Kommuneplankonferansen 2016

Talemanus, kontrolleres mot framføring.

Takk for invitasjonen.

Dere har en spennende konferanse foran dere. Mange viktige tema på dagsorden. Håper dette kan være faglig påfyll og et sted å utveksle erfaringer.Slik at det er verdt den tiden dere bruker her.

Inspirasjon og påfyll er nødvendig. Dere har en viktig jobb å gjøre på vegne av samfunnet. God planlegging gjør oss bedre i stand til å møte de utfordringene samfunnet står overfor. Dels fordi vi da er bedre forberedt på hva som kan komme. Dels fordi vi forstår at vi ikke kan forutse alt, men må være forberedt på mye.

Jeg vil i dag trekke frem noen hovedutfordringer for planleggingen framover. Noen av disse er lokale, og løses best av den enkelte kommune. Noen utfordringer er regionale og nasjonale. De krever samarbeid på tvers av administrative grenser.Mellom stat, region og kommune.

Opptatt av lokaldemokrati og at samfunnet utvikles nedenfra. De beste løsningene blir til når lokalsamfunnene engasjerer seg. Betyr mindre detaljstyring ovenfra. Vi har gitt lokale myndigheter større handlingsrom. Men husk at det også betyr større ansvar for dere. Åpne og demokratiske planprosesser en forutsetning for å finne de gode løsningene.

Så skal staten bidra med sitt, og være en god medspiller. Dette er utfordringene vi må planlegge for:
-                  Klimaendringene
-                  Omstilling i næringslivet
-                  Demografiske endringer
-                  Boligbehovet

Klimaendringene
Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Paris-avtalen er første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse fra alle land. Den gir klar retning for fremtidig, global klimainnsats. Det gir håp. Men klimautslippene reduseres ikke på grunn av politiske løfter. De reduseres når politikken gjøres om til handling.

Når vi gjør det mulig å velge tog, buss, trikk, t-bane, sykkel eller beina i stedet for bilen. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er virkemidlet. Vi må bygge mer og høyere rundt kollektivknutepunkt. Da kan vi redusere køene. Det er bra både for miljøet og økonomien.

Vi får høre fra utbyggere at de ønsker klarere rammer å forholde seg til. Dere kan være med å gi dem det. Men vi kan ikke slå oss til ro med at vi skal få ned klimagassutslippene. Vi må også tilpasse oss klimaendringene vi vet kommer. Økt hyppighet av flom, ekstremnedbør, storm og ras viser hvor sårbare vi er.

Vi kan bruke planleggingen her. Vi kan la være å bygge ut i de mest utsatte områdene. Og vi kan gjøre bygninger og anlegg mindre sårbare. Samtidig må vi finne løsninger for de områdene som allerede er utbygd, og som ligger utsatt til for klimaendringene. Det kan bli dyrt å la være.

Nedre Eiker er en kommune som vet hva klimaendringer vil bety. I august 2012 rammet uværet Frida. Et voldsomt regnvær satte store deler av sentrum under vann.

En rekke boliger måtte evakueres. Etter Frida har kommunen jobbet systematisk med tiltak i sidevassdragene. Både på egen hånd, og i samarbeid med Statens vegvesen og NVE. Kommunen har også et prosjekt for å sikre Mjøndalen mot flom fra Drammenselva.

I en kronikk i Drammens Tidende 6. oktober 2015 sammenligner kommunalsjef Siri M. Skøien dette arbeidet med å spise en elefant: Man tar en bit av gangen.

Omstilling i næringslivet
Vi har lenge visst at vi har behov for å omstille oss. At vi må ha et næringsliv som har flere ben å stå på. Vi har visst at den sterke veksten i petroleumssektoren ville avta. Med fall i oljepris og svak kronekurs har omstillingen rykket nærmere.

Mange mennesker har mistet jobben. Enda flere går i usikkerhet og utrygghet om hva som vil skje. Det slår inn i mange lokalsamfunn.

Teknologiutviklingen vil slå inn i arbeidsmarkedet og sysselsettingsnivået. Omstillingsevne blir en viktig suksessfaktor. Norge er vant til å håndtere omstilling.

Nå står vi i en brytningstid der vi må sørge for å ta de riktige beslutningene. Når samfunnet er i omstilling, må også planleggingen endre seg.

