Tale til kartellkonferansen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet
Gol, 19. november 2013
Tale/innlegg | Dato: 20.11.2013
Av: Tidligere kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners tale til kartellkonferansen, 19. november 2013.
Kontroller mot fremføring.
Kjære kartellkonferanse!
Godt for en kommunal- og moderniseringsminister å være blant
venner av og medarbeidere i forvaltningen!
Og spennende for en Høyre-statsråd å gjeste en sentral aktør i norsk fagbevegelse, i norsk samfunnsdebatt og i det trepartssamarbeidet som har betydd så mye for norsk samfunnsutvikling.
Mitt utgangspunkt:
Norsk forvaltning fungerer bra på mange områder.
Minner om hva The Economist skrev i sin omtale av de nordiske velferdsstatene i februar:
- De er ikke populære fordi de er store, men fordi de virker.
Det er blant annet på grunn av den innsatsen dere gjør.
Jeg har selv erfart et profesjonelt og dyktig embetsverk.
Bra utgangspunktet, høye ambisjoner.
H/Frp-regjeringen ønsker å gjøre forvaltningen og offentlig sektor bedre i stand til å møte de utfordringene som venter.
Når samfunnet endrer seg må forvaltningen endre seg.
Vi skal ikke forandre for å forandre.
men forandre det som ikke er godt nok.
Det som er bra skal vi ta vare på.
Vi er opptatt av å se fremover.
Vi skal ikke bruke bakspeilet som styringsverktøy.
Vi skal sette viktige spørsmål på dagsorden.
Og utfordre noen av dagens løsninger.
Den jobben klarer vi ikke alene.
Dere må være med på laget.
Viktig med godt og tillitsfullt samarbeid med tillitsvalgte lokalt og sentralt.
Skal lytte til alle arbeidstakerorganisasjonene.
Behandle alle likt.
Samtidig vil jeg spesielt anerkjenne LOs viktige rolle og LO som ansvarlig aktør.
Det er et uvurderlig bidrag for å sikre høy sysselsetting og ansvarlig økonomisk styring.
Har allerede hatt samtaler med LO-leder Gerd Kristiansen.
Hun er tøff og tydelig på fagbevegelsens vegne, men også konstruktiv.
Før jeg sier mer om ulike aktuelle temaer, har jeg lyst å dele noen overordnede politiske betraktninger med dere.
Utgangspunktet er regjeringserklæringen fra Sundvolden.
Den håper jeg dere har lest, for den er et godt politisk dokument også for denne forsamlingen.
Jeg verken tror eller forventer at dere er enige i alt.
Men jeg håper dere ser at det på noen områder er behov for ny kurs.
Ikke revolusjon, men reform.
Vi skal forenkle, fornye og forbedre for å bevare velferdssamfunnet.
Et av de viktigste begrepene i erklæringen er tillit.
Et vakkert ord som både sier at vi har tro på hverandre og forventninger til hverandre.
Det handler om frihet og ansvar.
Vi skal bygge samfunnet på gode fellesløsninger som skaper muligheter for alle.
Vi skal bygge samfunnet på sosialt ansvar, både i Norge og overfor verden for øvrig.
Vi ønsker å skape større handlingsrom for enkeltmennesker, familier, organisasjoner, offentlige og private virksomheter.
Vil ha et generasjonsperspektiv.
Ikke fordi jeg tror regjeringen blir sittende i en generasjon, men politikken skal være langsiktig.
Alt kan ikke måles i vekst neste kvartal eller budsjettvekst på kapittel og post neste år. Vi må tenke og handle langsiktig for å skape bærekraft.
I erklæringen listes det opp åtte satsingsområder for regjeringen
Vil trekke frem tre:
- Kunnskapssatsingen.
- Et sterkere sosialt sikkerhetsnett.
- En enklere hverdag for folk flest.
Kunnskap:
Kunnskap gir barn en sjanse til å oppfylle drømmene sine.
