Nordområdene og ny regjering

Kjære venner av nordområdene!

Takk for invitasjonen til årets Kirkenes-konferanse.

Det er en glede å få åpne en konferanse som har renommé som et viktig møtested for alle som er opptatt av utviklingen i nord.

Det er også hyggelig – på vegne av det som fortsatt er en forholdsvis ny regjering – å få presentere det vi mener er nødvendige prioriteringer for den politiske utviklingen i nordområdene.

Og det er et spennende arbeid å følge opp det Jan Petersen startet, med nordområdemeldingen i 2005, og som etterfølgende regjering, lokale og regionale aktører har videreutviklet.

I programmet står det; ”Kirkeneskonferansen setter fokus på ulike sider av nordområdeutviklingen i skjæringspunktet mellom politikk, nærings- og samfunnsutvikling”. Dette treffer spikeren på hodet om hva nordområdepolitikken er.

Jeg håper dere har forventninger – det har jeg.

Noen synes forventninger er skremmende.
Jeg syns det er stimulerende.

På vegne av nordområdene trenger vi forventninger.
Forventninger som kan drive oss videre.

Inspirert av dikteren Rolf Jacobsen, har det ofte vært sagt i forsamlinger som dette at det meste er nord her i landet.
Av og til har jeg tenkt at det meste er ord.
Så galt er det ikke – men ambisjoner er kun verdifulle når de møtes med gjennomføringskraft.

Ambisjonene våre for nordområdene og Nord-Norge er klare:
Nord-Norge skal bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. Og nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde.

Hva betyr det?

Det betyr at politikken må legge til rette for å dyrke potensialet i Nord, satse videre på kompetanseutvikling og forskning, og koble kunnskapen til næringsutvikling.

I nord er mulighetene store og ansvaret stort.

Mulighetene ligger i ressursene, i kunnskapen og i menneskene – og i samhandling over grensene.

Ansvaret knytter seg til den helt nødvendige forutsetningen som ligger i vårt ansvar for miljø og klima, og å sikre sameksistens mellom ulike næringer i nord.

I nordområdepolitikken møtes mange ulike politikkområder. Det er Utenriksdepartementet som koordinerer regjeringens overordnete nordområdepolitikk. Samtidig har vi etablert et samarbeid mellom departementene på statssekretærnivå. Den gruppen har sitt første møte i dag.

-----

Potensialet for verdiskaping og velferd - basert på de rike naturressurser er stort.
Men hvis landsdelen skal realisere dette potensialet, må vi sørge for gode rammebetingelser.
Enkeltmennesket, gründeren, næringslivet og lokalsamfunnet må ha rom til å utnytte de ressursene og ideene som finnes i nord.
Eksempler på gode rammebetingelser er investering i kunnskap og forskning, generelle skattelettelser for næringslivet og privatpersoner, og forbedret infrastruktur.

Og vi er i gang med å gjøre det vi sa vi skulle gjøre:

• Vi startet med vekstfremmende skatteletter allerede i årets budsjett, med å fjerne arveavgiften og å redusere formueskatten. Viktige tiltak for gründere, små – og mellomstore bedrifter og familieforetak
• Vi styrket Skattefunn for å sikre mer næringsrettet forskning
• Vi omprioriterte midler til en kraftig satsing både på fylkesveier og riksveinettet – for å få både folk og varer raskere frem - og vi målrettet bruken av regionale utviklingsmidler til bedriftsrettede tiltak.

Dette er bare starten – vi vil fortsette å bedre betingelsene for bedrifter og verdiskapere.

----

Regjeringen har som mål å utvikle Nord-Norge til en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner.
Målet er stort – men potensialet her er også stort – det er det liten tvil om.
I nord er det fisk, olje, gass, turisme og mineraler. Et bedre utgangspunkt finnes knapt.

• Nord-Norge står for om lag 30 % av verdiskapningen i sjømatnæringen, en næring som har hatt kraftig vekst.
• Leteaktivitet og nye olje og gassfunn i Barentshavet skaper også aktivitet på land og i offshoreleverandørindustrien. Dette er et av verdens mest spennende nye petroleumsregioner.
• Nord-Norge sjarmerer stadig flere turister og innovasjonen i bransjen er stor. Braksuksessen til Arctic Race viser at interessen for Nord-Norge er enorm, også utenfor vårt lands grenser.

