Informasjonsdag for CEF Digital
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 25.02.2015
På forvaltningens område er som kjent CEF Digital den viktigste mekanismen for å legge til rette for digitale transaksjoner over landegrensene. EU sier selv at CEF Digital skal bygge de framtidige digitale broene mellom europeiske land. For Regjeringen er det viktig at disse digitale broene ikke stopper ved Svinesund, sa statssekretær Paul Chaffey da han åpnet informasjonsdagen om CEF Digital 25. februar 2015.
Kontroller mot fremføring.
Takk for invitasjonen til å komme hit i dag og ønske velkommen til informasjonsdag om CEF Digital.
Et av hovedformålene med Regjeringens IKT-politikk er å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor gjennom bruk av IKT. IKT-politikken skal også legge til rette for at næringsliv og innbyggere utnytter mulighetene IKT gir for verdiskaping og innovasjon og demokratisk deltakelse for alle.
Et viktig fokusområde i denne sammenheng er å forenkle samhandlingen mellom det offentlige, innbyggere og næringsliv. Digitale tjenester er en viktig del av dette.
Dette handler ikke bare om å utvikle nye digitale tjenester basert på papirbaserte tjenester eller arbeidsprosesser. De nye teknologiske mulighetene og kommunikasjonsformene forutsetter at vi også tenker nytt når det gjelder arbeidsprosesser og organisasjonsutvikling. Ofte på tvers av sektorgrenser og fagområder.
Fordelene ved å bruke IKT til modernisering og effektivisering av offentlig sektor er vel kjent – i hvert fall i denne forsamlingen – så jeg skal ikke bruke mye tid på å snakke om det. Kort og enkelt sagt så kan IKT og e-forvaltning bidra til billigere og bedre offentlige tjenester. Som et eksempel koster online transaksjoner bare halvparten av en transaksjon per telefon eller tre og en halv gang mindre enn en transaksjon ansikt-til-ansikt. Dette er ikke noe nytt så de fleste land har i mange år nå holdt på å bygge opp egne nasjonale e-forvaltningssystemer. Problemet er imidlertid at disse nasjonale systemene stort sett har blitt utviklet uavhengig av hverandre og heller ikke er laget for å kommunisere med hverandre over landegrensene. Så med andre ord: Samtidig som de fysiske grensene mellom land i Europa har blitt bygd ned og det er etablert et indre marked for fri bevegelse av fysiske varer, så har det blitt etablert nye digitale grenser mellom europeiske land som er til hinder for utviklingen av et digitalt indre marked. Dette jobber EU med å endre på og målet er at digitale tjenester etter hvert også skal fungere over landegrenser. Dette kan være tjenester for å etablere og drive et selskap i et annet land eller det kan være andre tjenester som er nødvendig for å studere, arbeide, bo, eller pensjonere seg i et annet Europeisk land.
Det bakenforliggende rasjonale er at e-forvaltning er bra på nasjonalt nivå men ennå bedre når systemene også fungerer på tvers av landegrenser.
Men IKT og digitalisering har også positive effekter langt utover en mer effektiv offentlig forvaltning. Den nye EU-kommisjonen har derfor pekt på IKT og digitalisering som sentrale forutsetninger for å skape ny økonomisk vekst i Europa og EUs Kommisjonspresident Juncker har utviklingen av et Digitalt Indre Market som en av sine høyeste prioriteringer. Begrunnelsen er at et velfungerende Digitalt Indre Marked vil kunne utløse økonomisk vekst tilsvarende 250 milliarder euro og bidra til økt konkurranse, mer innovasjon, større investeringer, samt bedre private og offentlige tjenester. Realisering av et Digitalt Indre Marked vil kreve harmonisering av nasjonale regelverk på områder som bl.a. opphavsrett, teleregulering, informasjonssikkerhet og personvern for å legge til rette for at digitale tjenester og elektronisk handel med varer uten hindringer kan krysse landegrenser i Europa.