- Hva kan planleggingen bidra med for å styrke den lokale verdiskapingen?
- Hvordan kan planleggingen gi kommunepolitikerne en bedre plattform for å stake ut vegen?
- Hvordan kan planene gi kommunen et fortrinn i kampen om arbeidsplassene?

Jeg tror ikke på noen universalløsning. Men bli en ja-kommune. Let etter de gode løsningene og sørg for raskere prosesser. Et godt samarbeid med næringslivet kan bidra til å finne gode og lokalt tilpassede løsninger. Også når det gjelder arealbruk må vi ta inn over oss omstillingsbehovet. For mange av fremtidens næringer trenger areal. Enten vi snakker om ulike former for akvakultur, mineralutvinning eller turisme: God arealplanlegging er en nøkkel til bærekraftige løsninger.

Nasjonale forventninger
For å fremme en bærekraftig utvikling har regjeringen vedtatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det er et dokument vi har brukt mye tid på.

Forventningene er knyttet til tre hovedtema:

1. Gode og effektive planprosesser
2. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling
3. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder.

Mange andre tema som også er viktige. Men å prioritere handler om å velge. Vi er tydelige på at dette er det viktigste. 

Demografiske endringer
Også demografien er i endring. Vi blir flere eldre, og det blir flere av de eldste eldre. Konsekvenser er at vi blir færre yrkesaktive per pensjonist. Her er det også store regionale forskjeller.

Vi må derfor gjøre det enklere å bli eldre. Enklere å bo hjemme. Enklere å ferdes ute, slik at de eldre kan ta vare på helsa. Universell utforming av bygninger og offentlige uterom er blant annet viktige bidrag her.

Innvandring
Innvandring er den viktigste grunnen til befolkningsvekst i mange kommuner. Innvandring utgjør også den viktigste grunnen til sysselsettingsveksten vi har sett de siste årene. For samfunnsplanleggingen, er utfordringen å bidra til at innvandrerne integreres i lokalsamfunnet.

Jeg vil dvele litt ved flyktningstrømmen. Det er en situasjon som preger oss alle her og nå. Kommunene en viktig medspiller her. Dere i Kommune-Norge fortjener takk for innsatsen. Viktig at den enkelte kommune i planlegging og byggesaksbehandling tar ansvar for at det blir mulig å etablere nok asylmottak.

Men flyktningstrømmen krever også langsiktig, kommunalt arbeid. Målet er at de som er flyktninger i dag skal bli samfunnsborgere i morgen. Kommunene bør ta opp flyktning- og innvandring i sine planstrategier og planer.

Hvordan skal dere i kommunene møte de utfordringene og utnytte de mulighetene denne situasjonen betyr på lengre sikt?

En god bolig skaper trygge rammer for alle som starter en ny hverdag i Norge. Det er kommunene som har ansvar for å skaffe til veie boliger til flyktningene som har fått opphold. Det bringer meg over til den siste store utfordringen for planleggingen framover: Å skaffe nok boliger.

Boligbehovet
90 prosentav Norges befolkning bor i små, mellomstore eller store byregioner. I de neste 15 årene kan vi forvente en ytterligere vekst i de største byområdene i Norge, opp mot 30 prosent. Befolkningsveksten skaper et betydelig press i boligmarkedet i disse områdene. Det er en utfordring å skaffe nok egnet areal til nye boliger – og få dem regulert raskt nok.

I alle norske byer og tettsteder er det fremdeles mulig å øke arealutnyttelsen. Men det må gjøres uten at vi forringer den gode opplevelsen av å bo og leve i byene eller i knutepunktene rundt. Attraktive bymiljøer er også klimavennlige bymiljøer. Det skal være god tilgang til grøntområder og plasser, god offentlig transport og korte avstander mellom jobb, bolig og fritidstilbud. 

Og byene viser vei. Selv i hovedstaden, som er den tettest befolkede byen i landet, er det rom for å øke arealutnyttelsen. Utviklingen av Vulkantomten i indre Oslo øst er et eksempel på attraktiv fortetting. Prosjektet har gitt byen et mangfold av bolig, handel, kontor, hotell, bevertning, mathall, kultur, utdanning – og nye gangforbindelser. Den tidligere industritomten har tiltrukket seg folk og investeringer. Viser at langsiktig planarbeid og høy kvalitet lønner seg. Ikke bare for byen – men også for de som står bak prosjektet. Ikke tilfeldig at Oslo kommune fikk Statens bymiljøpris i 2012 for sitt arbeid med Vulkantomten.