Vår oppgave er å legge til rette for å utnytte det enorme potensialet – sammen med, og for innbyggere og næringsliv.

For å styrke vekstkraften spisser vi regionalpolitikken mot innovasjon og nyetableringer. Næringsstrukturen i nord består av mange små bedrifter og mange ligger langt fra hverandre. Da blir det ekstra viktig med nettverk og samarbeid for å sikre verdiskapning.

Vi må gjøre avstandene mindre – i hvert fall så de oppleves mindre. Da er både samferdsel og teknologi viktige bidrag.

Avstander er ikke hva de en gang var – senere i dag skal jeg besøke Kirkenes næringshage og se hvordan deres tekniske løsninger knytter bedrifter her sammen med kunder og samarbeidspartnere i resten av landet – og resten av verden

Statsministeren har sagt at kunnskap er den nye oljen. Da må vi bli enda bedre til å koble næringsliv og kunnskapsinstitusjoner sammen.

Blant annet er det et ønske å invitere Norges Arktiske universitet med Campus Kirkenes, inn i kunnskapsparken. Slike initiativ er bra – de styrker både næringslivet og kunnskapsmiljøene.

Næringslivet i nord er mindre FoU-intensivt enn andre deler av landet. Både Forskningsløft i nord og regionale forskningsfond skal bidra til å løfte dette. Med Nord-Norges store ressursrikdom og potensialet for næringsutvikling, er det viktig at vi lykkes med å styrke forskningsaktiviteten og kompetanseutviklingen.

----

Mineralnæringen har vært en viktig del av vårt lands historie i lang tid – og startet omtrent som et eventyr da to gjeterbarn fant sølv under mosen på Kongsberg i 1623.

Med jernmalm, Sydvaranger og Rana gruver, er mineralindustrien også en viktig del av Nord-Norges industrihistorie.

Men vi lever ikke av historien – mineralnæringen er høyt på agendaen også nå – og på landsbasis er investeringen i næringen på vei oppover.

I vår regjeringsplattform står det at regjeringen ser på mineralnæringen som et viktig satsingsområde. I mitt departement vil jeg bidra til forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser – noe som er viktig både for næringen og lokalmiljø.

Historien om Nord er en saga om store areal og lange avstander. Store avstander krever bedre transportløsninger. Vi må sikre at godstransport, reiseliv og innbyggere kan komme seg frem.

Vi må ikke bare rette oppmerksomheten mot transportene mellom nord og sør i eget land, men i tillegg være opptatt av øst-vest. Derfor arbeides det med en felles transportplan for Barentsområdet – i samarbeid med Finland, Russland og Sverige.

Vi må rett og slett se til at veien er trygg og åpen hele året, enten du skal kjøre til barnehagen, butikken eller frakte varer. Da må hurtigbåter og ferger gå når de skal, flyplassene må være åpne og veiene fremkommelige.

Mer gods bør over på jernbane - Ofotbanen rustes opp og vi samarbeider godt med Sverige om hvordan banen skal håndtere malm og gods mot Narvik. Også Nordlandsbanen gjennomgår oppgradering for å ta mer godstransport

--

I Nord går de største godsstrømmene sjøveien - både til og fra våre havner, men også langs den nordlige sjørute og til Russland. Og det er ikke bare gods til og fra oss som passerer i våre farvann. 90 prosent av den arktiske skipstrafikken går gjennom norske farvann.

Med økt aktivitet og trafikk følger behov for økt sjøsikkerhet og beredskap i nord.

Vi skal være en pådriver for miljøvernberedskap og sjøsikkerhet i Nord. Her er det røffe værforhold, store avstander og begrenset infrastruktur – det stiler krav til en sterk søk- og redningstjeneste.

Derfor var det en gladnyhet i helgen at Finansminister Siv Jensen annonserte en ekstrabevilgning på 20 millioner for å sikre en snarlig reparasjon av kystvaktfartøyet KV Andenes.

Min kollega Børge Brende har også allerede startet arbeidet med å gå fra ambisjoner til gjennomføring. Gjennom Barents 2020 prioriteres nå blant annet et forskningsprosjekt om maritim beredskap i nordområdene og styrket samarbeid om søk og redning.

