På vei mot forsoning med norske rom

Den 8. april 2015 ba statsminister Erna Solberg om unnskyldning på vegne av den norske stat. Den dagen beklaget statsministeren den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført mot norske rom – i tiårene både før og etter andre verdenskrig. Hun sa at regjeringen vil gi en form for kollektiv oppreisning, som også rom selv har etterspurt.

Dette ble fulgt opp da Stortinget bevilget tre millioner kroner til kollektiv oppreisning til norske rom i 2016.

Rystende rapport
Bakgrunnen for dette er rapporten «Å bli dem kvit» som regjeringen mottok i februar i fjor. Rapporten er skrevet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter – HL-senteret. Rapporten beskriver hvordan norske myndigheter førte en rasistisk og ekskluderende politikk overfor norske rom – før og etter andre verdenskrig – og de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under holocaust.

Fra begynnelsen av 1900-tallet gjennomførte staten en politikk hvor målet var å ta fra norske rom dokumentasjonen på norsk statsborgerskap, og å utvise dem fra landet – å bli dem kvitt. Den såkalte «sigøynerparagrafen» fra 1927 gjorde at norske rom ble nektet innreise til Norge.

Som en følge av den norske utestengelsen ble mange norske rom i det tyskokkuperte Europa deportert til konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. 66 norske rom ble deportert fra det okkuperte Belgia til Auschwitz-Birkenau. Bare fire overlevde.

I tiårene etter andre verdenskrig fortsatte norske myndigheter å avvise rom på norske grenseoverganger. «Sigøynerparagrafen» ble opphevet først i 1956. Først i 2015 fikk vi dokumentasjon som viser at Norge var en del av et Europa som hadde klare rasistiske holdninger overfor rom.

Også i dag står denne gruppen overfor utfordringer, om enn av en annen karakter enn i mellomkrigstiden. En handlingsplan for å bedre norske roms levekår ble lansert i 2009. FAFO evaluerte planen i 2014. Evalueringen viser at levekårene til norske rom fremdeles er dårligere enn hos majoritetsbefolkningen. Flere familier er preget av fattigdom. Det er behov for ytterligere tiltak for å bedre levekår og hindre diskriminering.

Nytt senter
I året som har gått siden beklagelsen, har vi arbeidet med å bygge tillit mellom representanter for norske rom og myndighetene. Jeg håper og tror at tilliten til norske myndigheter har økt dette året. Dette er en forutsetning for det videre arbeidet.

I flere av møtene har statsministerens beklagelse og den kollektive oppreisningen vært tema. Sammen har vi gitt dette et innhold. Representanter for rom har ytret ønske om et eget kultur- og ressurssenter. Det kan bli et samlingssted for norske rom og et senter med muligheter for veiledning, arbeidstrening og undervisning. Samtidig ønsker mange et senter som skal vise fram roms kulturuttrykk og historie for alle dem som ikke kjenner denne dramatiske og lite ærefulle historien.

Vi har nå kommet et langt skritt videre mot realiseringen av senteret. Nylig inngikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet en avtale med Kirkens Bymisjon. Sammen med norske rom skal Bymisjonen utrede og kartlegge hva et kultur- og ressurssenter bør inneholde og hvordan det kan organiseres.

Må være aktive
Jeg er opptatt av at norske rom selv skal være aktive i prosessen. Det er minoritetene selv som kjenner hvor skoen trykker. De er eksperter på sin egen historie og sine behov. Medvirkning, tillit, respekt, og involvering av dem det gjelder er avgjørende for at prosjekter som et nytt kultur- og ressurssenter blir vellykket.

Likestilling og ikke-diskriminering handler om at alle skal kunne delta i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv, uavhengig av blant annet etnisk bakgrunn. En god dialog med rom er grunnlaget for at vi sammen skal kunne skape et samfunn der norske rom, på linje med andre, føler seg respektert og inkludert.

Jeg er sikker på at den åpne og inkluderende prosessen vi har hatt dette året har brakt oss videre i forsoningsarbeidet.