Misvisende om jordvern

Det er ikke slik at denne regjeringen står for en massiv nedbygging av matjord. SSBs tall for omdisponering av dyrket og dyrkbar jord viser en nedgang på 23,2 prosent i 2014 i forhold til gjennomsnittet for 2009-2014. Denne nedgangen har skjedd jevnt over hele perioden.

I 2014 ble det omdisponert 5700 dekar dyrket mark. Dette er på samme nivå som i 2013. Tallet i 2012 var på 6500 dekar, i 2013 var tallet 6600 dekar og i 2010 ble hele 6700 dekar omdisponert.

Omdisponeringen av dyrket mark til andre formål har altså gått ned – ikke økt – siden regjeringsskiftet.

I 2014 var 30 prosent av omdisponeringene knyttet til boligformål, 19 prosent til trafikkformål og 17 prosent til forretninger, kontor og industri.  Denne statistikken omfatter arealer som omdisponeres i kommunale reguleringsplaner. Hoveddelene av disse arealene er omdisponert gjennom vedtak i kommuneplaner -  stort sett vedtatt før 2014.

Hoveddelen – 81 prosent i 2014 – av omdisponeringen skjer i tråd med kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Det vedtas årlig mellom 2000 og 3000 slike planer i norske kommuner.

Kommunene ser selv best sin egen utvikling og behov. Og det er kommunene selv som best avklarer langsiktig arealbruk.

Jordvern er en viktig interesse som skal ivaretas i disse planprosessene. 67 prosent av slike kommuneplaner ble møtt med en innsigelse i 2014. Dette er en økning fra 53 prosent 2013.

Samtidig har innsigelsene til reguleringsplaner gått ned fra 32 prosent i 2013 til 20 prosent i 2014. Kommunene bruker altså kommuneplanene til å avklare arealbruken, blant annet i forhold til jordvern. Og fylkesmannen som sektormyndighet for landbruket bruker planprosessene aktivt til å ivareta de nasjonale og viktige sektorinteressene.

I all hovedsak løses konfliktsaker lokalt, gjennom dialog eller mekling. Bare en-to prosent av kommunale arealplaner havner på kommunal- og moderniseringsministerens bord.

Av de 41 sakene som er avgjort av denne regjeringen, dreier åtte seg om større eller mindre jordvernsaker. Selv om det kommunale selvstyret vektlegges høyt, har jordverninteressene i noen av disse sakene vært så store at kommunene ikke har fått gjennomslag for sine utbyggingsplaner.

I tre av sakene har kommunene fått gjennomslag for sine planer, mens jordverninteressene har vunnet gjennom i to av sakene. I de resterende tre er jordverninteressene delvis tatt til følge, det vil si at deler av områdene er tatt ut på grunn av jordvernhensyn.

Departementet går alltid grundig inn i disse innsigelsessakene, og vurderer lokale, regionale og nasjonale hensyn i forhold til hverandre. Selv om kommunene har hovedansvaret for arealforvaltningen - også jordvernet - innenfor sine grenser, viser tallene at det av og til vil være riktig å overprøve de kommunale vedtakene for å sikre viktige nasjonale og regionale jordverdier.