Tale til Landstinget i KS 2016

Talemanus, kontrolleres mot framføring.

Kjære kommunevenner!

Velkommen til Landsting, en viktig arena for å drøfte spørsmål som angår det enkelte lokalsamfunn og som dermed angår Norge. Slik dere har gjort under det kommunalpolitiske toppmøtet – der utenforskap var tema.

Skal vi skape et samfunn med muligheter for alle, må vi vi løfte mennesker som faller utenfor og gi dem nye sjanser. Enten det er ungdom som dropper ut av skolen eller voksne som faller ut av arbeidslivet.

Det er mange mennesker som sliter, og det kan ramme oss alle. Derfor må vi bygge sterke lokalsamfunn og utvikle kommuner med kraft til å hjelpe.

Det handler om hva slags samfunn vi vil være. Derfor er jeg glad for at dere setter disse spørsmålene på dagsorden.

Akkurat nå ser vi at arbeidsledigheten endrer livet for mange familier, spesielt i vest og her rundt Kristiansand. Vi må mobilisere på flere områder for å bidra til omstilling og nye arbeidsplasser. Familier hvor en eller begge mister jobben, vil ofte trenge hjelp. Kommunen er en del av den viktige førstelinjen for mennesker i utsatte situasjoner.

Det viser hvor avgjørende kommunene er for helse, trygghet og trivsel.

Avgørende kommuner
Jeg har vært kommunal- og moderniseringsminister i snart to og et halvt år.

Jeg er mer sikker enn noen gang på følgende:
- Kommunene er avgjørende for gode velferdstjenester og sterke og trygge lokalsamfunn.
- Vi må sette kommunene i stand til å møte disse utfordringene.
- Kommunene er også viktig når vi skal omstille samfunnet for å skape de verdiene vi trenger for å få den velferden vi ønsker.

Derfor har regjeringen satt i verk kommunereform og regionreform, og vi styrker primærhelsetjenesten.
Derfor har vi styrket kommuneøkonomien og foreslått et mer rettferdig inntektssystem.

Sterke kommuner er en viktig del av grunnmuren i et godt norsk samfunn. For Norge trenger en sterk grunnmur. Utfordringene er mange og dere kjenner dem godt.
-     Lav oljeprisen har falt fra 120 dollar fatet til 30 - 40.
-     Strammere offentlige budsjetter
-     Økende ledighet
-     Behov for omstilling og et grønt skifte
-     Asylstrøm og integreringsutfordringer.

Utfordrende flyktningesituasjon
Flyktningekrisen som vi så starten på i fjor høst utfordrer oss på mange plan.  Jeg vil benytte anledningen til å takke dere for den innsatsen Kommune-Norge har gjort – så langt - i arbeidet med å håndtere den flyktningstrømmen og arbeidet med bosetting og integrering.

Håper stat og kommune fortsatt kan samarbeide for å finne gode løsninger. Målet er at de som er flyktninger i dag, og som får bli i Norge, blir velfungerende samfunnsborgere i morgen.

Da må stat og kommune, næringsliv og det sivile samfunnet arbeide sammen – slik at de lærer seg språk, skaffer seg kunnskap og ferdigheter - og føler seg som en del det norske samfunnet.-

Kommune-Norge er velferdspionerer på mange områder, og har alltid vist evne til omstilling. Mange av dere har hørt meg snakke om alt som er forandret siden forrige kommunereformen - på begynnelsen av 60-tallet, for over 50 år siden. Mye har endret seg, men strukturen er stort sett den samme.

Nå er det endring også her. De aller fleste kommunene er godt i gang med samtaler. Mange forhandler. Andre har fortsatt en hyggelig, men uforpliktende prat. Det er bra, men nå er det tid for å ta beslutninger.

Utfordringene går ikke over. Byregionene vokser, det blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Forventningene og behovene øker, mens ressursene er begrenset.

Vekst i helse og omsorg 
Her ser dere utviklingen i helse- og omsorgsoppgaver siden forrige kommunereform i 1965. Den er formidabel. Vi har gått fra store statlige institusjoner til omsorg og velferd i kommunen. Mange av disse oppgavene krever sterke fagmiljøer og tilgang på spesialkompetanse.

Vi må være ærlige å si at mange kommuner er for små for alle disse oppgavene. Et illustrerende eksempel er utviklingen i antall psykologer i kommunene. Til tross for at psykiske helseproblemer rammer svært mange mennesker, er det i hovedsak de mellomstore og større kommunene som har tilbud om psykolog. 

Utfordringene blir ikke mindre for kommunene de neste 50 årene. Og helseoppgavene ser ikke forskjell på store og små kommuner. Hvis vi skal skape pasientens helsetjeneste, må vi ha sterke velferdskommuner.

Dagens kommunestruktur skaper for store forskjeller mellom kommuner. Over tid kan det utvikle seg et helsepolitisk klasseskille om vi ikke klarer å skape sterke fagmiljøer som kan sikre folk god hjelp der de bor.

Veivalg
Situasjonen i dag representerer et veivalg. Mitt valg er å bygge videre på den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner. Jeg ønsker ikke den utviklingen som vi ser vi vårt naboland Finland. Der har regjeringen nå besluttet å flytte kommunenes ansvar innenfor helse- og sosialfeltet til et nytt regionalt nivå. 

Samtidig forsterkes den statlige styringen av feltet. Dette skjer fordi det er blitt for stor avstand mellom kommunenes oppgaver og evnen til å løse disse.

Gjennom kommunereformen har vi muligheten til å skape sterke velferdskommuner med stort lokal selvstyre.

