Vi kan ikke akseptere at jøder i Norge lever utrygt

Natt til lørdag er det 80 år siden det brutale skjedde. Nazistene startet omfattende voldshandlinger mot jødene og raserte synagoger, forsamlingssteder, flere tusen butikklokaler, private leiligheter og jødiske gravsteder i Tyskland og Østerrike.

Krystallnatten var hverken starten eller slutten på nazistenes forfølgelse av jødene. Men den markerte overgangen til den mer systematiske forfølgelsen, som resulterte i holocaust.

Under andre verdenskrig ble også norske jøder utsatt for nazistenes folkemord. Vår europeiske historie har vist oss hvor galt det kan gå når antisemittisme settes i system, og når grensene for hva som er akseptert behandling av en minoritet gradvis forskyves. Regjeringen tar tak i fordommer og hets mot jøder og vi arbeider systematisk for å redusere antisemittismen i Norge. Det er viktigere enn noen gang at vi forener krefter – i en verden hvor toleranse og åpenhet er under press.

Nå – 80 år etter Krystallnatten – må vi fortsatt spørre oss: Hvorfor lot vi det skje? Hvorfor reagerte ikke flere? Hvorfor tok vi ikke til motmæle mot grusomhetene som rammet jødene?

Det finnes ikke enkle svar. Det vi derimot vet, er at jødehatet bygget seg opp over tid i årene fram mot andre verdenskrig. Vi vet også at antisemittisme er en seiglivet idelogi med sterke fiendebilder. Krystallnatten er en konstant påminnelse om at vi skal være på vakt mot antisemittismen som finnes rundt oss – både i Norge og i andre land.

Drap og hatkriminalitet mot jøder og jødiske institusjoner er ikke noe som hører fortiden til, men skjer også i dag – i demokratiske og fredelige samfunn. Vi har nylig sett hvordan jødehat kan utspille seg på verst tenkelig måte. 11 jødiske amerikanere ble nylig skutt og drept i Synagogen i Pittsburgh. Det sies å være det dødeligste angrepet på amerikanske jøder i nyere tid. Gjerningsmannen har i lang tid uttrykt og spredt antisemittiske holdninger. For få år siden ble det skutt mot synagogen i København – og vakten ble tatt av dage da han stoppet gjerningsmannen. Angrepet kunne gått mye verre. Det var konfirmasjonsfeiring i synagogen med mange gjester, mange av dem var barn og unge. For mindre enn et år siden ble det kastet brennende gjenstander mot synagogen i Gøteborg.

Heller ikke jøder i Norge har vært skånet. Det har vært angrep mot våre to synagoger – heldigvis uten at liv har gått tapt.  Jødiske elever i norsk skole er utsatte, mange er sårbare fordi de ofte er den eneste jødiske eleven på sin skole. Flere opplever at medelever bruker nazistiske symboler for å hetse dem personlig eller jøder generelt. "Jøde" er et mye brukt skjellsord i norske skolegårder. På internett og i sosiale medier spres konspirasjonsteorier om jøder. Det kan vi ikke akseptere. Vi kan ikke lukke øynene når antisemittisme kommer til uttrykk. Vi må ta til motmæle og vi må handle.

Regjeringen la i 2016 fram en handlingsplan mot antisemittisme og en egen strategi mot hatefulle ytringer. Handlingsplanen inneholder 11 konkrete tiltak og regjeringens mål er å redusere antisemittismen i Norge. Nå – midt i handlingsplanperioden – er vi godt i gang med arbeidet. Regjeringen har satt i gang en målrettet innsats mot antisemittisme og andre gruppebaserte fordommer i skolen, det drives opplysnings- og formidlingstiltak om jødedom og jødisk liv og historie i Norge. Forskning skal blant annet gi oss mer kunnskap om antisemittisme i mediene og på internett. Fra og med i år koder politiet antisemittisme som selvstendig motiv i politiets straffesakssystem. Registreringen vil gi bedre oversikt over antisemittisk hatkriminalitet, som igjen gir mulighet til å sette inn mer målrettete tiltak fremover. En slik registrering vil også gi oss statistikk som kan sammenliknes med statistikk fra andre land.

I tråd med handlingsplanen følger vi med på holdninger. En undersøkelse fra 2017 viser at 8,3 prosent av befolkningen i Norge har utpregete negative holdninger til jøder. Dette tallet er for høyt, lyspunktet er at andelen er lavere enn i 2011. Da hadde 12,1 prosent av befolkningen slike holdninger. Det er vanskelig å slå fast slike sammenhenger, men vi tror regjeringens innsats bidrar til å få ned negative holdninger til jøder.

Den norske handlingsplanen mot antisemittisme har fått oppmerksomhet. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) framhever Norge som et foregangsland. Det er hyggelig å få positiv omtale av vår politikk – og det er en styrke at et samlet storting står bak handlingsplanen. Det betyr likevel ikke at vi kan ta det med ro. 

Krystallnatten er en sterk påminnelse om hva som kan skje når antidemokratiske og antisemittiske krefter får fritt spillerom i et samfunn. Vi må hegne om våre felles verdier og stå opp for ytringsfriheten. Vi må motarbeide antisemittisme og hatefulle ytringer. Og vi skal jobbe for mer kunnskap om hverandre – og for et samfunn med plass til alle.