Tid for digitalisering i kommunene

18. mai besøkte jeg Frivolltun bo- og omsorgssenter i Grimstad. Frivolltun har gått nye veier for å tilby beboerne en bedre hverdag. Sensorer i sengematter og dører hjelper nattevaktene i arbeidet. De kan rykke ut med en gang dersom en dement pasient går ut døren om natten. For beboerne betyr det raskere hjelp når de trenger det, færre forstyrrelser om natta, lavere medisinbruk og at de er mer våkne på dagen. Pårørende opplever at mor eller far er trygge om natta og de ansatte får en mer fleksibel arbeidssituasjon og kan hjelpe raskere.

Eksemplet illustrerer flere sider ved digitalisering. Det handler om å endre måten vi jobber på slik at vi kan bruke ressursene på de riktige oppgavene. Det handler om å øke kvaliteten på tjenestene det offentlige leverer slik at innbyggerne får en enklere hverdag. Og det handler om innovasjon i både privat og offentlig sektor. Dette er kjernen i regjeringens politikk, Digital agenda for Norge.

Beregninger fra KS viser at antall årsverk i kommunal sektor må økes med 14 prosent, eller 50.000 årsverk, frem mot 2023 for å opprettholde dagens nivå på tjenestene. Ny teknologi kan frigjøre ressurser som trengs for å løse morgendagens velferdsutfordringer. Bergen kommune har tatt i bruk robotteknologi som kan ta seg av saksbehandlingsoppgaver. Roboten gjør i dag jobben tilsvarende 12 årsverk. Dette er ressurser Bergen frigjør til andre oppgaver.

Potensialet er stort. En undersøkelse viser at norske kommuner kan frigjøre rundt 400 millioner kroner årlig på å organisere og bruke ikt bedre. Hvordan skal vi realisere disse gevinstene?

Flere store kommuner har sterke miljøer som kan løse utfordringer på nye og innovative måter og gjennomføre viktige digitaliseringsprosjekter. Men vi vet også at mange kommuner har kommet for kort. De har ikke den kapasiteten og kompetansen som trengs for å utvikle nye digitale løsninger.

Skal de klare det må de jobbe tettere sammen. Pilotprosjektet i Grimstad viser én vei å gå. Nå skal om lag 30 kommuner i regionen gå sammen om et felles innkjøp av velferdsteknologi basert på erfaringene i kommunen.

Bedre finansieringsmodeller er en annen. Regjeringen vil sette av 125 millioner over de neste to årene til en finansieringsordning for kommunale ikt-prosjekter i regi av KS. Prosjektene skal komme hele kommunesektoren til gode. Ordningen skal være selvfinansierende. Samtidig jobber vi med å få på plass en modell for kommunal medfinansiering av ikt-prosjekter, der staten står for storparten av utviklingskostnadene, mens gevinstene i stor grad havner i kommunene.

En tredje er at stat og kommune må samarbeide bedre og mer systematisk. Statlige virksomheter skal også ta større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan benytte.

Digitalisering endrer grunnleggende måten det offentlige jobber og tilbyr tjenester på. Vi må ta utgangspunkt i brukernes behov og realisere gevinster. Dette krever nye holdninger og tankesett.

Torsdag og fredag samles it-ledere i kommunal og statlig sektor, akademia og ikt-bransjen til årets Digitaliseringskonferanse i regi av Difi, en av de viktige arenaene for å bygge kompetanse, dele erfaringer og skape felles forståelse for hvordan kommuner og staten kan løfte i fellesskap.

Vi trenger å øke digitaliseringstakten. Difi tar rollen som pådriver i dette arbeidet. Under konferansen legger de frem sin handlingsplan som skal bidra til å realisere målene i Digital agenda.