----

Nordområdene er rikt på mangfold – og favner urfolkenes områder.

Samer i fire land møtes her og bor her.
Felles språk og kultur gir økt mobilitet over landegrensene i nord, og et bredere arbeidsmarked for institusjoner som f.eks. Samisk høgskole.

Det samarbeides også om opplæring over grensene. Elever fra Sirma skole i Tana har samiskundervisning sammen med elever fra Utsjok skole på finsk side.

Sametingene i Norge, Sverige og Finland har startet et prosjekt med et felles språksenter– Giellagáldu, som skal samarbeide om utvikling av språk og terminologi.

Jeg har stor tro på at dette samarbeidet vil komme alle de samiske språkene til gode. Denne regjeringen har som et uttalt mål å styrke et felles nordisk språksamarbeid, og ta vare på samisk kultur.

Næringsaktiviteten og ressursutvinningen i nordområdene øker. Det er viktig at dette skjer på en balansert måte, i tett dialog mellom næringsaktører, blant annet reindriftsnæringen, myndigheter og lokalbefolkning.

Det finnes en rekke retningslinjer for økonomisk aktivitet i urfolksområder, men det er behov for mer kunnskap om hvordan disse følges opp og fungerer i praksis.

Derfor har Utenriksdepartementet tildelt midler til prosjektet Resource Extraction and Indigenous Peoples - Evaluating Ethical Guidelines. Prosjektet, som ledes av Árran Lulesamisk senter, skal kartlegge og evaluere etiske retningslinjer for ressursutvinning i urfolksområder. Hensikten er å identifisere gode løsninger og se på hvordan disse kan videreutvikles.
Både urfolksgrupper og utvinningsindustrien skal involveres i dette arbeidet.

Utviklingen i nord skal skje med og for innbyggere og næringsliv i Nord-Norge.

Mitt departement vil bidra til regjeringens innsats i nord gjennom å:

• fortsette den grenseoverskridende regionalpolitikken
• arbeide for å styrke forskningsbasert næringsutvikling i Nord-Norge
• arbeide for løsninger som sikrer tilgang på kompetent arbeidskraft i landsdelen
• styrke klynger/nettverk mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljø.

Grenseoverskridende regionalpolitikk er viktig for å styrke næringsaktivitet og bosetting i nord.
Internasjonalt, regionalpolitisk samarbeid i nord gir den nasjonale innsatsen ekstra kraft.

Det internasjonale samarbeidet i nord kobler globale og lokale perspektiver og aktører der hvor utfordringer krysser grenser eller resultatene blir bedre ved internasjonalt samarbeid

Til slutt:

Ole Paus ga Norge tilnavnet ”Vårt lille land”.
Nordområdene er noe av det som gjør Norge stort. Ikke bare på grunn av geografien, selv om 80 % av havområdene våre ligger i Arktis.
Vi blir større av at vi tar lokalt og regionale lederskap gjennom samarbeid - for eksempel har vi ansvar for søk- og redningsoperasjoner helt til Nordpolen.
Vi vokser av mangfoldet og kulturen her.
Vi blir større av tillit, nettverk og samarbeid - her hvor vi har muligheten til å utvikle næringsliv og lokalsamfunn i samarbeid med andre land.

Flere av dere har både vennskapssamarbeid og utviklet mer strategisk og næringsrettet samarbeid med de arktiske naboene våre. Gode samarbeid skaper bedre løsninger.

Vi vokser av det globale perspektivet som er så tydelig og så nødvendig her i nord.

Nordområdepolitikk er politikk på flere nivåer, både internasjonalt, nasjonalt og ikke minst lokalt og regionalt. Nordområdepolitikk er næringsutvikling i en region med mye naturressurser hvor bærekraftig forvaltning, kunnskap og ikke minst mennesker er viktig for å sikre verdiskaping på lang sikt.

Og nordområdepolitikk er samfunnsutvikling både i Norge og på tvers av landegrenser. Ressurser, utfordringer og muligheter er grenseoverskridende. Internasjonalt samarbeid om utviklingen er en forutsetning for å bygge framtidsrettede og bærekraftige samfunn i nordområdene.
Det er dette som gjør nordområdepolitikken så spennende og konferansen i dag så viktig – jeg ser frem til en spennende konferanse!