Digitaliseringskappløpet

Små og store innovasjoner endrer stadig vår hverdag. Noen ganger snur de opp-ned på spillereglene i store markeder. Vi ser hvordan Air B'n'B har forandret hotellbransjen. Hvordan Uber har snudd taxinæringen på hodet.

Teknologikonkurransen påvirker i høyeste grad offentlig sektor. Digitale løsninger gjør offentlig sektor mer tilgjengelig for innbyggerne og næringslivet. Ressursbruken blir mer effektiv, og løsningene kan skreddersys til den enkelte.

Mer teknologi gjør oss også mer utsatt. Både land og organisasjoner forsøker oftere å hacke seg inn i datasystemer hos myndigheter og bedrifter. Hensikten kan være ren sabotasje, stjele forretningshemmeligheter eller få tilgang til hemmelig informasjon. Det krever stor bevissthet fra oss alle.

Digitaliseringskappløpet krever derfor enkelte store investeringer - men fremst av alt - mer kompetanse og en smartere organisering som gjør at vi kan høste gevinstene. Antall kroner brukt på IKT i offentlig sektor er ikke noe godt mål alene på vellykket satsing i Norge. Noen ganger er det brukt milliarder uten at gevinsten har stått i noe rimelig forhold, i andre tilfeller har en enkel og billig app på mobilen fjernet store tidstyver og gjort dagen enklere for veldig mange.

Når regjeringen skal modernisere offentlig sektor er det derfor like viktig hvordan vi bruker pengene, som hvor mye. Digitaliseringsmilliarden skal brukes smart. Det blir et krav til nye IKT-prosjekter at investeringene skal gi gevinst for fellesskapet.

Noen av digitaliseringsprosjektene vil gi innbyggerne en enklere hverdag.Regjeringen vil fullføre det elektroniske søknadssystemet i Husbanken slik at brukerne kan søke startlån digitalt. Dette kan i tillegg spare kommune-Norge for opp mot 40.000 arbeidstimer. Videre skal vi forbedre enda flere søknadsskjemaer i NAV, og forenkle motorvognregisteret i Statens Vegvesen.

Regjeringen planlegger store investeringer i politiet, i folkeregisteret, i Brønnøysundregistrene og i Kartverket - for å nevne noen. Flere av forbedringene vil også næringslivet merke i form av flere og bedre selvbetjeningsløsninger.

Den tredje kategorien IKT-prosjekter vi vil trekke frem er små- og mellomstore prosjekter. I Norge har små prosjekter en tendens til å falle utenom prioriteringene i statsbudsjettet. Derfor etablerer vi en medfinansieringspott på 75 millioner kroner som skal stimulere virksomhetene til å løfte frem digitaliseringsprosjekter som er lønnsomme økonomisk, og som skal gjøre hverdagen enklere for folk flest.

Digitaliseringsmilliarden har en annen svært positiv side ved seg. Utvikling av bedre IKT-løsninger gir innbyggerne bedre velferdstjenester, men det gir også trygge og fremtidsrettede arbeidsplasser i Norge.