Vil dempe veksten i boligpriser og gjeld

I Norge bor nesten alle godt og trygt. Åtte av ti eier egen bolig, og de fleste klarer seg uten bistand fra det offentlige. Vår sosiale boligpolitikk er nå rettet inn mot de mest vanskeligstilte. Derfor konsentrerer Husbanken, som artikkelforfatterne mener har tapt mye av sin funksjon, det meste av sin innsats i å bistå kommunene med bosetting av vanskeligstilte. Ikke like synlig for mannen i gata, kanskje, men desto viktigere for dem som får boligbistand fra det offentlige. 

Hva gjør så regjeringen når vi nå har kraftig prisstigning i boligmarkedet og rekordhøy gjeld i befolkningen? I strategien for boligmarkedet er målet å dempe veksten i både boligpriser og gjeld. For å øke boligbyggingen gjør vi det raskere, enklere og billigere å bygge nye boliger. Flere boliger i markedet vil dempe prisveksten, og gjøre det enklere for dem som skal etablere seg.

En bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet er viktig for en god og stabil utvikling i norsk økonomi. Det er høy gjeldsbelastningen i befolkningen, mange må stramme livremmen selv ved mindre endringer i egen økonomi. For å dempe risikoen for lånetakere og  banker har vi fastsatt en midlertidig forskrift som sier at boliglånskunder som hovedregel må ha minimum 15 prosent egenkapital. Men bankene kan fravike hovedregelen om 15 prosent egenkapital for ti prosent av utlånene. Forskriften legger også til rette for at bankene fortsatt kan gi grunnfinansiering ved boligkjøp der vanskeligstilte får toppfinansiering i form av startlån fra kommunene.

Regjeringen mener det ikke er urimelig at unge må spare noen år før de kjøper sin første bolig. For å oppmuntre til sparing har vi styrket BSU-ordningen. For unge med særskilte utfordringer, som for eksempel funksjonshemmede og eneforsørgere, er startlån fra kommunene et godt alternativ. I 2014 fikk mer enn 12 000 husstander startlån. Selv etter at vi i fjor målrettet ordningen ytterligere inn mot dem som har varige problemer med å skaffe privat finansiering, er det mange som etablerer seg ved hjelp av startlån. For unge som prøver, men over tid ikke har mulighet til å spare nok, kan fortsatt startlån fra kommunene være et alternativ.