Hva koster en tapt barndom?

Buorre idit - Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen. Dere har satt et viktig og utfordrende tema for konferansen. Alkohol som tabu og rollen til samiske tenåringsforeldre.

I dag er jeg her som statssekretær. Men jeg er også tidligere helsesøster og har med meg erfaringer derfra. Jeg har vært ung - og jeg er mor til to, som ikke er tenåringer lenger nå. Det er også viktige erfaringer å ha med seg.

---

Vi har en flott generasjon ungdom. Pliktoppfyllende, kjernesunn og ambisiøs.

Som røyker mindre.

Som drikker mindre.

Og som trener mer.

Mange samisk ungdommer i dag har en trygg kulturell identitet og er stolte av sin samiske kultur. Storfamilien og sterke sosiale nettverk bidrar til å gjøre ungdom trygge og sterke. Men ungdomstiden er også sårbar. Å gå fra barn til voksen, fra avhengighet til selvstendighet, kan være en forvirrende tid for den unge – og en prøvelse for de voksne. I dag har jeg blitt bedt om å sette noen ord på hva en tapt barndom koster. Hva skjer med de som faller utenfor?

Selv om flertallet har det bra, er det også en del som sliter.

De som opplever diskriminering og mobbing.

De som føler et press om å passe inn.

Og de som står på utsiden av arbeid og utdanning.

Slike ytre faktorer kan gi høyt stressnivå, depresjon og angst. Noen vender seg til rusen når alt føles vondt – rus blir et middel for å håndtere problemer, dempe angst, fylle tomrommet og holde ut ensomheten. Disse ungdommene trenger å bli sett.

På skolen.

I helsetjenesten.

I lokalmiljøet.

Av foreldre og andre omsorgspersoner.

Av deg og meg.

---

Alkoholkonsum, avhengighet og årsakene til avhengigheten er fortsatt et tema som er tabu i de fleste miljøer. Ofte er det også en stor hemmelighet innad i familien. Mange ser det, likevel snakker vi ikke høyt om det.

Mange samiske miljøer har også kulturelle normer om at man ikke skal prate om sykdom eller atferdsproblemer, at man "skal klare seg selv", og at "problemer skal løses innenfor familien". Til sammen kan dette gjøre at mange kvier seg for å ta kontakt med hjelpeapparatet.

Det kan derfor være vanskelig å hjelpe dem som trenger det mest, hvis det er lite rom for å snakke om det.

---

Barn forstår ikke alltid selv at de trenger hjelp. Noen vet ikke hvordan de kan søke hjelp. Da er det viktig at vi voksne som treffer barn og arbeider med barn, vet hva vi skal se etter. Vi må vite hvordan vi skal gå frem for å hjelpe når vi enten mistenker eller mener det er behov for hjelp. Og: Vi må faktisk handle.

Jo tidligere vi får satt inn tiltak for barn og unge, jo større effekt har tiltakene.

---

Men hva vet vi egentlig om samiske barn og unges forhold til alkohol? Hvem er de, og hvor bor de? Og er det slik at rusbruk er mer utbredt blant samer enn majoritetsbefolkningen?

Mange internasjonale studier viser at urfolksbarn og -unge har høyere forbruk av rus, og dårligere psykisk helse enn majoritetsbefolkningen. Slik er det ikke i Norge. Det er unikt at samene gjennomsnittlig kommer bedre ut av slike sammenlikninger enn andre urfolk.

Norske samer ser ut til å ruse seg mindre enn den tilsvarende etnisk norske befolkningen.

Det er flere avholdsmennesker både blant ungdom og voksne, spesielt for kvinner bosatt i Indre Finnmark. Derimot viser forskning at samisk ungdom som var bosatt utenfor Indre Finnmark, drakk alkohol oftere i løpet av siste måned, flere drakk mye på en gang, såkalt "binge"-drikkere, og flere hadde vært beruset i løpet av siste året, sammenlignet med samisk ungdom bosatt andre steder.

Så hva gjør vi som foreldre hvis vi mistenker at noe er galt? Og hva kan vi som samfunn gjøre?

Som foreldre må vi være våkne og til stede for å fange opp signaler på eventuell rusbruk.

Våg å vær kjip!

Sett klare grenser og still krav.

Å stille krav er å bry seg – og det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å fange opp unge som står i fare for å falle utenfor.

Og kanskje skal vi som foreldre i den mest sårbare ungdomstiden, la være å dra på den hytteturen i helga og kutte ut vinglasset på lørdagskvelden, slik at vi skal kunne hanke inn ungdommen hvis det skulle være nødvendig. Voksne må bli trygge i foreldrerollen sin – for trygge foreldre gir trygge barn.

---

Psykisk helse er av kommunene selv sett på som den største folkehelseutfordringen. Det kan være vanskelig å spørre om, og gi hjelp når det gjelder psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner. Men min erfaring som helsesøster er at våger du å spørre, så får du svar. Og vi må våge å høre på det som blir sagt. Først da er du i posisjon til å gi hjelp.

Kommunen har virkemidler til å skape gode rammer for barn og unge, både som samfunnsutvikler og som tjenesteyter. Men kommunene og staten må også finne smartere, mer effektive og bedre måter å løse velferdsoppgavene på.

