Forsvarlig gruvedrift i Sogn og Fjordane
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Innlegg i Dagbladet
Tale/innlegg | Dato: 06.05.2015
Av: Tidligere kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, Tidligere Fiskeriminister Elisabeth Aspaker, Næringsminister Monica Mæland, Tidligere Klima- og miljøminister Tine Sundtoft
Regjeringens ja til mineralutvinning i Engebøfjellet i Naustdal kommune tar både hensyn til næringsutvikling og viktige miljøinteresser.
Kritikerne av beslutningen ser bort fra dette i sin argumentasjon.
Men en debatt om konsekvensene av gruvedriften kan ikke føres på et slikt sviktende grunnlag. Vi vil derfor forklare bakgrunnen for regjeringens beslutning.
Utnytte verdier
Det er viktig at ressursrike fylker som Sogn og Fjordane får utnyttet sine verdier. Gode mineralforekomster i Engebøfjellet kan gi grunnlag for flere hundre nye arbeidsplasser både lokalt og regionalt, og en årlig verdiskaping på om lag 500 millioner kroner. Når motstanderne av beslutningen fremstiller dette som gammeldags industrivirksomhet, glemmer de at samfunnet fortsatt trenger mineraler. I dette prosjektet handler det om å hente ut mineraler til bruk i alt fra e-bil-batterier, hofteproteser, tannimplantater, tannkrem og maling, og som metall i fly og sportsutstyr. Uten vilje til å fremme bærekraftig verdiskapning svekker vi grunnlaget for fremtidig velferd.
Ivaretar miljøhensyn
All aktivitet har effekt på natur og miljø. Det gjelder dette prosjektet også. En avgjørende forutsetning for prosjektet er derfor å sikre miljøhensyn og sjømattrygghet. Regjeringen har vurdert grundig miljøkonsekvensene av det planlagte sjødeponiet i Førdefjorden. Også andre deponimuligheter er vurdert.
Vi har brukt tid på å hente inn mer kunnskap og avveid ulike hensyn. Vi har lagt Miljødirektoratets faglige råd til grunn og funnet en løsning som er miljømessig forsvarlig. Konklusjonen er at de negative konsekvensene for det marine miljøet i fjorden og fiskeri- og sjømatnæringen er begrenset.
Norge har lang erfaring fra sjødeponi. Under den rødgrønne regjeringen ble det gitt fornyet utslippstillatelse til to sjødeponi om lag på størrelse med Engebø. Denne tillatelsen er gitt på de strengeste miljøkrav som noen gang er fastsatt for gruvevirksomhet med sjødeponi.
Stiller krav
Det stilles krav som begrenser negative effekter fra sprenging, støy og støv, bruk og utslipp av prosesskjemikalier. Det blir stilt krav om tilbakefylling og alternativ bruk av avgangsmasser. Særlig viktig er strenge vilkår om spredning av partikler fra sjødeponiet og overvåking av partikkelspredning og naturmangfold. Selskapet må blant annet iverksette et miljøovervåkingsprogram i Førdefjorden. Det etableres et system for overvåking og kunnskapsbasert risikovurdering av sjømattryggheten fra området. Overvåking og dokumentasjon skal kontrolleres av myndighetene. Det er første gang det stilles krav for å dokumentere trygg sjømat i en utslippstillatelse.
Norge trenger flere ben å stå på. Velferden må finansieres og vi må sikre verdiskapning over hele landet. Da er det viktig å vurdere hvordan vi kan realisere prosjekter som dette med minst mulig skade på miljø, natur og norsk særpreg. Vi mener vi har balansert disse hensynene med denne beslutningen.