Nytt regjeringskvartal

Jeg mener det er viktig med debatt, åpenhet og en involverende prosess når vi skal utforme en del av vår hovedstad, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner da han ønsket velkommen til møte om nytt regjeringskvartal 18. mars 2014.

Manus, med forbehold om endringer under fremføring.

Velkommen til dette møtet om det framtidige regjeringskvartalet. Dette er et viktig møte for oss, og jeg regner med at det er viktig også for dere. Og det blir nok ikke det siste møtet vi vil ha om regjeringskvartalet.

Vi har invitert dere hit for å få deres synspunkter på anbefalingene i utredningene som er lagt frem det siste året. Vi vil høre hva dere mener er viktige hensyn å legge vekt på når nytt regjeringskvartal skal bygges.

Jeg ønsker også representanter fra Riksantikvaren, Oslo kommune og Statsbygg velkommen. De er her for å lytte til innspillene dere kommer med.

Som dere er kjent med, er det det siste året lagt fram flere utredninger om nytt regjeringskvartal.

To av utredningene er bestilt av departementet som del av den såkalte KS-ordningen. Formålet med denne ordningen er at beslutningsgrunnlaget for regjeringen i saker som gjelder store statlige investeringer skal være godt utredet og kvalitetssikret.

Den første, konseptvalgsutredning for fremtidig regjeringskvartal, ble lagt fram i fjor sommer. Den skapte mye debatt, ikke minst fordi den anbefalte riving av alle bygningene som ble betydelig skadet 22. juli, Høyblokka og Y-blokka inkludert.

Den andre rapporten kom for en måned siden. Det er en kvalitetssikring av konseptvalgsutredningen. Denne tar ikke stilling til riving eller ikke, men mener det er opp til oppdragsgiver, altså regjeringen, å ta stilling til dette.

Riksantikvaren la i oktober 2013 fram en utredning om verneverdi og ny bruk. Denne redegjør grundig for verneverdier, og fastslår at Høyblokka og Y-blokka er av høy nasjonal verdi.

Jeg ser verdien av å ta med noe av det gamle inn i det nye.

Men diskusjonen om det fremtidige regjeringskvartalet må dreie seg om mye mer enn Høyblokka og Y-blokka. Det er ulike hensyn som må avveies:

• Vi skal ivareta behovet for effektive arbeidsplasser.
• Vi skal ha et sikkert regjeringskvartal, men det skal ikke være en festning som stenger innbyggerne ute.
• Vi må sørge for å ta vare på bymiljøet. Det må gjøres en helhetsvurdering. Stikkordene er kulturminner, verneverdier og kunst, bymiljø og byutvikling, miljø og energi, sikkerhet og funksjonalitet i det nye regjeringskvartalet.
• Vi må tenke kostnader, og ikke minst må vi tenke langsiktighet.

Så noen ord om anbefalingene i konseptvalgsutredningen og kvalitetssikringsrapporten.

Begge rapportene anbefaler alternativ Øst som hovedkonsept. Det vil si en oppbygging av regjeringskvartalet mellom Akersgata og Møllergata nordøst mot Hammersborg.

Det anbefales også at alle departementene, unntatt Forsvarsdepartementet, samles i regjeringskvartalet. Kvalitetssikrerne mener at det bør legges opp til en høyere tomteutnyttelse i eksisterende regjeringskvartal.

Dette kan innebære høyere bygninger enn forutsatt i konseptvalgsutredningen. En grunn til at kvalitetssikrerne anbefaler dette, er at vi da kan bidra til å sikre en langsiktig samlokalisering av departementskontorene – en effektiv løsning uten stenging av flere gater. 

Jeg mener vi må være åpne for å tenke høyere bygg.

Mange syns det tar svært lang tid før noe skjer med regjeringskvartalet. Det er tross alt snart tre år siden den tragiske hendelsen.

Til det vil jeg si at det er viktig at et så stort prosjekt er godt utredet. Når det gjelder nytt regjeringskvartal, anslår kvalitetssikringsrapporten at investeringskostnadene vil ligge på 15-16 milliarder kroner.