Kunnskap gir mulighet for arbeid, trygghet, selvstendighet og frihet.
Kunnskap gir oss mulighet for å styrke norsk konkurransekraft, skape og trygge arbeidsplasser.
Vi kan ikke være billigst i verden. Men vi kan være best.
Ved å bygge kunnskapssamfunnet skal vi utvikle Norge videre.
Det er mye bra i norsk skole, men vi må ha høyere ambisjoner.
Av hensyn til den enkelte og for å trygge velferdssamfunnet.
Dernest må vi lykkes bedre i å løfte de som er i ferd med å falle utenfor eller falle fra.
Vi satser på læreren.
Ingenting betyr mer for elevenes læring.
Dette yrket må bli så attraktivt at de beste ungdommene søker seg dit.
Kompetanseheving, nye karriereveier og en bedre grunnopplæring skal gjøre yrket mer utfordrende og mer givende.
Vi satser stort på forskning, gjennom både offentlig og privat sektor.
Vi vil gjennomføre et yrkesfagsløft.
Vi vil i årene som kommer trenge mer fagutdannet arbeidskraft.
Yrkesfagene må styrkes på sine egne premisser, og innsatsen mot frafall forsterkes.
Store ringvirkninger om vi lykkes,
peker mot det andre området:
Et sterkere sosialt sikkerhetsnett.
Vårt samfunn har godt utbygde velferdsordninger.
Likevel mennesker som ikke får nødvendig hjelp.
De opplever store vanskeligheter og problemer.
Regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom.
Barn som vokser opp i fattige familier må få bedre vilkår.
Voksne som har problemer med å lese og skrive, må få tilbud om opplæring.
Tilbudet innen rus og psykisk helse må styrkes.
Altfor mange må vente altfor lenge på altfor dårlig hjelp.
Det handler om å prioritere, men også om å se de menneskene som sliter.
Der har vi alle et ansvar.
Vi må bli bedre til å hjelpe de som er klare for det tilbake til arbeidslivet.
Barn i barnevernets omsorg og ungdom under rusbehandling
må sikres utdanning som er god og tilpasset.
De første skrittene for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet tok vi i vårt første budsjettforslag.
Forenkle, fornye og forbedre
Hva ligger i ordene om å forenkle hverdagen for folk flest?
Noen stikkord:
- Fjerne tidstyver foran og bak skranker.
Tidstyvene er unødvendig prosessene , rapportene som krever mer arbeid enn de gir av nytte.
Jeg vet at lærere vil bruke mer av tiden sin på elevene, at de som jobber i NAV vil bruke mer tid på brukerne og at helsearbeidere vil bruke mer til på pasientene. Derfor må vi fjerne tidstyvene.
Hvor er tidstyvene i arbeidshverdag deres?
Hva kan vi gjøre for at dere skal få mer tid og rom til å gjøre det dere egentlig kan og skal jobbe med?
Og hva kan dere gjøre for finne disse tidstyvene?
Det er viktig at dere som arbeidstakere sier fra når tid og ressurser ikke går med til det som gir størst nytte.
Derfor inviterer jeg LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene med på jakten.
- Digitalisere viktige tjenester. Etablere smartere løsninger.
Slik at vi hver eneste arbeidsdag slipper å sende lastebiler med rundt 5000 tinglysingspapirer til Kartverket på Hønefoss og avdelingskontoret i Ullensvang.
Kartverket registrer årlig nesten 1,5 millioner tinglysinger av fast eiendom og borettsandeler. Tilsvarer 16 millioner papirark hvert år.
Husbanken sender årlig 500 000 brev i forbindelse med bostøtteordningen.
Det tar kommunene 50 000 timer i året til å punche data for bostøttesøknader.
Dette er tid kommunale medarbeidere kan bruke på å gi innbyggerne bedre tjenester.
