Trenger ledere som skjønner IKT

Dette er budskapet mitt når jeg i dag møter ledere og medarbeidere på den store Digitaliseringskonferansen. Temaet er hvordan teknologi kan skape bedre tjenester for samfunnet og forenkle arbeidsprosesser.

Innføring av gode, brukervennlige, digitale tjenester gir en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv. De kan henvende seg til det offentlige på nettet, i stedet for å fylle ut papirskjema eller stille seg i kø ved et offentlig kontor. Teknologien gjør det også lettere å løse oppgaver på tvers av forvaltningen. I dag mottar NAV søknader om bostøtte på papir. Deretter må søknadene skrives inn i saksbehandlingssystemet før de sendes til Husbanken. Husbanken er nå i ferd med å få på plass en digital søknadsprosess. Dette gjør det enklere for innbyggere å søke og  frigir ressurser i NAV.

Flere virksomheter har tenkt i samme bane. Noen av våre suksesshistorier innen digitalisering er i verdensklasse: Altinn har redusert kostnadene til næringslivet med en milliard kroner årlig. Skatteetaten har forenklet selvangivelsen for innbyggere ved å hente de dataene de allerede sitter med. Innføringen av eResept har økt pasientsikkerheten og gitt raskere saksbehandling i forbindelse med refusjon. Pensjonskassen og NAV har sammen laget en løsning for søknad om pensjon over nettet som har vunnet både brukere og internasjonale priser. Mattilsynet har effektivisert alle sine interne og eksterne prosesser da de utviklet sitt nye tilsynssystem, som også har vunnet flere priser. Og Bergen kommune har allerede innført sikker digital post til sine innbyggere, og tilbyr alle andre kommuner å gjenbruke løsningen.

Digitalisering virker
Vi har gode eksempler på at digitalisering gir gevinster, men er vi flinke nok til å lære av de som lykkes? For mange virksomheter henger etter. Bare en av tre offentlige tjenester er fulldigitale, det vil si at de har digital saksbehandling og kommuniserer elektronisk med brukerne. Jeg er ikke fornøyd med hvordan offentlig sektor som helhet utnytter mulighetene som ligger i digitalisering.

Den forrige regjeringen satte i gang viktig arbeid for å realisere digital kommunikasjon mellom innbyggere og næringsliv. I februar fulgte vi opp med å endre eForvaltningsforskriften. Endringen betyr at kommunikasjonen mellom offentlige virksomheter og innbyggerne skal skje digitalt med mindre folk selv ber om papirpost.

Staten har fått på plass felles registre, sikre innloggingsløsninger og annen digital infrastruktur. Det gjør at offentlige virksomheter kan kommunisere digitalt med innbyggere og næringsliv.

Digital postkasse
I november vil innbyggerne kunne velge digital postkasse for å motta brev fra det offentlige. Noen av oss får allerede meldinger dit fra for eksempel bank og forsikringsselskap. En digital postkasse gir bedre oversikt. Vi slipper fysiske mapper med brev. Dette er enklere for innbyggerne.

Når vi ser på gevinstene, er det overraskende at så få av statens 200 virksomheter er klare for løsningen. NAV, Kreftregisteret og Statens innkrevingssentral ligger langt fremme. Det samme er 35 av 428 kommuner.

Noen lykkes
Mange vil mene at regjeringer gjennom årene ikke har bevilget nok til IKT- og digitaliseringsprosjekter. Ja, store prosjekter krever investeringer, og av og til kommer gevinstene hos andre enn de som må ta investeringen. Det er likevel bare halve sannheten. Lånekassen har for eksempel kommet svært langt. Digitalisering og automatisering har redusert behandlingstiden drastisk, kostnadene er lavere og servicen bedre.

Hvorfor har Lånekassen lykkes? Omstillingen har vært forankret i ledelsen som også har brukt IKT til å omstille arbeidsmåte og kundekontakt. Resultatet er at kundene bedre oversikt over sitt låneforhold. Det blir enklere å ivareta egne rettigheter, plikter og personverninteresser.

Mangler strategisk kompetanse
Jeg tror noe av problemet det offentlige sliter med er at vi mangler strategisk IKT- kunnskap. Ledere som ikke utnytter mulighetene i ny teknologi, gjør ikke jobben sin. Virksomhetene må bruke handlingsrommet de faktisk har. Og de må sikre at prosjektene som fremmes har god nok kvalitet. Begge deler krever at ledelsen har god IKT-strategisk kompetanse og bruker den.

I vårt nye program for bedre styring og ledelse i staten, setter vi nye krav til ledere i offentlig sektor. Vi øker handlingsrommet fordi de beste løsningene kommer med mindre detaljstyring og tro på at utfordringene løses best i den enkelte virksomhet. Vi vil satse på lederutvikling og styrking av IKT-strategisk kompetanse. Men vi vil ha noe igjen.

Tenk på innbyggerne
I november er den felles løsningen for digital post klar. Jeg ønsker at offentlige virksomheter skal ta denne i bruk. Det må bli slutt på halvhjertede unnskyldninger om at dette ikke passer akkurat min virksomhet. Skal dette bli en suksess – og det skal det – er et viktig poeng hensynet til innbyggeren. De skal få all post samme sted, og ikke måtte ha ulike digitale arkiv avhengig av hvem de er i kontakt med. Sist uke kom EU-kommisjonen med en rapport som peker på at Norge sammen med Island har Europas mest digitalt kompetente innbyggere og arbeidstakere. Med en så kompetent befolkning er det naturligvis store forventninger til digitalisering av offentlige tjenester. Samtidig peker det også i retning av det er store gevinster å hente.

Regjeringen ønsker ledere som digitaliserer arbeidsprosesser, tjenester og fjerner unødvendige skjemaer. Vi forventer ledere som tar i bruk felles løsninger og kommuniserer digitalt med innbyggerne.

Dette er løsninger som gir en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv, bedre kvalitet i forvaltningen og mer fornuftig bruk av ressursene i stat og kommune.