Åpning av Digitaliseringskonferansen 2015

Kontrolleres mot fremføring

Kjære alle sammen
Jeg er glad for å komme til årets digitaliseringskonferanse i vår flotte opera.

I mai i år åpnet en helt ny nettside. The Opera platform.
Viser operaforestillinger fra 15 europeiske operahus, også Den Norske Opera & Ballett. Alt er helt gratis.

Dette er digitalisering på sitt beste.
Gjennom digitalisering kan man nå større, og nye kundegrupper.

Vi bringer Opera til folket.

Men, jeg er ikke her for å snakke om Opera. Jeg skal snakke om digitalisering.
Og hvordan regjeringen vil styre digitaliseringen på rett vei.

Minner om utgangspunktet: regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Gjøre hverdagen enklere for innbyggere og næringsliv.

Gode løsninger er også god økonomi. Det har produktivitetskommisjonen vist. Digitalisering gir økt produktivitet.

Det gjøres mye bra i offentlig sektor, men det går for sakte.

Hvis vi skal skape en bedre offentlig sektor, må noe av digitaliseringsarbeidet omprioriteres og revitaliseres. Jeg skal komme tilbake til det.

Heldigvis har vi mange eksempler som viser at digitalisering gir gevinster for innbyggerne, næringslivet og etatene.

• A-ordningen lansert i januar.
  Før: måtte arbeidsgivere rapportere lønns- og ansettelsesforhold på fem forskjellige skjemaer til tre etater.
  Nå: alle opplysningene elektronisk i én felles melding. 
  Sparer arbeidsgiverne for 600 millioner kroner hvert år.

• Bostøtte: 150 000 personer mottar bostøtte fra Husbanken i løpet av ett år.
  Før: Kommunene punche inn data manuelt fra papirskjema
  Nå: Digitalisert.
  Enklere og bedre for brukerne, søke digitalt.
  I tillegg: Innsparingen i kommunene er beregnet til 50 000 timer i året 

• Kystverket: Digitalisert rapporteringssystemet for skip.
  En felles digital plattform for skip, kystverket, toll, politi og andre. 240 000 færre skjemaer i året,
  Sparer samlet rundt 140 årsverk.

Hvordan styrer vi digitaliseringen på rett vei, er tema på årets konferanse.

Helheten kommer i ny stortingsmelding om IKT-politikk, Digital agenda.
Men jeg vil allerede nå peke på noen områder som vi er opptatt av.

Det kanskje viktigste elementet i digitaliseringsarbeidet var jeg innom innledningsvis: Brukerne

Brukerperspektivet blir alltid nevnt, men ofte glemt. Det må være mer enn mål på glanset papir. Brukerne skal være med i alt vi gjør.

Hvorfor sier jeg dette? Vi må minne oss selv om hvem vi er til for.
Nemlig innbyggerne.

Der kan vi absolutt bli bedre.
Sammenligning av 10 europeiske land viser at Norge scorer lavt på brukerorientering.

Bare Frankrike scorer dårligere blant de undersøkte landene.

Brukernes behov har i liten grad vært styrende.

Prosjekter som har tenkt for mye teknologi, for lite mennesker, de går som regel ikke bra.

Digitalisering gjør hverdagen enklere for brukerne. Men ikke for alle.
Fremdeles en del som faller utenfor det digitale samfunnet.
Det er ikke akseptabelt.

Jeg åpnet nylig Program for økt digital deltakelse.
Programmet skal bidra til at flere nordmenn kommer seg på nett og blir digitale brukere.

Også lederne i staten må ha IKT-kompetanse.
Ikke kunnskap om programmering.
Men kunnskap om hvordan digitalisering kan fornye organisasjonen og skape en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv.  

Dette er sentralt i regjeringens program for bedre styring og ledelse. Målet med programmet er:

• mer gjennomføringskraft
• mer resultatorientering

Har hatt pilot for økt IKT-kompetanse for ledere i arbeids- og sosialsektoren.

Jeg håper at alle departementene og underliggende virksomheter er gjennom opplegget i løpet av et par år.

To andre sentrale deler av Program for bedre styring og ledelse:

• Hvordan sikre bedre gevinstrealisering og finansiering av IKT-prosjekter?
• Hvordan bidra til at digitaliseringsprosjektene lykkes?

Det offentlige bruker minst 10 milliarder kroner på IKT-utvikling hvert år.

Mye oppmerksomhet om offentlige IKT-prosjekter som blir svært dyre, ikke leverer gevinster.

Husk: Mange IKT-prosjekter ikke totale fiaskoer, men leverer likevel mindre nytte enn forutsatt.

Forskning: Like mange private IKT-prosjekter som mislykkes. Men det er en dårlig unnskyldning. Det er særlig ille når feilslåtte prosjekter går ut over fellesskapets ressurser.

Hva kan vi gjøre med det?

Jeg mener det er behov for å tenke nytt.

Svært store prosjekter ser ut til å mislykkes 2-3 ganger oftere enn middels store. Viktig årsak: For høyt ambisjonsnivå.

Vi må redusere størrelsen og kompleksiteten i de enkelte IKT-prosjektene.
Rette oppmerksomhet mot å lage bedre og mer brukervennlige tjenester.

Innovasjon Norge sier: 

• Lær av de beste
• Think Big
• Start small
• and Fail fast

Jeg samstemmer: Lag mindre IT-prosjekter!
For mange har blitt for store.

