"Det er ikke bare ord"

Leserinnlegget har stått på trykk i diverse lokale og regionale aviser.

I likhet med 1,3 millioner andre nordmenn så jeg på årets Melodi Grand Prix og kåringen av en verdig vinner. Årets vinner er ung, dyktig kvinne og same. Som same selv gjorde det meg ekstra stolt. Det samme gjelder nok alle andre samer i dette landet.

Men umiddelbart etter en spennende lørdagskveld, startet kommentarene på nett. Det ble – utrolig nok – provoserende for noen.

Det har vært kraftfulle samehetsende uttrykk om vinneren på sosiale medier og i nettfora de siste dagene. Det har vært hatefulle kommentarer og mange "likes" til andres hets.   

Det er ikke et enkelttilfelle når Melodi Grand Prix-vinner Agnete Johnsen utsettes for slik hets. Mange samer opplever hatefulle ytringer i skolegården, på gata, på nett, i sosiale medier og i nettavisenes kommentarfelt. Mange blir hetset fordi de er samer, og ikke for noe de har gjort eller står for.

På Samefolkets dag, lørdag 6. februar i år, så vi igjen mange hatefulle kommentarer mot landets samer, og samer i Trondheim opplevde grov hets da de gikk hjem gjennom byen i kofte etter å ha feiret sin dag.  Den ene som opplevde dette, Daniel Johansen, skrev innlegget "Lørdagskveld og samehets" som ble publisert 11. februar i Adresseavisa. Tre uker senere, lørdag 27.  februar, var det nok en lørdagskveld og samehets.

Hva gjør slike hatefulle ytringer med oss?

Regjeringen er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer blant annet på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering.  

Noen ytringer kan ha alvorlige konsekvenser for enkelt­personer, grupper og hele samfunnet. Andre ytringer, som blant annet oppfordrer til vold, er i tillegg forbudt etter norsk lov og skal straffeforfølges.

For enkeltpersoner er det å bli ropt truende til på åpen gate fordi man er den man er, en forferdelig opplevelse. Man blir redd. Det er skremmende å oppleve seg som hatet fordi man har vist seg i det offentlig rom. Det er også skremmende å erfare at ved å være den man er, framprovoseres det et hat som helt åpent uttrykkes.   

Teknologien gjør i tillegg at hetsen kan nå oss over alt – og hele tiden.  Den som utsettes, får på mange måter aldri fred. Hetsen preger også de som ikke rammes direkte.

Unge samer i Norge som leser og ser hvordan voksne menn og kvinner kan uttrykke seg, kan selv bli redd for å vise sin samiske identitet. De kan bli tilbakeholdne med både å ytre seg, og delta, på ulike arenaer i det offentlige rom.  

Sånn skal det ikke være.  Vi må derfor vise at vi ikke tolerer slik hets. Vi kan ikke være likegyldige ved å la hatefulle ytringer stå uimotsagt eller ukommentert. Ytringene rammer ikke bare enkeltpersoner, men også en hel gruppe – i dette tilfellet samer.

Vi som er politikere og myndighetspersoner, har et særskilt ansvar for å ta til motmæle, selv om hver og en av oss også må bidra.

Vi alle har et ansvar for skape et klima hvor alle kan vise hvem de er uten å være redde for hets og trusler.

Hva gjør regjeringen?

Regjeringen la i november i fjor fram en politisk erklæring mot hatefulle ytringer, og vi arbeider nå med å utforme en egen strategi. Dette er et viktig arbeid for regjeringen og har høy prioritet. Det er også et utfordrende arbeid.

Vi vil selvsagt hegne om ytringsfriheten som er en helt umistelig verdi. Men vi skal heller ikke spre eller oppfordre til hat. Den offentlige debatten er ikke tjent med at enkelte holder seg unna – av frykt for den hetsen som kan følge.

Regjeringen må også sikre at andre viktige verdier i et liberalt demokrati som det norske, som mangfold, respekt for forskjellighet, likestilling og tillit mellom mennesker holdes i hevd. Vi kan derfor ikke skjule oss bak at hatet som uttrykkes på internett og ropes på gaten, bare er ord.

Ord er med på å forme holdninger hos noen, og hindringer hos andre. Samer skal ikke tåle hets og oppleve begrensinger fordi de er samer. Hatefulle ytringer må bekjempes.