Tale på Helsekonferansen 2015

Sjekk mot fremføring.

Takk for invitasjonen!
Kommunereform og fremtidens helsetjenester er et stort, men først og fremst spennende tema.

Jeg møter mange av disse problemstillingene på mine reiser rundt i Norge. Jeg ser fremoverlente lokalpolitikere som sammen med kommunale leder og ansatte finner gode løsninger:

• Drammen - hvor kommunen og ansatte viser vei og har blitt enige om mer fleksibel turnus som gir mer heltid og mindre deltid. Fornøyde ansatte og trygge beboere.
• I Lyngdal - hvor de satser på velferdsteknologi slik at eldre kan bo trygt hjemme lengre.
• I Bodø - hvor de satser på gode boligsosiale tiltak som gir trygge rammer som hjelper flere til å få orden på livet sitt.

Ser av deltakerlisten at dere som er her har ulike ståsteder og dermed ulik tilnærming til hvoran skape en god primærhelsetjeneste.
Mange av dere arbeider i kommunen, med pleie- og omsorg.
Mange i spesialisthelsetjenesten
En del av dere representerer staten, regionalt og sentralt.
Noen er fra bruker- og interesseorganisasjoner, fra fagforbund.
For å nevne noen.
Utgangspunktet forskjellig.
Men vi deler samme ønske og ansvar.
En best mulig helsetjeneste – der innbyggerne bor.

Lett å være enig i.
Men hvordan gjør vi det, i en situasjon hvor;

• Vi blir flere, og vi blir flere eldre og flere av de eldste eldre.
  I tiårsperioden fra 2020 til 2030 forventes antall eldre over 80 år å vokse med 50 prosent.
• Befolkningen forventer mer og bedre helsetilbud
• Kommunene trenger flere helsearbeidere mens det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist.

Om noen tiår er det kommuner som bare vil ha 2 yrkesaktive per pensjonist, og for enkelte nærmer det seg 1 til 1. Dette får åpenbare konsekvenser for innhold, organisering og finansiering av helse- og omsorgstjenester.

Trenger sterke kommuner
Dette er utfordringer som ikke går over. De må besvares. Sterke kommuner er en del av svaret. Kommuner;
- med attraktive fagmiljøer
- som er nær innbyggerne, i stand til å tilpasse tjenestene, og med kompetanse og oversikt som gjør gir gode og helhetlige tilbud.

Når jeg ser ut over kommunelandskapet, legger jeg merke til to trekk.
Det ene bekymrer meg.
For mange kommuner sliter med å møte utfordringene.
De har blant annet sårbare fagmiljøer.
Det andre trekket gleder meg:
Jeg ser kommuner som forstår at omstilling, utvikling, kompetanseheving er veien å gå.
Dere vil møte flere kommuner fra den siste kategorien under denne konferansen.
De kan fortelle om hvordan de møter disse komplekse utfordringene.

Selv var jeg i Lyngdal, og der så jeg ikke bare på velferdsteknologi, men så også hvordan de samarbeider med frivillige:

Kan også nevne Vestvågøy i Lofoten, der Lekneshagen Bofellesskap var med i et pilotprosjekt i Pasientsikkerhetsprogrammet.
Handlet om å redusere fall blant personer med demens.
Fall er den vanligste årsaken til at eldre skader seg, både i og utenfor helseinstitusjoner.
Ofte alvorlige konsekvenser.
Kan være vanskelig å forebygge. 
Stiller store krav til at rutiner endres og følges opp,og at pasientens behov settes i sentrum. Men som Heidi Wiik, leder ved bofellesskapet sier;
”Læringskurven var bratt, veldig bratt. Men vi kom oss opp. Og resultatet ble bra for pasientene og bra for oss. Vi ser at vi hele tiden må utvikle oss, utfordre måten vi arbeider på. Når virkeligheten endrer seg, må vi også endre oss.”

Innstillingen til Heidi Wiik er viktig.
Virkeligheten har endret seg dramatisk de siste tiårene og gjort kommunene til en stadig viktigere leverandør av velferd.
Historisk har kommunene vært velferdspionerer. Det er de fortsatt. De er nær brukerne, og de må ha rom til å finne og utvikle gode løsninger.

Kommunepionerer
Kommunene har gjennom historien både bidratt til sykehusutbygging og trygdeordninger.

Likevel bestod primærhelsetjenesten på 40-tallet bare av en distriktslege og en sykepleier. Siden forrige store kommunereform, satt i verk på 60-tallet etter å ha blitt diskutert i nesten 20 år, har kommunenes innsats på pleie- og omsorgssiden økt. I dag er den kommunale helse- og omsorgstjenesten et tilbud til brukere i alle aldersgrupper.

Mangfold av diagnoser, funksjonsnedsettelser og tilstander.
Nær fire av ti mottakere av pleie- og omsorgstjenester er nå under pensjonsalder. Nesten alle nye ressurser som er satt inn i sektoren de siste 20 årene, har gått til flere i yngre brukergrupper. Det stiller høye krav til kompetanse og tverrfaglighet. Var vel 20 000 årsverk i pleie- og omsorgssektoren i 1971. I 2014 134 000 årsverk.

Kommunene bærer noen av de tyngste oppgavene i velferdssamfunnet.
Fastlegekontor, helsestasjoner, skolehelsetjeneste og sykehjem.
Oppgavene gitt uansett størrelse.

