Enklere utmarksforvaltning

Bilder av Norges vakre natur går verden rundt. Naturen har miljøkvaliteter som gir fantastiske opplevelser og naturressursene gir grunnlag for utvikling av landbruk, reiseliv, reindrift og andre næringer.  

Store deler av Norge er utmark. Skog, vann, fjell - det vi definerer som utmark - utgjør 95 prosent av Norges areal. Svært mange bruker utmarka, og svært mange har interesser i den. Utmarka skal forvaltes på en måte som bevarer naturverdiene. Samtidig må vi sikre miljøvennlig bruk av lokale ressurser. Avveiningene mellom bruker- og verneinteresser kan være vanskelige, og kan gjøre forvaltningen konfliktfylt.

Omfattende forvaltning
For å ta vare på og utvikle utmarka har vi over flere tiår bygd opp et omfattende forvaltningsapparat. Det er etablert mange forvaltningsorganer. Til sammen har systemet blitt stort, tungrodd og uoversiktlig.

Det er lokalt man kjenner utfordringene, og ofte er det der de beste løsningene finnes. Regjeringen vil skape en enklere hverdag for næringsliv og folk flest gjennom forenkling av lover og regler. Dette skal også gjelde i utmarka, hvor det samtidig er viktig at vi forvalter naturmangfoldet på en bærekraftig måte. I regjeringserklæringen fra Sundvollen lovet vi å styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til det lokale folkevalgte nivået. Mindre byråkrati og en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv er blant hjertesakene våre.

Derfor satte vi i sommer ned en faggruppe som skulle foreslå tiltak for forenkling av utmarksforvaltningen. Vi har nettopp fått denne faggruppens rapport.

Faggruppen beskriver utfordringene tydelig og viser at utmarksforvaltningen er kompleks og med et stort byråkrati. Forvaltningen er vanskelig tilgjengelig for mange brukere. Det er mangel på samordning mellom sektormyndighetene. Søkerne opplever ofte lang saksbehandlingstid.

Faggruppen foreslår en rekke tiltak. Blant disse kan vi nevne:

• Kommunene bør ha all kontakt med søkerne, uansett hvor i forvaltningssystemet søknaden skal behandles. En nasjonal portal og felles elektronisk søknadssystem bør etableres.
• Kommunene overtar forvaltning av verneområder som fullt ut ligger innenfor kommunegrensen. En del fiske- og viltoppgaver legges til kommunene.
• Det etableres utmarksstyrer med ansvar for oppgaver som verneområdestyrene og villreinnemndene har i dag.
• Rolle- og arbeidsdelingen mellom forvaltningsmyndighetene og Statens naturoppsyn bør bli tydeligere.
• Nasjonal politikk bør samordnes bedre og bli mer tydelig.
  

Bedre samordning
Faggruppen utfordrer oss til å samordne den nasjonale politikken bedre. Faggruppen har fått innspill på at utydelighet i den nasjonale politikken skyves nedover i systemet og skaper usikkerhet og konflikter regionalt og lokalt.

Dette må vi ta alvorlig. Vi må etterstrebe tydeligere, bedre samordnede politiske mål og enklere lovverk på dette området. Da vil politikken bli enklere å utøve på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det vil bidra til mer forutsigbarhet for brukerne.

Endringer i utmarksforvaltningen må ses i lys av kommunereformen. Større kommuner kan ha større ansvar og mer myndighet i utmarksforvaltningen. Kapasitet og kompetanse i den lokale forvaltningen er nøkkelen for at dette skal fungere.

Vi håper mange engasjerer seg i høringen av rapporten. På bakgrunn av innspillene som kommer, vil departementene vurdere hvordan dette viktige arbeidet skal følges opp videre. Dette gjelder både for hvordan vi bør endre organiseringen, forkorte saksbehandlingstiden og gjøre forvaltningen mer oversiktlig, tilgjengelig og effektiv. Vi må også vise hvordan vi kan samordne og tydeliggjøre den nasjonale politikken – til beste for norsk natur og de verdiene den representerer.