God planlegging sparer kostnader. Og god planlegging legger grunnlaget for gode løsninger, som flest mulig kan være fornøyd med. 

Jeg tror ikke det er enkelt å finne løsninger alle er godt fornøyd med. Før jul holdt jeg en innledning på DogA. Den dagen var det oppslag i tre aviser, med tre ulike anbefalinger. Og jeg merket meg også at både de og andre var veldig opptatt av at statsråden og regjeringen raskt måtte ta en beslutning, men det var da underforstått at man helst måtte være enig med dem.

Jeg mener at det er viktig med en involverende prosess. Den avgjørelsen som vi tar, både når det gjelder enkeltelementer og helhet, er en avgjørelse som skal stå for generasjoner.

Derfor vil vi lytte til innspill fra dere.

Det er bra at vi får frem de ulike synspunktene på hvilke hensyn som skal vektlegges når regjeringen skal ta sine beslutninger.

Den første viktige beslutningen knyttet til beslutningen om konseptuell løsning vil blant annet dreie seg om hvor vi skal bygge og hvor mye vi skal bygge.

Det vil bli fattet beslutninger som har betydning for sikkerhet og miljø. For arbeid og samhandling i kvartalet, for kunst og kulturmiljø, for næringsdrivende og trafikanter. Og så må vi selvsagt også ta i betraktning ønsket om en mest mulig langsiktig løsning. 

Jeg har imidlertid ved flere anledninger sagt at vi ennå ikke har  avklart om bevaring eller riving blir en del av den konseptuelle beslutningen.

Men det jeg har gjort klart er at vi må fatte nødvendige beslutninger for å holde fremdrift i prosjektet.

Avslutningsvis vil jeg si noen ord om hva som vil bli gjort etter at regjeringen har gjort sin beslutning om konseptuell løsning.

Når regjeringen har valgt konseptuell løsning for det nye regjeringskvartalet, som vi tar sikte på å gjøre før sommeren, starter arbeidet med planlegging etter plan- og bygningsloven.

I denne saken legger vi statlig reguleringsplan til grunn.

Det innebærer at staten overtar ansvaret for planprosessen fra Oslo kommune, og at det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som til slutt vedtar reguleringsplanen.

Men at det er statlig reguleringsplan betyr ikke at vi ikke vil legge vekt på medvirkning og involvering. Det er de samme prosess- og medvirkningskravene også for statlig plan.

Vi vil legge stor vekt på medvirkning og forankring av planarbeidet. Særlig viktig er det i forholdet til Oslo kommune. Vi har allerede dialog både på politisk og administrativt nivå.

Første fase i planarbeidet vil være utarbeidelse og fastsetting av et planprogram for det videre reguleringsplanarbeidet. Her vil det blant avklares hvilke ytterligere utredninger som er nødvendig, og hvordan medvirkning i planprosessen vil foregå.

Før programmet fastsettes skal det sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, og det vil også bli arrangert høringsmøter om planprogrammet.

Jeg vet at mange av dere er opptatt av om det skal gjennomføres arkitektkonkurranse. Det er jeg ganske sikker på at vi skal gjøre, men spørsmålet er når og hvordan vi skal gjøre det.

Jeg har mottatt forslag om en idéfase tidlig i prosessen til reguleringsplanen. Det mener jeg er en fornuftig tilnærming.

Regjeringskvartalet er et stort område midt i Oslo sentrum. Da er det viktig å lytte til de gode ideene.

Jeg mener det er viktig med debatt og åpenhet når vi skal utforme en del av vår hovedstad. Og jeg er opptatt av at vi skal se mulighetene, det er mange kreative mennesker der ute som kan bidra til gode løsninger.

Hvordan vi skal gå videre med dette er spørsmål som departementet nå jobber med, og jeg regner med at flere av dere vil si noe om det i dag. Med de ordene vil jeg ønske dere velkommen til dette møtet.

Nå ser jeg fram til at vi skal få deres innspill.

Takk for oppmerksomheten.