Summen av alt dette kommer både innbyggerne og dere som medarbeidere – og tillitsvalgte - i forvaltningen til gode.
*
Regjeringen har en ambisiøs plattform for modernisering.
Noen tror vi med modernisering mener å slå sammen, legge ned
og løpe fortere.
Vi har en annen strategi:
Vi skal forenkle, fornye og forbedre.
Noen forsøker å fremstille det som vi skal selge ut og privatisere alt.
Det er feil.
Det offentlige skal ha ansvar for gode velferdsordninger.
Men på noen områder kan vi også slippe flere andre til for å skape gode tjenester.
Det er ikke noe nytt.
Norske Kvinners Sanitetsforening startet de første helsestasjonene.
I dag driver de nybrottsarbeid innenfor psykisk helse.
Halvparten av landets barnehager drives av private.
Brukerne er veldig fornøyd med tilbudet.
Disse tilbudene truer ingen. De gjør de offentlige tjenestene bedre.
Vi ønsker mangfold, og samarbeid mellom det offentlige, private, ideelle og frivillige organisasjoner.
Målet må alltid være er å gjøre tjenestene enda bedre.
Dette kommer ikke av seg selv.
Skal vi lykkes trenger vi sterke ledere og trygge medarbeidere.
Som bruker kompetansen på det som er kjerneoppgavene.
Som overvinner barrierene mot forandring.
Det kan vi få til med å vise mer tillit, drive mindre detaljstyring
Mer ansvarsplassering, mindre ansvarspulverisering.
Men samtidig tydelig forventninger om resultat.
Mer samordning, mindre sektortenkning gir bedre resultater.
Vi kommer ingen vei uten å involvere dere og andre dyktige medarbeidere i staten i arbeidet.
Vår politikk er en tillitspolitikk.
Tillit til medarbeidere, til organisasjoner og etater.
Felles utfordringer og muligheter for partene i arbeidslivet:
Demografiske endringer, teknologisk utvikling, globalisering og arbeidskraft som krysser grenser.
Det sentrale spørsmålet:
Hvordan opprettholde velferdssamfunnet - i lys av disse utfordringene?
Jeg har allerede antydet noe av svaret.
Vi må bli flinkere til å la dyktige medarbeidere bruke mer arbeidstid på kjerneoppgavene.
Det kan vi få til fordi norsk offentlig sektor virker og medarbeiderne er fornøyde og stolte.
Norge kommer ofte ut blant de beste på internasjonale rangeringer.
I følge demokratiindeksen i The Economist er Norge på topp (2012).
Stat og kommune leverer sentrale tjenester og velferd til befolkningen. Samtidig er de viktige for vekst og utvikling i næringslivet.
Et konkurransefortrinn for norsk næringsliv at vi har en offentlig sektor som gjør Norge til et godt land å bo og arbeide i.
Vi er privilegerte.
Men må ikke bli sovepute.
For å utnytte mulighetene og håndtere farene må arbeidslivets parter samarbeide.
Regjeringen ønsker god dialog.
En dialog som vil bidra til et mer fremtidsrettet og velfungerende arbeidsliv.
Et arbeidsliv der høy sysselsetting vil være en hovedoppgave.
Men hvor vi må ta inn over oss at teknologi i stadig større grad legger premissene både for innholdet i og utformingen av arbeidet.
Da trenger vi for eksempel å spørre oss om vi har hensiktsmessige aldersgrenser, arbeidstider og arbeidsformer.
Er det fornuftig at mange opplever at de ”går ut på dato” når de runder et bestemt årstall – selv om de føler de har mer å gi?
Vi trenger mye arbeidskraft i tiden fremover.
Vi trenger å beholde flere seniorer lenger i arbeidslivet.
Regjeringen har utnevnt to statssekretærer som er over 70 år, Hans Røsjorde og Astrid Nøkleby Heiberg.
