Næringslivets kår i nord er viktig for regjeringen

I Nordlys tirsdag hadde direktør Nils Kristian Sørheim Nilsen i Næringsforeningen i Tromsøregionen et innlegg. Her skriver han at regjeringen må bevilge mer penger til næringsliv og infrastruktur i Nord-Norge for å kunne snakke om en reell nordområdesatsing.

Noen av Nilsens faktaopplysninger er direkte feil. Han skriver at 231 kommuner skal dele 361 millioner kroner, som er satt av som kompensasjon til kommuner som ikke får gjeninnført ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det er feil. Det er 30 kommuner som skal dele på denne potten. Nilsen har rett i at det er en reduksjon sammenlignet med 2014, men det skyldes i hovedsak bortfall av kompensasjon til 26 kommuner fordi arbeidsgiveravgiften i disse kommunene er satt ned. I tillegg er ansvaret for bredbåndsutbygging overført til Samferdselsdepartementet.

Sektorunntakene er beregnet til å utgjøre om lag 1,2 milliarder kroner på landsbasis. Disse skal tilbakeføres i sin helhet. Artikkelforfatteren glemmer imidlertid den største kompensasjonspotten, nemlig fribeløpsordningen som direkte kommer den enkelte bedrift til gode. I 2015 vil dette utgjøre 450 millioner kroner, der en stor andel vil komme nordnorske arbeidsgivere til gode. I tillegg kommer økt statlig kjøp av transporttjenester og viktige infrastrukturtiltak. Dette vil utgjøre 1,6 milliarder frem til 2018 i Nord-Norge. Vi skal også for perioden 2016-2018 ha dialog med berørte parter, når det gjelder prioritering av fremtidige infrastrukturprosjekt. Vi ber om forståelse for at vi ikke får gjort alt i 2014 og 2015.

Regjeringen har videre foreslått å omprioritere 190 millioner kroner fra de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene til blant annet infrastruktur. Av disse får fylkene i Nord-Norge en økning på 63,3 millioner kroner fra 2014 til 2015 til opprusting og fornying av fylkesveier. Dette er et viktig grep for å styrke rammebetingelsene for næringslivet i nord.

Når det gjelder veksttilskuddet til kommuner, vil vi bare minne om at regjeringen foreslår å øke tilskuddet fra 61,2 millioner kroner til 393,4 millioner kroner. Det viser at regjeringen tar vekstproblematikken på alvor, og setter kommuner med voksesmerter i stand til å utvikle infrastruktur og tjenester i takt med befolkningsutviklingen.

Vi registrerer med glede at optimismen i Nord-Norge er stor og at veksten i landsdelen er større enn ellers i landet. Særlig sterk er veksten i de største byene, ifølge den siste konjunkturrapporten for Nord-Norge.

Stabile og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for en fortsatt positiv utvikling. Nordområdepolitikken handler om mer enn bare å diskutere differensiert arbeidsgiveravgift.  Samtidig ønsker vi debatten om virkemidlene vi bruker i Nord-Norge velkommen.