Så vil jeg si: Vi skal være ambisiøse.

Men målet må ikke være å bruke mest mulig penger på størst mulig prosjekter, men å få flere prosjekter og bedre prosjekter.

Én ting er størrelsen på IKT-prosjektene.

Men hvordan henter vi ut gevinstene fra IKT-prosjektene?
Også her trenger vi å tenke nytt.

En fersk rapport fra Simula viser: 

• én av fem IKT-prosjekter blir dobbelt så dyrt som budsjettert. 
• 30 prosent leverer mindre nytte enn planlagt
• 10 prosent leverer ikke nytte i det hele tatt.

Finansdepartementets kvalitetssikringsordning: Ekstern kvalitetssikring av de største IKT-prosjektene. Over 750 millioner kroner.

Men det er mange IKT-prosjekter under 750 millioner kroner.
Betyr at det hvert år er mange IKT-prosjekter som kanskje ikke styres etter de beste metodene.  ller styres med riktig kompetanse.

Regjeringen har derfor besluttet at det skal etableres et Digitaliseringsråd.

Rådet skal tilby kvalitetssikring til prosjekter under 750 millioner kroner.

Digitaliseringsrådet skal ha en bred og sammensatt kompetanse. Sekretariatet for Digitaliseringsrådet legges til Difi.

Digitaliseringsrådet skal bidra til flere vellykkete digitaliseringsprosjekter. Profesjonalisere styringen av IKT-prosjekter.

Bedre realiseringen av gevinstene.
Lære mer av hverandre. 

Det er også viktig med sentrale tiltak.

Satsing på nasjonale felleskomponenter – de sentrale løsningene - viktig del av IKT-politikken.

Felleskomponentene skal gjøre det enkelt å lage og tilby effektive og brukervennlige digitale tjenester.

Målet er at informasjon til forvaltningen bare skal leveres én gang, et sted.

Det er bra for brukerne og bra for forvaltningen.

Men krever bedre oversikt over hvilken informasjon vi har og hvordan den kan gjenbrukes mer effektivt.

En viktig felleskomponent er Digital postkasse for innbyggere

I løpet av første kvartal 2016 skal alle statlige etater som i dag sender papirpost, ta i bruk digital postkasse til innbyggere.

Jeg forventer at også at alle kommuner skal ta i bruk digital postkasse.

Fra Regjeringen er dette høyt prioritert og vi forventer at alle statlige etater og kommuner nå følger opp.

Som kommunal- og moderniseringsminister er jeg opptatt av digitaliseringen både i stat og kommune.  

Bedre digitale løsninger i kommunene forutsetning for gode tjenester til innbyggere og næringsliv.

Men vi må tenke mer helhetlig om offentlig sektor – innbyggerne skiller ikke mellom statlige og kommunale digitale løsninger.   

Produktivitetskommisjonen: Stordriftsfordeler ved å etablere felles funksjoner for kommunene på IKT-området.

Et spørsmål jeg vurderer:
Kan statlige direktorater få en større rolle i å lage felles løsninger for kommunesektoren? For eksempel Helsedirektoratet for kommunale helsetjenester.

Det er allerede etablert vellykkede fellesløsninger som dekker hele prosesser på tvers av stat og kommune:

For eksempel valgadministrativt system. Staten har utviklet en løsning som brukes til elektronisk stemmegiving ved valg i alle kommuner.

Må vurdere å gjøre mer av dette.
KS og kommunene må selvsagt involveres i diskusjonen

Kjære forsamling!

Vi har et kontinuerlig behov for omstilling i forvaltningen. Men behovet blir større fremover enn det har vært til nå. Digitalisering viktig del av denne omstillingen.

Vi har hatt rask vekst og rikelig med ressurser i offentlig sektor.

Nå: synkende oljepriser, mindre oljeressurser og en aldrende befolkning.

Utfordringer i forvaltningen er fortsatt:
For lite resultatorientering og gjennomføringskraft.

Derfor har regjeringen en ambisiøs agenda for fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.

Jeg skal la det store bildet ligge nå, men peke på at vi har behov for en bedre ansvarsdeling på departements- og direktoratsnivå.

Det vil hjelpe virksomhetene i det krevende omstillingsarbeidet.

Gjennomgangen av Difi inngår som bakgrunnsmateriale i dette arbeidet.

Hvordan vi organiserer forvaltningen – og digitaliseringsarbeidet – må sees i sammenheng med oppgavene vi skal løse.

Det er behov for endring. Vi vurderer nå ulike alternativer, med et klart mål om tydeligere ansvarsplassering, bedre samhandling og økt gjennomføringskraft.

Oppsummert, hva kan dere vente av IKT-politikken framover, og innhold i Stortingsmelding om Digital agenda?

• Mer fart i digitaliseringsarbeidet.
• Økt kompetanse hos statlige ledere til å forstå viktigheten av ny teknologi for bedre oppgaveløsning.
• IKT-investeringer skal gi gevinster – som hentes ut. Digitaliseringsråd skal bidra til dette.
• Tiden for de mange gigantiske It-prosjektene er forbi
• Sist, men viktigst: Alle må stille spørsmålet; hvordan bidrar min organisasjon – og tjenestene våre – til at hverdag blir enklere for brukerne?

Ønsker dere to innholdsrike dager på konferansen. Takk for meg!