Deres kompetanse, erfaring og klokskap er en stor ressurs for oss.
Vi bør se på hvordan flere kan få glede og nytte av seniorenes bidrag i arbeidslivet fremover.
Tror vi er enige om at vi ønsker et arbeidsliv som både ivaretar medarbeiderne og brukernes behov.
- Som gjør staten til en attraktiv arbeidsgiver, og
i stand til å konkurrere om høyt utdannet arbeidskraft.
- Som videreutvikler kompetansen medarbeiderne har.
- Og som bidrar til at statlige virksomheter oppnår gode resultater for brukerne gjennom modernisering.
Staten som arbeidsgiver har mye godt å skilte med. Medarbeiderundersøkelsen i staten, lagt fram i juni, viser at medarbeiderne er mer fornøyde i dag enn før.
De vet hva som forventes av dem.
De får brukt kompetansen sin.
Og de er mer stolte av å være ansatt i staten, enn før.
Stolte medarbeidere er gode ambassadører for egen arbeidsplass. Motiverte medarbeidere skaper bedre resultater.
*
For å sikre oss en resultatorientert forvaltning, er vi i gang med et arbeid for utvikling av forvaltningen.
Bakteppet er en utvikling over tid, blant annet påpekt i rapporten fra 22.juli-kommisjonen.
Kritikken her særlig knyttet til mangel på gjennomføringskraft i forvaltning,
for lite oppmerksomhet om resultatene,
for dårlig samarbeide på tvers av sektorer og nivåer,
ikke tilstrekkelig opptatt av effektivitet,
ikke god nok bruk av teknologien.
Debatten etterpå styrket kommisjonens kritikk.
Tror dette er observasjoner og beskrivelser av mer allmenngyldig karakter, ikke bare knyttet til justis- og beredskapssektoren.
Lærdommen er:
Forvaltningen skal bli mer opptatt av resultatene.
Vi skal styrke vår gjennomføringsevne.
Skal gjøre ved å rette oppmerksomhet mot ledelse i staten,
styring av statlig virksomhet,
samordning og samhandling på tvers og mer effektiv bruk av IKT.
Dere som medarbeidere på ulike nivåer har selvsagt en viktig rolle i et slikt arbeid.
Arbeidsgiverpolitikk i staten – tariff
En ansvarlig økonomisk politikk er fundamentet for å trygge norske arbeidsplasser.
Viktig å fortsette det gode trepartssamarbeidet,
skaper godt grunnlag for en forsvarlig inntektspolitikk.
En viktig forutsetning er Frontfagsmodellen,
at vi tar hensyn til konkurranseutsatte næringer.
Men la meg gjøre det klart.
Kvaliteten på, og effektiviteten i offentlige tjenester er avgjørende
for å bevare og videreutvikle velferdssamfunnet.
Dette er dere en viktig del av.
Fordi dere – og de dere representerer - løser viktige oppgaver for samfunnet og for mange enkeltmennesker,
må staten være en moderne arbeidsgiver.
Lønns- og personalpolitikk må gjøre at vi kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft –
enten det er i Alta eller i Arendal.
Kompetente og engasjerte medarbeidere er det vi trenger i arbeidet med å forenkle, fornye og forbedre forvaltningen.
Statlige virksomheter bruker i dag store ressurser på kompetanseutvikling.
Andelen medarbeidere deltar i formell videreutdanning og i andre kompetansetiltak, er høy sammenlignet med andre sektorer. Det er bra.
Men vi må videre.
Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til å utvikle nye digitale opplæringsprogrammer rettet mot statlig forvaltning, og etablering av en felles læringsplattform for distribusjon og deling av opplæringsprogrammer.
Satsingen følger opp regjeringens intensjon om å bidra til bedre samordning og bedre ressursbruk.
Ny IA-avtale
Vi vil jobbe med partene for å få ned sykefraværet.
Legge bedre til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet gjennom en ny IA-avtale.
