Tale til forvaltningskonferansen

Kontroller mot fremføring.

Kjære konferansedeltakere!

Godt for en kommunal- og moderniseringsminister å være blant
venner av og medarbeidere i forvaltningen!

 

Mitt utgangspunkt:
Norsk forvaltning fungerer bra på mange områder.
The Economist i sin omtale av de nordiske velferdsstatene i februar:
- De er ikke populære fordi de er store, men fordi de virker.
Har selv erfart et profesjonelt og dyktig embetsverk som legger et godt grunnlag faglig grunnlagt for en ny politisk ledelse med andre prioriteringer og større ambisjoner.

 

Utgangspunkt altså godt.

 

Men det er forbedringspunkter.

Utfordringene endrer seg – da må også forvaltningen endre seg. Vi skal ikke forandre for å forandre – men forandre for å bevare det som er bra. Vi skal forandre for å forbedre det som ikke fungerer.

 

Tre viktige forvaltningspolitiske budskap:

- Legge grunnlaget for en kommunereform som sikrer gode tjenester og et godt lokaldemokrati.

- Arbeide for en enklere hverdag for den enkelte innbygger, bruker, gründere og næringsliv.
Dem vi er til for.
- Øke forvaltningens evne til å gjennomføre beslutninger, oppnå resultater.
Dette siste dreier seg ikke minst om ledelse.

 

H/Frp-regjeringen har valgt å se stort på disse utfordringene.

Tydelig grep.

Slo sammen Kommunal- og regionaldepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og innlemmet planavdelingen fra Klima- og miljødepartementet.

 

Et forvaltningsmessig kinderegg.

Tre statsråder for prisen av en.

Signal om at denne regjeringen mener alvor med våre ambisjoner
om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.

Skal bli et sterkt moderdepartement på viktige områder for statlig og kommunal utvikling.
Styrke mulighetene for å dyrke sammenhengene i offentlig sektor, mellom stat og kommune, men også legge bedre til rette for tidligere samhandling i forvaltningen.
Bedre forvaltning. Bedre tjenester.

Ikke så mye tid på kommunereformen nå.
Målet å legge til rette for kommuner som er rustet for større oppgaver, mer ansvar og mer selvstyre.

 

Hva ligger så i å forenkle hverdagen for folk flest?

- Fjerne tidstyver foran og bak skranker, tidstyver som gjør at medarbeidere må bruke for mye tid på  blant annet rapportering, og får mindre tid til å løse viktige oppgaver. Tidstyver som gjør at innbyggere får for sen og for dårlig service.
Tidstyvene er prosesser som tar unødvendig tid,
som skaper trøbbel både for innbyggere og forvaltningen, det er rapportering som krever mer arbeid enn de gir av gevinst.

 

Vet at mange av dere er opptatt av å finne tidstyver i egen arbeidshverdag?

Hva kan vi gjøre for at dere skal få mer tid og rom til å gjøre det dere egentlig kan og skal jobbe med?

 

Tidligere Høyre-leder Rolf Presthus hadde en plakat på sitt kontor med teksten ”Blir det flere Høyre-velgere av dette da?”. Det forventer jeg ikke at dere skal ha, men kanskje kan dere ha en plakat hvor det står ”Bidrar jeg til forenkling nå?”

 

- Forenkling handler også om å digitalisere viktige tjenester.
Hver arbeidsdag kjører lastebiler med rundt 5000 tinglysingspapirer til Kartverket på Hønefoss og avdelingskontoret i Ullensvang.
Kartverket foretar årlig nesten 1,5 millioner registreringer i tinglysing av fast eiendom og borettsandeler – tilsvarende 16 millioner papirark hvert år.

Hvert år sendes det 500 000 brev fra Husbanken i forbindelse med bostøtte-ordningen. Og kommunene bruker 50 000 timer til å punche data for den samme ordningen.

 

Digitalisering her er avbyråkratisering og forenkling i praksis.
Både borgere og medarbeidere i forvaltningen vil merke det.

 

Men - kommer ikke av seg selv.

 

Bringer meg over til det tredje budskapet om gjennomføring og resultater.

Skal vi lykkes trenger vi sterke, kompetente, ledere og trygge medarbeidere.

Det får vi med å vise mer tillit, mindre detaljstyring
Mer ansvarsplassering, mindre ansvarspulverisering.

Mer samordning, mindre sektortenkning.

 

Regjeringen prioriterer gjennomføringskraft.

Vil ha ledere og medarbeidere som er opptatt av resultater,
som ser sammenhengene mellom sitt arbeid og det som skjer
i møtet med innbyggerne.

De som trenger helsehjelp, bistand fra arbeids- og velferdsetaten, utlendingsforvaltningen eller noen av de andre etatene som skal bistå borgerne.

