Kjære studenter!

Første dag av flere år som vil by på læring, hardt arbeid, overraskelser, nedturer og mange, mange oppturer. Litt sånn som livet utenfor universitetet også er.

Men studentlivet har en unik ramme – og den vil prege dere for resten av livet. Ta derfor vare på denne dagen. Det er den første i et nytt og veldig spennende eventyr.

Dere er her fordi dere har valgt å ta høyere utdanning. Det kommer dere ikke til å angre på. 

Norge trenger høyt kvalifisert arbeidskraft. Når næringslivet vårt skal konkurrere, er det urealistisk å være billigst. Vi må være best. Når vi skal videreutvikle en sterk offentlig sektor, som nyter tillit hos folk flest, trenger vi også de beste fagfolkene fra ulike fagdisipliner. Samfunnet trenger med andre ord dere, og all den kunnskapen dere tilegner dere her i Tromsø - og på de andre utdanningsstedene i landsdelen som er en del av dette universitetet.

Regjeringens ambisjon om å bygge kunnskapssamfunnet er ikke blitt mindre relevant den siste tiden: Vi har visst det lenge, men oljeprisfallet har satt det enda høyere på dagsorden. Norge er nødt til å omstille seg. Vi må skape nye jobber, og få til det grønne skiftet.

Dersom vi skal kunne opprettholde høy levestandard og en sterk offentlig sektor, må vi i større og større grad konkurrere på kunnskap. For det er kunnskap som er grunnlaget for innovasjon og høyere produktivitet. Jeg er overbevist om at det ligger store muligheter for Nord-Norge her.

Det er nesten vanskelig å overdrive hvor store endringer ny kunnskap kan drive fram. Ta noe så enkelt som brillene. Historikerne mener at mennesket lenge før vår tidsregning kjente til at naturlig glass og edelstener kunne brukes som forstørrelsesglass. Keiser Nero, som visstnok så dårlig, pleide å følge gladiatorkampene gjennom en linse lagd av smaragd. Først på 1700-tallet, da man klarte å lage en linse som samlet rødt og blått lys i det samme punktet, ble det behagelig å se gjennom glassene. Da ble også brillene vanlige blant en større del av befolkningen.

Flere fagfolk mener at denne enkelthendelsen er blant de hendelsene som har hatt størst betydning for utviklingen av menneskets IQ. Brillene gjorde det nemlig mulig for langt flere mennesker å lære seg å lese.

Og den samme teknologien lå senere til grunn for både mikroskopet og teleskopet: Den gjorde det mulig for oss å studere både det minste og det største i universet.

Og hvem vet: Kanskje en av dere bærer på en like innovativ idé? En idé som kan bli grunnlaget for en ny virksomhet?

En undersøkelse ved Imperial College i London viste at de som er blitt uteksaminert derfra, har startet mer enn 6000 virksomheter. Vi har ikke tilsvarende tall for norske universiteter og høyskoler. Kanskje kan UiT bli vårt svar?

I en tid med omstilling for norsk økonomi er Nord-Norge unntaket. Arbeidsledigheten har sunket i Nordland, Troms og Finnmark de to siste årene. Nord-Norge er i ferd med å bli Norges nye gullkyst. Og det er ikke bare én, men mange næringer som bærer utviklingen: Oppdrett og fiskerinæringen, olje og gass, fornybar energi, leverandørindustri, mineralnæringen, IT og data.

Nord-Norge har mange ressurser, og dere er de aller viktigste. Når dere etter hvert står der med eksamenspapirene i hånden, klare til å bli en del av arbeidslivet, vil dere være blant landsdelens og universitetets viktigste bidrag til verdiskaping, innovasjon og omstilling i Norge.

Men nå tar jeg ting litt på forskudd. Dere skal gjennom mye før dere har vitnemålet i hånden. Den kjedelige, men nødvendige oppfordringen til dere – selv på en festdag som denne - er å bruke nok tid på studiene, slik at dere blir ferdig på normert tid.

Men som vi politikere ynder å si ofte si; det er mulig å ha to tanker i hodet på en gang: Studietiden handler også om å sitte på kafé og diskutere. Om å finne ut hva dere egentlig vil bli. Ha det moro og få nye venner. Forskning viser at de vennene du får i alderen mellom 15 og 25, beholder du ofte resten av livet. Hun eller han som sitter ved siden av deg nå, kan vise seg å være en livslang venn.

For mange av dere er dette også et første møte med hybeltilværelsen. Dere skal fikse det praktiske, kanskje finne ut hvordan en god og sunn middag lages og dere skal skaffe dere gode studievaner – i helt nye omgivelser. Ingen har sagt at det er lett, men det er overkommelig. Spesielt hvis dere klarer å ta vare på hverandre. Gjør det. Alle har tøffe perioder. Det hjelper det å ha gode venner rundt seg.

Det finnes også dem som sliter med å gi slipp på studietiden – bokstavelig talt. Ved Universitetet i Bergen var en student klar for å begynne på hovedoppgaven sin i 1985 – for 30 år siden. I 2012, etter å ha betalt semesteravgift i 70 semestre, var han fortsatt ikke ferdig. En journalist som møtte evighetsstudenten spurte om han noen gang kom til å levere. Studenten svarte: Jo, han trodde da det. Men han avviste at han hadde dårlig tid. Heldigvis var ikke dette gjennomsnittstudenten.

Men noen av dere kommer nok til å bruke for lang tid. Jeg er fullt klar over at mange har gode grunner for å bruke ekstra tid. Politikken er fulle av mennesker som har utsatt eksamen på grunn av – ja politikk. Jeg er en av dem. Likevel må jeg minne dere på at dere mister tid i arbeidslivet med egen inntekt, og samfunnet må vente lenge på verdifull kunnskap.

Studentlivet er sånn sett fullt av vanskelige avveininger: Dere skal lære pensum til eksamen, men dere skal også få nye venner, kanskje ny kjæreste, kanskje flere nye kjærester hvis det skjærer seg med det første, dere skal være engasjerte, og dere skal ta vare på helsen deres. Hver enkelt må finne sin balanse.

Som en rettesnor kan vi finne et nydelig sitat fra litt lenger sør i landet. Stifteren av Studentersamfunet i Trondhjem, Edgar B. Schjelderup, sa: «Universitetet gjør dere til studerende, vi, Studentersamfundet, gjør dere til studenter.»

Kjære studenter. Nå står dere på startstreken. Bruk fadderuken godt. Bli kjent med hele universitetet og byen, parkene og vannhullene. Men finn også ut hvor lesesalen er. Semesteret er ikke så langt som dere tror nå. For å omskrive en populær tv-serie: Eksamen is coming.

Takk for oppmerksomheten.