Ny kommisjon og IKT-innretning

Norge deltar i utviklingen av EUs digitale indre marked.

EU er grunnlagt på ideen om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og mennesker, men paradoksalt nok er det flere hindere for nye digitale varer enn for tradisjonelle fysiske varer. Disse hindringene er både av juridisk og teknologisk karakter. EU jobber nå for å realisere et digitalt indre marked uten slike hindringer, og signalene fra EUs påtroppende kommisjonspresident tyder på at Kommisjonen nå er i ferd med å gi dette arbeidet en ny giv. Regjeringen ønsker at Norge skal være en del av et digitalt sammenkoplet Europa.

Jean-Claude Juncker signaliserte tidlig at han ønsker å bli en ”digital” president. Han vil som andre før ham, skape ny vekst og nye jobber i Europa. Det interessante er imidlertid hvor viktig han synes IKT er som et middel for å nå dette målet - å skape et digitalt indre marked i Europa. For å få til det trenger vi IKT-løsninger som fungerer over landegrensene, og vi trenger harmonisert europeisk regulering på viktige områder som opphavsrett og personvern.

De organisatoriske grepene Juncker har tatt med den nye Kommisjonen, tyder på at han tar både ambisjonene og utfordringene på alvor. Tyske Günther Oettinge, den nye komissæren med ansvar for IKT og telekom, får utvidet sitt ansvarsområde betydelig. Innenfor områdene opphavsrett, standardisering og interoperabilitet er dette spesielt tydelig. Dette er sentrale områder for å realisere et reelt og fungerende digitalt indre marked.  Å samle ansvaret for disse områdene under en kommissær er et dristig grep og kan være avgjørende for å få bevegelse i flere tunge reguleringsløp som nå går i EU. 

Samtidig med en ny, tung kommissær for IKT-politikken, som også omfatter digitalisering av offentlig sektor og et velfungerende europeisk system for elektronisk utveksling av informasjon og tilgang til tjenester, gjør EU et nytt grep i organiseringen av Kommisjonen ved å innføre team-organisering under fem visepresidenter. Andrus Ansip, tidligere statsminister i det digitale Estland, får ansvaret for et team som skal ha som oppgave å realisere det digitale indre marked. Oettinger, sammen med flere andre kommissærer, vil være en del av Ansips team.

En ny, tyngre vektlegging av IKT-politikken, som også inkluderer digitaliseringen og moderniseringen av offentlig sektor, signaliserer at EU er opptatt av å hente gevinster herfra for økonomisk vekst og for velferd av sine innbyggere.
Et fungerende digitalt indre marked som understøtter fri flyt av varer, tjenester og folk vil være et sentralt virkemiddel for å hente gevinstene. Norge må delta i denne utviklingen.

EU-programmet CEF Digital er en viktig mekanisme for å legge til rette for digitale transaksjoner over landegrensene på områder som berører offentlig forvaltning. Regjeringen ønsker at Norge skal være en del av et digitalt sammenkoplet Europa og har derfor meldt Norge inn i CEF Digital. EU skal sammen med Norge og Island over syv år bruke mer enn en milliard euro på å knytte Europa tettere sammen digitalt.

Norge kan være med på å utforme løsninger og standarder for digital kommunikasjon i Europa. På den måten får vi større innflytelse og kan ta faglig lederskap på områder hvor vi er langt fremme. Norge vil også nyte godt av de forenklings- og effektiviseringsgevinstene som følger av bedre tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon over landegrensene. 
Derfor deltar vi på de arenaer i EU som vil være tilgjengelig for oss – både for å påvirke og for å ivareta norske interesser.