Et eksempel er Asker kommune. De har testet en ny modell for å koordinere tjenester til familier eller ungdommer i en vanskelig livssituasjon. De kaller det en velferdslab. Kommunen har gått fra å tenke velferd som en kostnad til å tenke velferd som en investering. Med velferdslab-modellen slipper innbyggeren eller familien å forholde seg til adskilte instanser. Alle aktører – offentlige, frivillige eller private – som kan bidra til å forbedre livssituasjonen til innbyggeren/familien, samarbeider om å finne gode, langsiktige løsninger. Kommunen setter innbyggeren i sentrum og organiserer seg rundt innbyggeren.

I min tid i Måsøy kommune, slo vi tjenestene sammen: helsesøstertjenesten, barnevernstjenesten, PPT og miljøterapeut. Tanken bak var at vi alle jobber med de samme barna. Tidlig innsats var viktig, og likeså samarbeid med skole, barnehage og andre arena for barn og unge. Målet var at vi alle skulle dra i samme retning – alltid med barna i sentrum.

Jeg er derfor glad for at regjeringen har som mål å inkludere psykisk helse som en integrert del av folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet) ble startet opp i 2017, hvor formålet nettopp er å fremme befolkningens helse og livskvalitet. I tillegg er barn og unge, psykisk helse og rusforebygging fortsatt viktige innsatsområder. Finnmark fylke kom med i programmet fra i år, og det er jeg glad for!

Programmet har barn og unge som en prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på tiltak som styrker barn og ungdoms ressurser, bidrar til innenforskap gjennom deltakelse, mestring og trivsel i lokalsamfunnet. Ettersom 2018 er oppstartsåret for Finnmark fylke, er det for tidlig å presentere eksempler på lokale tiltak, men tiltakene er under utvikling.

En utfordring for tiltaks- og behandlingsapparatet er å nå unge med rusmiddelproblemer tidlig nok. Problemsituasjonen er ofte sammensatt, og tidlig innsats kan forebygge lange og kostbare behandlingsforløp.

Jeg vil derfor trekke frem Opplæringsprogrammet Tidlig inn, der 163 kommuner har deltatt så langt. Målsettingen er å gjøre ansatte i kommunene tryggere til å oppdage og gi tidlig hjelp.

---

Tidlig innsats og forebygging står også sentralt i barnevernets arbeid.

For at barneverntjenesten så tidlig som mulig skal kunne tilby god og riktig hjelp til barn og foreldre, er det viktig at de som er bekymret for et barn melder fra om dette. Det er også svært viktig at hjelpeapparatet viser interesse for og tar hensyn til barns og familiers etniske, kulturelle, språklige eller religiøse bakgrunn.      

Her har vi en stor utfordring. Vi vet at det er stor mangel på kunnskap om samiske samfunnsforhold og samisk språk og kultur både hos hjelpeapparatet og hos politiet.

Å snakke om egen helse kan innebære å snakke om vanskelige, personlige eller til og med tabubelagte temaer. For den samiske pasienten/klienten ligger det derfor en trygghet i å møte et hjelpeapparat som behersker det aktuelle samiske språket.

Men god kommunikasjon handler om mer enn språk. Det handler også om å forstå hvordan samer forholder seg til sykdom, måten de uttrykker seg på og uskrevne normer.

I "Tysfjord-saken", som vi alle har hørt om, understreker politiets egen rapport at manglende kunnskap om samisk språk og kultur var en utfordring for politiet i etterforskningen av overgrepssakene, og at politiet derfor kontaktet kompetansemiljøer som Árran og SANKS for å innhente nødvendig kompetanse.

Dette påvirker samiske barn og unges tillit til hjelpeapparatet.

Det påvirker også kommunikasjonen mellom den enkelte behandler og pasient eller klient.

Og det påvirker hjelpeapparatets mulighet til å oppfatte signaler om behovet for hjelp.

Identitet og bevaring av språk og kultur er viktig i våre liv. Det er derfor helt avgjørende at de som skal hjelpe og beskytte samiske barn og unge, får en større samisk kulturforståelse. Det er helt avgjørende for å kunne bygge tillit.

Jeg er glad for at vi fikk en lovendring 1. juli 2018 hvor det blant annet ble vedtatt at barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for, og så langt som mulig, i samarbeid med barn og foreldre. Dette innebærer også et krav om kultursensitivitet.

---

Vi har gjort mye de siste 10 årene, men har fortsatt en vei å gå for å sikre likeverdige tjenester for den samiske befolkningen.

Jeg er glad for at vi har samiske institusjoner som har en nasjonal funksjon innen psykisk helsevern for den samiske befolkningen i Norge, som Samisk ungdomspsykiatrisk team (PUT), som i dag er en del av SANKS.

Jeg er også opptatt av at vi skal følge opp NOU-en Hjertespråket, som kan bane veien videre for funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk.

---

Det er utfordrende å vise hva alkoholbruk koster samfunnet og den enkelte, blant annet på grunn av de store mørketallene. Men flere statistikker peker i samme retning; bruk av rus gir ofte negative kostnader for samfunnet, men det viktigste er hva det koster det enkelte individet og dets nærmeste. Det kan være snakk om sykefravær, arbeidsledighet, sykdom og for tidlig død, ulykker og kriminalitet.

Alle kostnader kan ikke måles i kroner. Rusmisbruk fører til store lidelser både hos de som ruser seg, og for familie og venner. Lidelser som skam, ensomhet, angst, depresjon og sosial isolasjon. Kostnadene ved at unge mennesker faller utenfor, er betydelige – både for den enkelte og for samfunnet. Det har vi ikke råd til!

God satsing på tjenester til barn og unge er en god investering.

Vi kan skape god folkehelse ved å forebygge der vi kan og reparere der vi må.

Takk for oppmerksomheten!

 

Takk for oppmerksomheten!