 

Dette illustrerer at direktoratene er viktige hvis forvaltningen skal nå resultater som tjener samfunnet.

Direktoratene premissleverandører for departementene og tilretteleggere og medspillere for kommuner og andre tjenesteleverandører.
Og mange direktorater er den viktige førstelinjen mot innbyggerne.

 

I tittelen for denne konferansen blir det spurt om direktoratene representerer merverdi eller er unødig omvei.

Det kjedelige, men også det rette, svaret er vel at det fins eksempler på begge deler.

 

Mitt håp er at vi tar diskusjonene og arbeidet som gjør at det blir mest mulig merverdi – i form av gode tjenester og effektiv oppgaveløsning.

Som igjen er forankret i god saksbehandling og demokratiske prosesser.

 

For å sikre oss en resultatorientert forvaltning er vi i gang med et arbeid for godt lederskap i forvaltningen.

 

Bakteppet er en utvikling over tid, blant annet påpekt i rapporten fra 22.juli-kommisjonen.

Kritikken her er særlig knyttet til mangel på gjennomføringskraft i forvaltning,

• for lite oppmerksomhet om resultatene,
• for dårlige til å jobbe på tvers av sektorer og nivåer,
• ikke tilstrekkelig opptatt av effektivitet,
• utnytter teknologien altfor dårlig.
  
  

Debatten etterpå styrket kommisjonens kritikk.

Tror dette er observasjoner og beskrivelser av mer allmenngyldig karakter, ikke bare knyttet til justis- og beredskapssektoren.

 

Lærdommen er:

• Forvaltningen skal bli mer opptatt av resultatene.
• Vi skal styrke vår gjennomføringsevne.
• Skal gjøre ved å rette oppmerksomhet mot ledelse i staten,
  styring av statlig virksomhet,
  samordning og samhandling på tvers og mer effektiv bruk av IKT.

 

Noen viktige prinsipper for det arbeidet vi skal gjøre på forvaltningsutvikling:

 

Det første er:
Statlige ledere skal vite hva som forventes av dem, hvilke krav som skal møtes og hva som skjer hvis de ikke innfrir.
De skal ha handlingsrom, tørre å bruke det.
Forstå betydningen av å samhandle, se utenfor egen silo, være mindre opptatt av eget revir og mer opptatt av helhet og resultater

Det andre er:
Vi skal sette lederne i stand til å være gode ledere gjennom kompetansebygging og lederutvikling.

Målet er ledere som er opptatt av å gjøre riktig, ikke bare unngå feil.

Vi må måle ledere på resultater, men da må vi også gi dem handlingsrom og kompetanse til å oppnå dem.

 

Det tredje er:

Effektiv sektorstyring. Tydelige mål og prioriteringer.
Og større frihet til å løse oppgavene.
Her kan vi politikere begynne med oss selv. Når vi prioriterer alt- prioriterer vi ikke.

Tror det er mye å hente på bedre tildelingsbrev, altså oppdragsbeskrivelsen fra departement til underliggende etat.
Ikke ”tildelingsromaner”.

I perioden 2004 -2012 har antall mål per virksomhet doblet seg, fra 9 – 21.
Finansministeren og jeg har i fellesskap tatt et initiativ, og regjeringen er enig om at vi alle skal gå igjennom tildelingsbrevene som lages i disse dager.

 

Vi vil ha færre og tydeligere mål, det vil også bety færre rapporteringskrav. Vi vet at dobbelt så mange mål ikke gir dobbelt så gode resultater.
Korte brev som gir etater et tydelig ansvar og et tydelig handlingsrom.

Det fjerde er:
Et best mulig beslutningsgrunnlag.
Må ha faglig sterke ledere, som bl.a. forstår hvordan teknologi skal anvendes for bedre oppgaveløsning, bedre tjenester og mer effektive offentlige virksomheter.

Vi må utnytte teknologi for å bedre forvaltningen, modernisere måten vi jobber på og over tid sikre bedre tjenester til innbyggerne.

 

Målgruppen for dette arbeidet er ledere i sentralforvaltningen, i departementer og direktorater, men det overordnete målet er en mer effektiv styring av offentlig sektor, der vi evner å prioritere det viktigste og der vi gir innbyggerne gode tjenester.

 

Vi har ikke fasitsvaret på alle utfordringer og problemer
vi har beskrevet.

Men vi trenger ledere som vil reflektere over egen rolle,
som er innstilt på å endre og bli endret selv.

Selv om det kan være ubehagelig.

Gleder meg til – sammen med dere – å ta fatt på arbeidet med å gjøre norsk forvaltning enda bedre.

 

Takk for oppmerksomheten!