Lansering Handlingsplan mot antisemittisme

Kjære alle sammen.

En 13-åring løper fornøyd sammen kameratene på fotballbanen. Så roper treneren: "Den som kommer sist er jøde."

En annen er på klassetur til en konsentrasjonsleir, da kommentaren kommer: "Han kan jo gå over til gasskammeret først for å sjekke om det er noe gass igjen, så kan vi låse døra". De andre lo. 

En gutt starter på videregående skole, men etter noen uker begynner hetsen: Medelever viser nazihilsener og spøker om aske og gass.

De tre er eksempler fra virkeligheten - og de er ikke de eneste.

En undersøkelse fra 2015viser at én av fire europeiske jøder er redde for å bli identifisert som jøder. I en norsk undersøkelse svarer over halvparten av jødiske elever at de har opplevd jødehat.

Norske elever får slengt jøde etter seg i skolegården – som om det var et skjellsord.

Mange norske jøder lar også være å bære davidsstjernen som et smykke.
De ikke orker tilbakemeldingene.

Det er dessverre ikke uten grunn: 12,5 prosent av befolkningen i Norge har utpregete negative holdninger til jøder.

Og negative holdninger kan føre til alvorlige handlinger:

Det siste tiåret har det vært angrep mot jødiske mål flere steder i Europa – mot skoler, museer og synagoger.

Også her i Norge er den jødiske minoriteten utsatt. I 2006 hadde vi et alvorlig angrep mot synagogen i Oslo, også synagogen i Trondheim er rammet. Det er fremdeles nødvendig med sikkerhetstiltak rundt synagogene. 

Spørsmålet mange stiller seg er: Hva gjør vi i dag?

Det finnes ikke ett enkelt svar.

Men i dag tar regjeringen et viktig steg. Etter å ha samlet erfaringer lanserer vi i dag handlingsplanen mot antisemittisme.

Initiativet til planen ble fremmet av representanter fra KrF, og fikk bred på politisk tilslutning på Stortinget. Det er jeg glad for.

Det brede flertallet gjør det lettere å få gjennomslag for viktige tiltak.

Arbeidet med handlingsplanen startet i fjor, og på en stor innspillskonferanse fikk vi mange gode forslag til tiltak.

Det jødiske samfunnet har vært med i arbeidet, og har bidratt med den kanskje viktigste informasjonen:

Hvilke utfordringer står jøder overfor i Norge i dag?

Planen inneholder 11 tiltak, og gir grunnlag for en samlet og systematisk innsats mot jødehets og antisemittisme.

Skolen er spesielt viktig i arbeidet – av to årsaker: 

For det første opplever mange jødiske elever å bli utsatt for antisemittisme på skolen.

For det andre er skolen en viktig arena for å motvirke både antisemittisme og andre gruppebaserte fordommer.

Blant tiltakene rettet mot skolen er jødiske veivisere, som bidrar med sine erfaringer.

Mange har lite kunnskap om jøder og jødedom. I planen foreslår regjeringen derfor å støtte ulike tiltak som formidler mangfoldet i jødisk liv og historie i Norge. 

Internett har vokst frem som en arena for antisemittisme og jødefiendtlige holdninger. Regjeringen vil derfor støtte et pilotprosjekt for å følge med på antisemittiske holdninger på nett.

Regjeringen oppretter også et eget forskningsprogram om antisemittisme og jødisk liv i Norge i dag for å få mer kunnskap. 

Nå får vi i tillegg på plass et system for registrere antisemittisme som motiv for hatkriminalitet i alle politidistrikter.

Handlingsplanen inneholder mange gode tiltak, men er ikke sluttpunktet i arbeidet mot jødehets. Tiltak kan justeres og nye forslag tas inn etter hvert som vi får ny kunnskap og erfaring.

Noen er kritiske til en egen handlingsplan mot antisemittisme. En av begrunnelsene er at det er så få jøder her i landet. Men det er ikke bare jødene denne handlingsplanen handler om.

Det er ikke, og skal ikke være, minoritetenes ansvar å bekjempe andres fordommer mot dem.

Det er selvsagt heller ikke jødenes ansvar å bekjempe antisemittismen. Det er et felles ansvar vi bærer som storsamfunn.

Nå tar vi det ansvaret – sammen.

Kampen mot antisemittisme er ikke over før alle norske jøder slipper hets og trakassering fordi de er jøder.

Jobben er ikke gjort før fotballspillere, elever og alle andre slipper å få kommentarer der "jøde" brukes som skjellsord.

Regjeringen jobber for et samfunn hvor ingen skal være redd for å vise hvem man er og hvilken bakgrunn man har.

Det håper vi denne planen kan bidra til.

Til slutt vil jeg takke dere som har bidratt i arbeidet med planen. Takk til alle som har kommet med innspill i prosessen, og ikke minst vår egen avdeling i KMD, Sami.

Men i dag går likevel en spesiell takk til det jødiske miljøet i Norge for alt arbeidet dere har lagt ned for å få denne planen ferdig.

 

Takk for meg.