Tidligere KS-leder Halvdan Skard advarer i den ferske boken om historien til KS oss rikspolitikere mot å svekke kommunenes historiske rolle som stifinnere. Han mener kommunene må ha tilstrekkelig handlefrihet for å finne de gode løsningene.
Det er jeg enig i. Men handlefrihet forutsetter handlekraft.

Lokalt handlingsrom
Vi trenger et lokaldemokrati som får bestemme mer. Derfor har vi gitt lokale myndigheter mer makt i plan- og bygningssaker. Dette griper inn i innbyggernes hverdag.

Nå forenkler vi utmarksforvaltningen. Et område hvor selv byråkratene synes det er blitt for byråkratisk. Målet er å styrke lokaldemokratiet. Vi åpner nå for noen piloter som skal prøve ut forenklet og mer lokal forvaltning, men også her er forutsetningen sterkere lokale fagmiljø, så disse forsøkene blir forbeholdt kommuner som søker om sammenslåing.

Velferd og forventninger
Med en oljepris som har falt fra 120 dollar til 30-40, blir de offentlige finansene strammere. Samtidig øker velferdsbehovet. Det gjør også forventningene. Kommunereform er en del av svaret, men ikke hele.

Som Produktivitetskommisjonen minte oss om sist uke: Vi må forvalte de offentlige kronene enda bedre. Produktiviteten må opp.Vi må organisere oss bedre, se kritisk på hva vi gjør og hvordan vi gjør det.
Hvorfor?
- Innbyggerne skal få best mulig tjenester og de skal ha enkel tilgang til offentlige service, uavhengig av tid og sted.
- Kommunale medarbeidere skal bruke tiden på fornuftige ting.
- Vi må gjøre kommunene til attraktive arbeidsplasser.

Jeg har brukt mye tid på å forenkle, fornye og forbedre statsforvaltningen.

• Handler om å rydde i regelverk.
• Redusere i rapporteringskrav.
• Fjerne tidstyver
• Gi ledere og medarbeidere handlingsrom.

Og det handler om digitalisering av offentlige tjenester. Sette brukerne og innbyggernes behov i sentrum. På dette området – digitalisering - må stat og kommune arbeide sammen i langt større grad enn tidligere. Her er det nå stor enighet mellom staten og KS. La meg gi dere et eksempel på digitalisering som gir gevinster både for stat, kommune og innbyggere:

Digital postkasse.
Årlig sender det offentlige åtte brev per innbygger. Det blir 40 millioner brev i året. Og 400 millioner kr bare i porto. Det tilsvarer papir til å dekke et område som Grønland, og CO2 utslipp tilsvarende daglige utslipp fra 250 000 biler, eller 31.000 flyturer fra Oslo til Trondheim.

Før jul besøkte jeg Bergen - den første store kommunen som koblet seg på den statlige digitale postløsningen.  Bergen kommune får årlig minst en million henvendelser som skal følges opp og saksbehandles. Målet er å digitalisere og sentralisere alle utsendinger. Bytte den grønne postkassen med den digitale. Kommunen kan spare i størrelsesorden 50 millioner per år dersom samtlige ble mottatt digitalt, fortalte finansbyråd Dag Inge Ulstein meg.

Jeg antar at han - og dere - har andre områder å bruke de pengene på enn til papir og porto. Dette er et forholdsvis enkelt tiltak. Krever rutineendringer, ikke store investeringer. Denne løsningen samler staten og kommunene om en felles løsning for kommunikasjon med innbyggerne. Innbyggerne vil få post fra det offentlige ett sted. Betyr en enklere hverdag både for dem som har mye kontakt med det offentlige og for dem som sporadisk trenger kontakt og informasjon.

Vi arbeider nå med KS for å få mer samarbeid stat og kommune om utvikling og bruk av informasjonsteknologi. Noen tjenester er kommunale, andre er statlige, men på mange områder handler det om offentlige tjenester. Der må vi opptre koordinert – stat og kommune - for å gi innbyggerne bedre tjenester.

Læringer
Dere har i dag snakket om utenforskap. Lærlingeplasser er en del av denne debatten. Da jeg i fjor sommer var på NHOs Småtinget, der bedrifter og politikere møtes, fikk jeg 700 underskrifter fra ordførerkandidater. De forpliktet seg til å bidra til at flere unge mennesker kan få en lærlingeplasser. 

Staten skal gjøre sitt. På bildet ser dere statsministeren sammen med Amina Shazad, lærling i KMD.
Nå må dette følges opp lokalt. Helt sikkert på at mange av dere har satt i verk tiltak for flere læringer i kommunene. Men flere kan bidra. 
Det er et columbi egg.

• Flere unge får utdanning.
• Bedriftene får kompetente medarbeidere
• Ungdommen blir kanskje på hjemstedet fordi de ser at det er arbeidsmuligheter.
• Vi begrenser svart arbeid, frafall, passivisering.
• Vi skaper muligheter.

Kjære venner, Norge står overfor store utfordringer. Jeg er overbevist om vi kan håndtere disse. Finne nye løsninger, skape verdier og sikre velferd. Det har det norske samfunnet klart før og det skal vi klare igjen. Men da trenger vi sterke kommuner og et sterkt lokalt selvstyre.

Vi må omstille. Ja, det er et mye brukt ord. Men ikke glem: Alternativet til omstilling er tilbakegang - ikke at alt forblir som det er. Omstilling er å investere i fremtiden.

Takk for oppmerksomheten, og lykke til med Landstinget!