Traineeordningen for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdannelse er et eksempel på målbevisst arbeid med mangfold i staten.
Men vi må bli bedre.
Vi i staten må være minst like gode som Telenor og andre til å bygge ned barrierer, og få tak i gode folk uavhengig av bakgrunn og funksjonsnedsettelser.
Yrkesfag og lærlinger
Vi må heve statusen til yrkesfagene og bekjempe et uakseptabelt høyt frafall i videregående skole.
Vil vil sette mer ambisiøse mål for inntak av lærlinger i offentlige virksomheter.
Det er opprettet et opplæringskontor for å støtte statlige virksomheter i arbeidet med å rekruttere læreplasser.
Sammen med KD, vil KMD utvikle en strategi for å nå målet i samfunnskontrakten om å øke antallet læreplasser i staten.
Norge trenger flere fagarbeidere.
Derfor må vi satse på yrkesfagene og legge til rette for flere lærlingeplasser.
Samarbeid
Vi har en lang tradisjon i norsk arbeidsliv for samarbeid.
Det må vi videreføre.
Felles oppfatning om de sentrale kjørereglene for arbeidslivet, er en forutsetning for et godt samarbeid på arbeidsplassene.
Partene lokalt og sentralt må ha god kompetanse om samarbeid og medbestemmelse.
Pensjon
Vi vil fortsette arbeidet med pensjonsreformen både i privat og offentlig sektor.
Sammen med partene ønsker vi å arbeide for løsninger som skaper en bedre balanse mellom pensjon i privat og offentlig sektor.
Tariffavtalene
Forutsetningene for den gode personalpolitikken ligger i de sentrale tariffavtalene våre.
Hovedtariffavtalen må være både robust og fleksibel for å møte utfordringene i arbeidslivet.
Hovedtariffoppgjøret i staten
Til våren er det hovedtariffoppgjør.
Opptatt av god dialog.
At vi sammen får en løsning.
Tariffoppgjøret i staten er retningsgivende for andre sektorer.
Det må vi være bevisst når vi forhandler, enten det er den økonomiske rammen eller andre endringer i avtalen som er tema.
Tillit mellom partene i arbeidslivet er grunnleggende for å finne gode løsninger.
Arbeidsgivere og arbeidstakere har felles interesser.
Nå kanskje mer enn noen gang.
Det bør gi grunnlag for et godt samarbeid fremover.
Jeg forventer at dere blir med på en konstruktiv dialog, både som medspiller og som forhandlingsmotpart.
En dialog om hvordan vi skal gjøre fremtidens arbeidsliv bedre for oss alle.
Samtidig har vi klare utfordringer.
Jeg har hatt et møte med Gerd Kristiansen
Vi er ikke enige med LO om alt, men vi har mange felles mål
Vi ønsker bedre tjenester for brukerne, trygghet og fleksibilitet for ansatte, bedre mulighet for heltid, redusert sykefravær og mulighet for kompetanseutvikling som gir kvalitet i tjenestene.
Kristiansen pekte på behovet for noen prøveprosjekt for å vurdere ulike tiltak for å oppnå disse målene.
Jeg vil derfor invitere LO og de andre organisasjonene i arbeidslivet til å diskutere om vi i fellesskap kan få til slike prøveprosjekt.
Målene er viktige, men virkemidlene må vi være villige til å diskutere.
I et slikt prosjekt bør vi også gi lokalt ansatte, tillitsvalgte og ledere frihet til å prøve ut tiltak som dere tror vil virke.
Jeg håper dere vil ta i mot denne invitasjonen.
Vi må våge å reise nye spørsmål – vi må våge å tenke nytt.
Men for meg og for regjeringen er det et viktig mål at vi ikke skal snu opp ned på alt.
Vi skal forenkle, fornye og forbedre.
Fordi vi ønsker å ta vare på velferdsordningene og det gode arbeidslivet vi har.