Kommisjonen har i lys av dette varslet at den vil legge fram en Digital Indre markedspakke i mai 2015. Regjeringen er positiv til dette initiativet fra EU og vil blant annet støtte tiltak som kan styrke tilliten til grensekryssende e-handel, fremme universell utforming av IKT-løsninger, modernisere reglene for opphavsrett og personvern og utvikle et felles europeisk regelverk for elektronisk kommunikasjon. Vi jobber derfor i disse dager med et felles norsk innspill til markedspakken der vi vil gi støtte til arbeidet med markedspakken og i tillegg fremlegger norske synspunkter på en del viktige områder.
Men tilbake til dagens tema. CEF Digital er viktig for Europa og viktig for Norge. La meg utdype hvorfor.
EU er vår viktigste handelspartner. Rundt 80 prosent av den totale norske eksporten går til EU, og mer enn 60 prosent av vår import kommer fra EU. Norge deltar i det indre markedet gjennom EØS, vi deltar i Schengen-avtalen og vi deltar i en rekke EU-programmer og andre typer samarbeid med EU. Og ikke minst: Norske borgere studerer, arbeider, bor og pensjonerer seg i EU/EØS-området på lik linje med EU-borgere. Vi har derfor i Norge minst like mye grunn til å ønske oss digitale løsninger som fungerer på tvers av landegrenser som det resten av Europa har.
På forvaltningens område er som kjent CEF Digital den viktigste mekanismen for å legge til rette for digitale transaksjoner over landegrensene. EU sier selv at CEF Digital skal bygge de framtidige digitale broene mellom europeiske land. For Regjeringen er det viktig at disse digitale broene ikke stopper ved Svinesund.
Vi har derfor meldt Norge inn i CEF Digital.
Men jobben er ikke avsluttet med det. Tvert imot er det på mange måter nå jobben begynner. Maksimalt utbytte av norsk deltakelse i programmet krever systematisk oppfølging både nasjonalt og på EU-nivå. CEF Digitals framtidige organisasjon og tjenestetilbud er under oppbygging og det er viktig at Norge er med i denne fasen og formidler og ivaretar norske interesser.
Vi skal derfor delta aktivt på de arenaer i EU som vil være tilgjengelig for oss – både for å påvirke og for å ivareta norske interesser. Norge kan her aktivt være med på å utforme løsninger og standarder for digital kommunikasjon i Europa. På den måten får vi større innflytelse og kan ta faglig lederskap på områder hvor vi er langt fremme. Norge vil også nyte godt av de forenklings- og effektiviseringsgevinstene som vil følge av bedre tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon over landegrensene.
I tillegg til oppfølging på EU-nivå er god og systematisk nasjonal oppfølging avgjørende for å hente ut maksimalt med gevinster av vår deltakelse i CEF. DIFI har fått det operative ansvaret for denne oppfølgingen. Oppgavene som følger av dette ansvaret inkluderer blant annet å sikre nasjonal koordinering av utrulling og drift av systemer og moduler under CEF Digital og å orientere om og mobilisere norske aktører til å hente ut midler fra programmet.
Arrangementet i dag kan gjerne sees på som et nasjonalt kick-off for det videre arbeidet med CEF Digital. Jeg er derfor glad for å se at såpass mange har funnet veien hit i dag, herunder også representantene for EU-kommisjonen som har kommet ens ærend til Oslo for å orientere om CEF Digital – en særlig takk til dere for det. And since at least one of the EU-representatives does not speak Norwegian, a big thank you to the representatives from the Commission for taking the time to travel to Oslo and present CEF Digital for us here today. Også en takk til DIFI som er hovedansvarlig for arrangementet her i dag.
Med dette ønsker jeg dere en utbytterik dag og håper at dette blir starten på et godt samarbeid som vil bidra til at Norge får full nytte av det potensialet som ligger i CEF Digital.
Takk for oppmerksomheten!