Retningsskifte i IKT-politikken

IKT er kanskje den viktigeste drivkraften for å effektivisere offentlig sektor. Men erfaring viser at IKT-prosjekter i det offentlige er utfordrende. Mange overholder ikke vedtatte budsjetter og tidsrammer. Sjelden gir de alle forventede gevinster. Regjeringen vil derfor at en gruppe erfarne og kompetente virksomhets- og prosjektledere fra offentlig og privat sektor skal vurdere offentlige IKT-prosjekter før beslutning om investering tas. Digitaliseringsrådet skal bidra til flere vellykkede statlige IKT-satsinger.

Regjeringen har høye ambisjoner for digitaliseringen av offentlig sektor. Digitalisering av tjenester i offentlig sektor har på en rekke områder allerede gitt bedre tjenester og raskere saksbehandling Innbyggerundersøkelsen 2015 viser at innbyggerne har et godt inntrykk av mange store etaters publikumstjenester på nett. PERFORM-prosjektet til Statens Pensjonskasse er bare ett av mange vellykkede offentlige IKT-prosjekter.

Men det er også for mange eksempler på lite vellykkede IKT-prosjekter i offentlig sektor. Riksrevisjonen har gjennom flere år pekt på mangelfull styring av store prosjekter i staten. At IKT-prosjekter ofte feiler, er også et kjent fenomen internasjonalt. Forskning viser at IKT-prosjekter mislykkes oftere enn prosjekter på andre områder. Ett av fem IKT-prosjekter blir i dag dobbelt så dyrt som budsjettert. IKT-satsinger gir dessuten ofte ikke alle gevinstene de var ment å gi.

Det er ikke bare i offentlig sektor IKT-prosjekter går galt. Det skjer også i det private næringslivet. Men det er særlig ille når fellesskapets ressurser sløses bort i dårlige prosjekter. Om forvaltningen ikke blir flinkere til å gjennomføre IKT-prosjekter og utnytte potensialet i IKT, kan det forsinke digitaliseringen av offentlig sektor.

Det er mange og sammensatte årsaker til at IKT-prosjekter feiler. Mange store prosjekter er ikke godt nok utredet, og prosjekteiere og -ledere er for optimistiske i sine planer. Ambisjonsnivået er ofte for høyt, og løsningene blir for store og komplekse. For å hente ut gevinstene av digitalisering, må det jobbes systematisk med gevinstrealisering. Riksrevisjonen har dokumentert at det som regel ikke skjer i statlige IKT-prosjekter i Norge.

Regjeringen ønsker et retningsskifte i hvordan offentlig sektor gjennomfører sine IKT-prosjekter. Det skal bli mer profesjonelt. Det skal hentes lærdom fra andre prosjekter i offentlig og privat sektor. De statlige topplederne må ha oppmerksomheten rettet mot brukernes behov og de resultatene IKT skal gi. Det bør være færre megaprosjekter, men flere små og mellomstore prosjekter, der resultater kan leveres hyppig underveis.

Det nye Digitaliseringsrådet, som skal etableres fra nyttår, er et av verktøyene for å få til denne omleggingen. Statlige etater vil i fremtiden lære av hverandres suksesser og fiaskoer. Rådet skal blant annet gjennomgå beslutningsgrunnlag, metoder og prosesser for prosjektledelse og risikostyring og strategi for gevinstrealisering. Står prosjektets forventede gevinster til kostnadene? Kan prosjektrisikoen reduseres? Har prosjektorganisasjonen riktig kompetanse? Dette er spørsmål rådet må besvare. Difi vil etablere en rådgivningsfunksjon for statlige IKT-prosjekter i tilknytning til rådet.

Kompetansetilbudet om strategisk bruk av IKT som Difi tilbyr ledergrupper i statlig forvaltning, skal også bidra til retningsskiftet.

Prosessen i Digitaliseringsrådet skal ikke være byråkratisk og tidkrevende. Rådet skal heller ikke erstatte tjenester som det private markedet kan levere, men supplere private tjenester. Kunnskap og erfaring fra både offentlig og privat sektor er nødvendig for å profesjonalisere gjennomføring av IKT-prosjekter i staten.