Norge trenger sterke distrikter med sterke kommuner

Torill Olsen tar feil når hun i sin kommentar på NRK Ytring påstår at det foregår en regissert sentralisering av landet styrt fra Oslo.

Debatten handler grunnleggende sett om dette: Hvordan skal vi sikre god velferd, et levende lokaldemokrati og et næringsliv som skaper trygge arbeidsplasser i hele landet?

La oss derfor ikke redusere ordskiftet til ubegrunnede påstander eller tillegge eventuelle motstandere meninger de ikke har.

Undervurderer Distrikts-Norge

Olsens utkikkssted er Distrikts-Norge og Finnmark. Hun sier folk sitter lammet av skrekk, ordløse og motløse. Det er feil og det er en nedvurdering av alle som bor og virker i norske distrikter.

Jeg har reist på kryss og tvers i landet siden jeg ble statsråd. Tema har blant annet vært kommunereform, distrikts- og regionalpolitikk og arbeid for livskraftige lokalsamfunn.

Uten unntak har jeg møtt initiativrike mennesker, med gode forslag og tydelige tilbakemeldinger. Det er disse folkene som gjør distriktspolitikken levende og reisene viktige. Ikke fordi folk snakker oss etter munnen, men fordi det hjelper oss å finne gode løsninger på virkelige problemer for virkelige mennesker. Finnmarkingene er verken ordløse eller tause, og det er jeg glad for.

Kommunereform

Et bredt flertall i Stortinget ønsker en kommunereform. Behovet for sterkere velferdskommuner har vært oppe med jevne mellomrom siden begynnelsen av 90-tallet. Størrelse har aldri vært svaret på alt – og kommunereformen er ingen sparereform, slik Olsen hevder. Kommunereformen er en velferdsreform.

Vi må planlegge for fremtiden og ruste Kommune-Norge for utfordringene som kommer. Alle innbyggere har rett på de samme, gode og trygge tjenestene uansett hvor i landet de bor. Derfor må vi sikre gode fagmiljøer, både innen barnevern og helsetjenester, men også innen byggesak og næringsutvikling. Kommunene må vurdere om de kan få til bedre tjenester sammen med andre eller om de skal stå alene.

Reformmotstandere må svare på hvordan de vil løse utfordringen. For den blir ikke borte. Og det er ikke et alternativ at alt blir som i dag. Flyttemønstre mot byer og byområder vil fortsette. Flere eldre og økt behov for avanserte velferdstjenester forsterker utfordringene. Mer krevende økonomiske utsikter må vi også planlegge for. Hva er reformmotstandernes svar? Jeg tror svaret blir at den sentraliseringen vi har sett de siste 10-årene vil forsterkes.

Olsen berører også distrikts- og regionalpolitikk. Vi ønsker at folk skal kunne bo over hele landet. Derfor må vi utvikle en felles politikk for bærekraftige byer og sterke distrikter. En politikk som gjør at vi får til et samspill der kompetanse og naturressurser møtes.

For første gang på nesten 30 år vil vi se by, plan og distriktsutvikling sammen i én stortingsmelding. (Interesserte kan finne lese mer på www.byerogdistrikter.no)

For en tid tilbake var jeg i Tromsø og møtte den unge gründeren Ida Rishaug. Hun er et eksempel på hvordan by og distrikt henger sammen. Hun har utdannelsen fra Stavanger og Tromsø, men er grenseløs i sin reiselivsvirksomhet. Da hun skreddersydde «norske øyeblikk» for over to hundre ansatte på en firmatur, brukte hun 35 lokale underleverandører i distriktet.

Heldigvis er det mange som Ida der ute.