Digitaliseringskappløpet

Regjeringen styrker derfor innsats til digitalisering med over en halv milliard kroner i 2018.

Det pågår et digitaliseringskappløp mellom land og bedrifter i verden. Gjennom flere hundre år har nye maskiner og ny teknologi erstattet manuelt arbeid. Vi vil oppleve det samme nå: På kort sikt vil mange tradisjonelle arbeidsplasser bli erstattet av maskiner og roboter. Men på lengre sikt er det de bedriftene og de land som tar i bruk den nye teknologien som vil lykkes, fordi de vil kunne konkurrere med produkter og tjenester til verdensmarkedet.

Det finnes mange eksempler. Tradisjonsrike Kleven Verft på Sunnmøre var et av mange norske verft som rundt årtusenskiftet sendte oppgaver som sveising av skrog til lavkostland. Men vinden snudde: For noen år siden installerte verftet robotteknologi som gjorde jobben bedre og billigere her hjemme. Resultatet er flere arbeidsplasser i Norge basert på kunnskap og kompetanse.

Den fjerde industrielle revolusjon krever to viktige strategier. Én strategi for å bli best innenfor digitalisering, robotisering, automatisering og maskinlæring. Og én strategi for å hjelpe mennesker som opplever at arbeidsplassen forsvinner å skaffe seg ny kompetanse og hjelp til å kunne ta nye oppgaver.

Regjeringen satser kraftig på digitalisering i statsbudsjettet som ble lagt frem 12. oktober, og styrker innsatsen med over en halv milliard kroner. Pengene brukes på flere områder, både til å forenkle offentlig sektor gjennom digitalisering, og ved å styrke kompetansen for å gjennomføre den.

Velferdstjenestene på nett skal både forbedres og forenkles. Innbyggerne skal få flere tjenester løst på nett, og løsningene skal forenkles slik at du som borger eller næringsdrivende skal ha færre skjemaer og ulike innlogginger å forholde deg til.

Smarte og brukervennlige digitale tjenester er alltid et mål, men det krever innovasjon og nytenking for å få de gode løsningne ut i virkeligheten. Derfor fortsetter regjeringen satsingen på avansert digital kompetanse. Vi oppretter nye studieplasser innenfor IKT, og vi fortsetter arbeidet med koding i skolen. I fremtiden vil det digitale språket være like viktig som andre fremmedspråk. 

Vi må være ærlige nok til å si at digitaliseringen har både vinnere og tapere på kort sikt. Og for de som ser arbeidsplassen forsvinne til mer effektive digitale løsninger er det en mager trøst at de bidrar til styrket konkurransekraft for Norge på lang sikt.

Regjeringen styrker derfor arbeidet med grunnleggende digital kompetanse blant voksne. Ingen skal gå ut på dato. Vi øker satsingen på IKT-opplæring blant eldre, og blant de som ikke er på nett. I tillegg har Kunnskapsdepartementet over flere år styrket den generelle voksenopplæringen.

Heldigvis er det mange arbeidsplasser hvor mennesker er uerstattelige. Ingen robot kan erstatte omsorgen en sykepleier gir til eldre og syke. Ingen kan erstatte effekten av et synlig og tillitsfullt politi som jobber ute blant unge. Digitalisering i velferdssektoren kan gjøre mye, men er først og fremst et supplement som kan skape større trygghet for brukere og pårørende og frigjøre tid blant våre hverdagshelter til viktige oppgaver som menneskelig kontakt og omsorg. 

Frivolltun bo- og omsorgssenter er ett av flere steder som har tatt i bruk velferdsteknologi for å gi demente bedre hjelp, de ansatte mer oversikt og de pårørende mer trygghet for sine kjære.

Flere kommuner tar også i bruk kunstig intelligens for å løse oppgaver som å hente inn informasjon og å svare på spørsmål om for eksempel byggeregler fra innbyggere.

Den fjerde industrielle revolusjon handler ikke om å erstatte mennesker, men om å gjøre hverdagen enklere for oss alle. Digitaliseringen krever omstillingsevne fra oss som land og samfunn, og derfor investerer regjeringen i å bli best digitalt ved å ha den mest digitale befolkningen.