. Det igjen skaper press på to områder: For det første blir skatteinntektene lavere, og andelen av økonomien som må brukes til å betale pensjoner øker. I tillegg må en større del av arbeidsstyrken jobbe innenfor helse og omsorg når andelen eldre over 80 år øker.

Regjeringen jobber langs tre spor for å møte utfordringene med lavere folkevekst.

For det første ved at bygger sterkere kommuner med større fagmiljøer.

For det andre gjennom å jobbe smartere, blant annet gjennom mer innovasjon og digitalisering.

For det tredje ved å sørge for at flest mulig er i jobb.

Norsk kommuner har mange oppgaver. De skal tilby innbyggerne trygge barnehager, gode skoler, en god primærhelsetjeneste, en verdig eldreomsorg og mye, mye mer. Når folketallet  blir lavere enn tidligere anslått blir det krevende for de minste kommunene å tiltrekke seg nok arbeidskraft. Små fagmiljøer blir enda mer sårbare.

Kommunereformen kan bøte på problemene. Når små kommuner slår seg sammen blir fagmiljøene større, arbeidsplassene mer attraktive og tjenestene mindre sårbare. Noen spør om kommunereformen nå er over. Svaret på det er nei, og grunnen er enkel: Kommunereformen går ikke over, fordi utfordringene ikke går over.

Disse nye tallene fra SSB viser at det haster for de små kommunene å få i gang nabopraten igjen. Regjeringen har beholdt attraktive virkemidler for kommuner som slår seg sammen. Nå må lokalpolitikere også ta ansvar, og sørge for at deres kommune er organisert slik at de kan tilby egen befolkning gode velferdstjenester.

Men kommunene må også jobbe smartere. Mange er godt i gang. I Bergen sjekker roboten Digifrid opp helseopplysninger som tidligere ble gjort manuelt.

I Sandefjord svarer Kommune-Kari på spørsmål om alt fra hvordan man søker barnehageplass til når søppelet hentes. Disse om mange andre tiltak sparer kommunene for mange årsverk som heller kan brukes på utdanning og omsorg, og på å gjøre det mer attraktivt for barnefamilier å bo i kommunen.

Men vi må også se om andre arbeidsoppgaver kan gjøres smartere, da må vi ha mer innovasjon i offentlig sektor. Ikke ved å løpe fortere, men ved nye kreative måter å løse oppgavene på? Vi jobber nå med en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, både for å lære mer av de beste, og for å legge til rette for mer innovasjon.

Et tredje tiltak for å motvirke demografi-utfordringen er å sørge for at flest mulig er i jobb.

Vi må gi alle en god start gjennom god grunnutdanning. Flere må fullføre videregående utdanning og skaffe seg kompetanse både næringslivet og samfunnet trenger. Og vi må oppdatere oss gjennom etter- og videreutdanning som gjør oss kvalifisert til å fylle de nye jobbene som kommer som et resultat av innovasjon og digitalisering.

I tillegg må enda flere få bruke sin evner i jobb. For to uker siden sparket regjeringen i gang en inkluderingsdugnad, der målet er å få flere med funksjonsnedsettelser eller hull i CV-en inn i arbeidslivet.

I staten har vi innført et eget konkret mål: Minst fem prosent av alle nyansatte skal ha funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en. Det er et ambisiøst mål, men vi må tenke stort for å møte utfordringene. Vi blir færre innbyggere enn vi trodde, da trenger vi innsatsen fra alle.