Kunstig intelligens på norsk

Kunstig intelligens (KI) er et spennende teknologiområde. Sammenlignet med automatisering, analyse av stordata og "vanlig" digitalisering har KI kanskje hatt et snev av science fiction over seg. Men det siste året har KI blitt superaktuelt. Næringsliv og forskning har gått sammen om å etablere sentre og lab-er for kunstig intelligens, og det arrangeres frokostmøter, seminarer og konferanser ukentlig.

En politikk for kunstig intelligens må gi gode svar på to områder:

• Vi må utvikle forskningsmiljøer, lab-er og infrastruktur, som HPC (High Performance Computing) og 5G, som gjør at forutsetningene forskningsmessig og teknologisk er på plass.
• Som samfunn og som virksomheter må vi sette oss selv i stand til å kunne ta i bruk kunstig intelligens – både i næringsliv og offentlig sektor.

Regjeringen arbeider allerede aktivt med mange av de faktorene som er viktige for å lykkes på begge disse områdene. Gjennom blant annet Norges forskningsråd bevilger vi midler til finansiering av forskning og kapasitetsbygging innen IKT. Forskningsrådet, har vridd flere av utlysningene sine i retning av selvlærende systemer og kunstig intelligens. I tillegg deltar vi i EUs forskningsprogrammer, der KI vil bli et viktig satsingsområde framover.

Tilgang til data

Tilgang til data er viktig innen kunstig intelligens. Vi har gjennom flere år jobbet systematisk med tilgjengeliggjøring av offentlige data i alle sektorer. Sanntidsdata fra sensornettverk vil bli stadig viktigere for applikasjoner som selvkjørende biler og intelligente transportsystemer.

5G er raskt mobilt bredbånd som sannsynligvis vil bli en viktig plattform for ulike anvendelser av kunstig intelligens. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet åpnet allerede i fjor opp for søknader om prøveprosjekter på 5G, og vi samarbeider om 5G i Norden og Baltikum for å bli den første og mest integrerte 5G-regionen i verden.

Kompetanse

KI krever ikke bare kompetanse hos de som skal utvikle teknologien – vi må også ha kompetanse for å ta teknologien i bruk, og for å tilpasse oss et arbeidsliv som vil bli stadig mer preget av automatisering, robotisering og kunstig intelligens.

I mai lanserte regjeringen en kompetansereform for arbeidslivet nettopp for å møte denne utfordringen. Dette handler blant annet om at universiteter og høgskoler skal tilby videreutdanning innen nye fag- og teknologiområder som blir etterspurt av arbeidslivet framover. Kunnskapsdepartementet har arrangert innspillsmøter over hele landet om hvordan vi utformer en bedre politikk for å møte fremtidens kompetansebehov.

Etiske retningslinjer

Også i dag har vi automatiserte beslutningsprosesser på mange områder, men vi skal alltid kunne etterprøve de reglene som er programmert inn i systemene. Selvlærende systemer utfordrer denne åpenheten. Derfor er det spesielt viktig at vi i begeistringen over teknologien ikke glemmer å vurdere konsekvensene for rettssikkerhet, etterprøvbarhet og likebehandling, og ulike andre etiske problemstillinger som denne formen for automatisering kan reise.

I Jeløya-erklæringen har regjeringen slått fast at vi vil utarbeide etiske retningslinjer for bruk av kunstig intelligens. I dette arbeidet er det viktig at vi også ser ut over Norges grenser. Norge er med i EUs AI Alliance. En del av arbeidet her handler nettopp om å etablere etiske retningslinjer for utvikling og bruk av kunstig intelligens.

Europeisk samarbeid

Kunstig intelligens er et viktig satsingsområde for EU framover. Norge er et lite land. Dersom vi skal konkurrere med USA og Asia på dette området kan vi ikke stå alene. Gjennom EUs forskningsprogram, og arbeid med HPC og 5G er vi en del av en betydelig satsing både på kapasitetsbygging og bruk av kunstig intelligens.