Etter forrige kommunereform har vi bl.a. fått sykehjemsreformen, HVPU-reformen, handlingsplan for eldreomsorgen, Omsorgsplan 2015 og opptrappingsplanen for psykisk helse.
Samhandlingsreformen satt ytterligere fart på utviklingen.
Kommunene skal tidligere inn.
Kommunene skal sørge for:
- forebygging, 
- tidlig intervensjon, 
- tidlig diagnostikk, 
- behandling og oppfølging der det gir mest effektiv omsorg.

Husk: Helseoppgavene ser ikke forskjell på store og små kommuner.

Vi vet fra samhandlingsstatistikken at pasienter trenger mer omsorg og er sykere ved utskriving fra sykehus til kommunene enn tidligere.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen antydet at kritisk masse for en ”helsekommune” var 10 000 mennesker.
Mer enn halvparten av dagens kommuner har mindre enn 5 000 innbyggere.

Interkommunalt samarbeid?
Noen mener interkommunalt samarbeid er svaret.
Ja, det samarbeides godt over kommunegrensene om helse- og omsorg. 
Kommunereformen vil ikke fjerne alt interkommunalt samarbeid. Men - vi kan ikke sitte stille og se på en utvikling hvor stadig flere kommuner er avhengig av interkommunalt samarbeid for å gi innbyggerne grunnleggende tjenester.

Interkommunalt samarbeid  gir liten oversikt og lite handlingsrom. Stadig flere oppgaver har sprengt den tradisjonelle kommunemodellen. Omfang og kompleksitet i samarbeidet øker. Den demokratiske kontrollen blir for dårlig.
Økonomien påvirkes av hvem som går inn og ut av samarbeidet.
Gir ikke den dynamikken og kraften som en felles kommune vil kunne gi.

Velferd der folk bok
Derfor er kommunereform viktig for å utvikle gode velferdstjenester der folk bor i dag og i fremtiden.
Tjenester som både skal nå de mange  - de som bruker, skole, pleie- omsorg, og mindre og utsatte grupper, barnevern, rus, psykiatri.
Det er ikke bare staten som er i stand til å tenke på pasientens beste. Kommunene har bedre forutsetninger på mange områder.
Derfor er kommunereformen også en reform av fundamentet, grunnpilaren, i helsetjenesten. Innbyggerne bor i kommunene.  Og kommunen sikrer kontinuiteten og helheten i velferdstilbudet. Pasientene hører kort og godt hjemme i kommunene.

Nye oppgaver
Oppgavemeldingen (Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner).
Meldingen foreslår den største samlede flyttingen av oppgaver til kommunene noensinne.
Peker ut en klar retning. 
Norge er mangfoldig og vettet er jevnt fordelt. Derfor desentraliserer vi makt, setter lokalpolitikerne i førersetet og reduserer statlige detaljstyring. Kommunene styrkes som lokaldemokratiske organer. Flere oppgaver til kommunene gir bedre tjenester til innbyggerne. Det vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud.

Når kommunale tjenester svikter eller det er vanskelig å finne frem i jungelen av offentlige instanser, rammes de mest utsatte innbyggerne. Men – en premiss at rettighetene til brukerne ikke skal svekkes. 
La meg ta et par eksempler fra meldingen:

Tannhelse
Tannhelse har mer å gjøre med skole, barnehage, barnevern, eldreomsorg enn fylkesveier, kollektivtrafikk og næringsutvikling.

I dag mange oppgaver på ulike forvaltningsnivå. Kan forvirre innbyggerne og hindre optimale løsninger. Kommunene er nær innbyggerne. Bedre i stand til å møte innbyggerne i mange situasjoner. Kan se helhet, sammenheng for grupper som trenger hjelp fra flere instanser.  

Rehabilitering:
Overføring av ansvar kan gi bedre og mer helhetlige løsninger fordi kommunene kan se rehabiliteringsfeltet sammen med øvrige kommunale tjenester. Vil også gi kommunene større grunn til å satse mer på forebygging og (hverdags-)rehabilitering. Behov for å spesifisere ansvars- og oppgavefordelingen. Regjeringen vil arbeide videre med vurdering av organisering og ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.

Bildet er klart for oss.
Velferdsbyrden på kommunene øker.
Derfor må sørge for at grunnmuren er solid og byggverket holder.

Kompetanse
Kommunene trenger:
- medarbeidere med tilpasset kompetanse,
- i sterke fagmiljøer 
- styrt av faglig sterke ledere på alle nivåer

Helseministeren vil snakke mer om hvordan vi styrker utdanning, både for helsefagarbeidere og helseledere.

Kommunereformen er selvsagt ikke hele svaret på alle utfordringene. Må arbeide bredt. Helseministeren skal legge frem stortingsmeldinger som er viktig. Men kommunereformen er utvilsomt en viktig del av svaret. 

La meg oppsummere:
Større kommuner gir bedre forutsetninger for:
        - solide fagmiljøer med rom både for generalister og spesialister
        - bedre ledere
        - en mer stabil, og mindre sårbar økonomi
        - god samhandling

Fremtidens kommunale tjenester henger sammen med fremtidens kommunestruktur.

Samtidig trenger vi et mangfold av løsninger, de skal komme nedenfra, men innenfor en ramme som sikrer likhet og rettferdighet for innbyggerne.
Kommunereformen vil bidra til dette.
Takk for den jobben dere gjør hver dag for å gi innbyggerne gode helse- og omsorgstjenester.
Og takk for oppmerksomheten.