Enklere lov og forskrift
Forenklinger i plan- og bygningsloven skal bidra til raskere realisering av boligprosjekter. Vi har allerede gjennomført flere endringer, som trådte i kraft i fjor. KMD sendte nye forslag til forenklinger på høring i august 2015. I denne omgang gjelder endringsforslagene blant annet:
- En tydeligere oppstartsfase for reguleringsplaner
- Det skal bli enklere å endre eller oppheve planer
-  Enklere dispensasjonsregler.

Vi fikk mange innspill til forslagene – noen positive, andre kritiske. Slik må det være – ellers strekker vi oss ikke langt nok for å finne bedre løsninger. Vi arbeider nå med et endelig forslag. Og vi er allerede i gang med å vurdere nye forenklingstiltak.

Kommunereform
Byregioner strekker seg gjerne over kommunegrenser og fylkesgrenser. Innbyggerne lever sine hverdagsliv uavhengig av disse grensene.
Hva er problemet med det? Jo, manglende samordning. Dårligere bruk av samfunnets ressurser. Det kan bety problemer med legge til rette for boligbygging, arealbruk og regionale transportsystemer som tar hensyn til helheten.

Kommunereformen er et svar på dette. Færre kommuner i byområdene kan gi mer helhetlige løsninger. Slik at vi både klarer å redusere klimagassutslippene og ivareta viktige landbruksarealer, friluftsområder og naturverdier. Tilstrekkelig kompetanse er en forutsetning for god planlegging. Mange kommuner har små og sårbare fagmiljøer. Mange sliter med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det vil fortsatt være en utfordring i årene som kommer. Derfor er større kommuner, med sterkere fagmiljøer, helt nødvendig.

Bærekraftige byer og sterke distrikter
Større kommuner vil løser ikke alle utfordringene. Tidlig i 2017 vil jeg derfor legge frem en ny melding til Stortinget om bærekraftige byer og sterke distrikter. Den bygger videre på kommune- og regionreformen. Meldingen vil utdype svarene på de samme utfordringene.

Norge er særegent i europeisk sammenheng. Vi har levedyktige byer, tettsteder og spredtbygde områder i alle landsdeler. For bedrifter og befolkning er det bo- og arbeidsmarkedsregionene som er hverdagsregionene. Disse må fungere godt, uavhengig av administrative grenser. Vi ønsker en politikk for både større og mindre byer og bygder, som til sammen gir sterke regioner. En politikk som er tilpasset lokale og regionale forhold over hele landet.

Derfor er jeg også opptatt av at distriktene og byene gjør hverandre gode. Byer må samarbeide med sitt omland, for byens og regionens beste. Og byer må samarbeide seg imellom.

Enkel og fleksibel lov
Jeg er opptatt av at plan- og bygningsloven skal oppfattes som et godt verktøy – både av planmyndigheter, sektorinteresser og private aktører. Da må loven være enkel og fleksibel nok. Den må sikre effektive og gode prosesser.

I meldingen vil jeg derfor peke ut retningen for utviklingen av plan- og bygningsloven. Vi har gjort mye allerede. Dette skal vi se i sammenheng med forslag til ytterligere forbedringer. Jeg er også opptatt av å lytte til gode innspill. Derfor har vi lagt opp til en åpen prosess med dialogmøter og egen nettside underveis i arbeidet. På byerogdistrikter.no har vi lagt ut et diskusjonsnotat som grunnlag for dialog rundt innholdet i meldingen. Her kan alle også finne lenker til dialogmøter og lese innspill som har kommet. Dere får selv anledning til å komme med faglige innspill under workshopen i morgen.

Som jeg nevnte innledningsvis, er planlegging et viktig verktøy for å møte de utfordringene vi står overfor. For å se ulike oppgaver, sektorer og interesser i sammenheng. For å se helheten. Planlegging er en nøkkel til en god utvikling, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Og den er en nøkkel til et samfunn som utvikles nedenfra – med gode løsninger tilpasset lokale forhold. Vi ønsker at folk skal kunne bo og arbeide over hele landet. Da må vi bruke de ressursene vi har, og vi må bruke dem på en klok måte.

Lykke til med konferansen – og ikke minst: med fremtidige planoppgaver.