Digital agenda – hva nå?
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 26.01.2018
Av: Statssekretær Paul Chaffey (Kronikk i Computerworld)
Vi må ta i bruk ny teknologi for å øke produktiviteten og for å tilby gode velferdstjenester som innfrir brukernes forventninger. Men bruk av teknologi er ikke bare et virkemiddel for bedre tjenester, men påvirker i økende grad grunnleggende samfunnsstrukturer.
I Digital agenda presenteres regjeringens overordnede politikk for hvordan Norge kan utnytte IKT til samfunnets beste. Meldingen har to hovedmålsettinger: en brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning og verdiskaping og deltakelse for alle.
Vi er godt i gang med å følge opp. Jeg vil spesielt trekke frem arbeidet med digitalisering på tvers av statlig og kommunal sektor og i kommunal sektor. Regjeringen har etablert nye virkemidler for dette, blant annet en finansieringsordning for kommunale IKT-prosjekter i regi av KS.
En undersøkelse om kommunal digital tjenesteutvikling (Evry og Ny Analyse) ble presentert før jul, for tredje året. 64 prosent av kommunene svarte at de at de forventet økt kvalitet på tjenestene som følge av digitalisering.
I 2015 svarte bare 24 prosent av kommunene det samme. Det er en gledelig, positiv utvikling for kommunene, og for innbyggerne. Det tyder også på at kommunene følger opp ambisjonene i Digital agenda
Regjeringen har fremmet strategier for digitalisering i grunnopplæringen og høyere utdanning. Flere studieplasser er tildelt IKT, inkludert IKT-sikkerhet, og en strategi for IKT-sikkerhetskompetanse er under utarbeidelse.
Stortingsmeldingen ligger fortsatt til grunn for regjeringens politikk for digitalisering. Gitt den raske utviklingen både nasjonalt og internasjonalt, må politikken også fornyes og justeres. Områder vi må se nærmere på er kunstig intelligens, tingenes internett og robotisering, og hva det betyr for Norge som avansert digitalisert økonomi?
Et annet viktig område er innovasjonsarbeidet i offentlig sektor. Hvordan offentlig sektors behov for å finne frem til smartere og mer effektive måter å løse oppgavene på er tett innvevd i digitaliseringen. Et tredje viktig tema er livslang læring i et stadig mer digitalisert arbeidsliv.
Norge ligger godt an på internasjonale rankinger knyttet til digitalisering. Internasjonalt samarbeid gjør at vi kan utveksle erfaringer med andre land og lære av hverandre. Norge har samarbeidet tett med Estland under deres formannskap i EU dette halvåret. Både gjennom Digital North arbeidet – det nordisk-baltiske samarbeidet om digitalisering, og innspill til Tallin-deklarasjonen om eGovernment, som Norge har sluttet seg til.
Estland har selv uttrykt hvordan Norges formannskap i Nordisk Ministerråd, som også involverte de baltiske landene på det digitale området, har vært en viktig inspirasjon for deres EU-formannskap og måten de har arbeidet frem Tallin erklæringen på eGoverment.
Vi er i gang med omstilling i både privat og offentlig sektor. Alle sektorer vil gjennomgå store endringer de neste årene. Dette øker behovet for en bedre og sterkere koordinering og samordning av IKT-politikken. Samtidig som teknologien understøtter effektivisering og tjenesteutvikling, vil vi stilles overfor flere vanskelige verdivalg. Det følger med utfordringer knyttet til rettssikkerhet, demokrati, personvern, sikkerhet og konkurransepolitikk.
Vi må utnytte mulighetene teknologiutviklingen skaper, samtidig som vi tar vare på styrkene ved det norske samfunnet. Vi har et godt utgangspunkt og det skal vi ta vare på samtidig som vi bringer vår digitale agenda inn i en ny regjeringsperiode – der vi vil se flere og flere resultater av det arbeidet som startet med Digital agenda.