Hilsningstale til Samisk parlamentarisk råd

Kjære alle sammen

Tusen takk for invitasjonen. Det er spesielt å være her i Trondheim – hundre år etter det historiske møtet i 1917.

Den gangen kjempet den samiske reindriftskvinnen Elsa Laula Renberg for flere krav, blant annet at samiske barn skulle få undervisning på samisk.

Mye har skjedd i de hundre årene.

Samisk språk og kultur har til tider blitt forsøkt visket bort av myndighetene.

Heldigvis ser vi annerledes på dette i dag. Det har også skjedd mye i det samiske samarbeidet over landegrensene.

Et av resultatene av det, er her vi er nå: Samisk parlamentarisk råd. Konferansen tar opp viktige temaer, i år med hovedtemaet "sannhet og forsoning".

Konferansen bidrar også til å styrke båndene mellom dere som ett folk.

Det samiske fellesskapet omfatter også samene på russisk side, og det er en styrke for Samisk parlamentarisk råd at samer fra russisk side er fast representert.

En viktig kulturbærer for å bevare samisk identitet er språk. Utredningen "Hjertespråket" har gitt oss et grunnlag for å styrke de samiske språkene.

Nå må vi sammen finne løsninger som kan bidra til en positiv utvikling for samiske språk og samisk kultur på tvers av landegrensene.

I Norge har vi hatt gode erfaringer med samiske veivisere. Det er fire samiske ungdommer som reiser rundt på norske skoler og forteller om samisk kultur og samiske samfunnsforhold.

Det øker bevisstheten i hele samfunnet om samene, og bidrar til å fjerne myter og usannheter. Jeg tror også at samiske rollemodeller – som veiviserne – bidrar til at dagens unge sier at de er stolte av å være samer.

Nå, hundre år etter det første samemøtet, kan vi også få den første nordiske samekonvensjonen. Jeg er glad forhandlingene om den nå er kommet i mål.

Det er et felles nordisk og samisk prosjekt, og jeg vil jobbe for at vi skal ha et godt samarbeid om å omsette konvensjonen til praktisk arbeid.

Men først skal sametingene i Finland, Sverige og Norge behandle forslaget.

Samene er et folk på tvers av landegrensene. Elsa Laula Renberg var selv forkjemper for samiske rettigheter både i Norge og Sverige, og familien hennes bodde i grenseområdene mellom Hattfjelldal og Vilhelmina.

Man kan jo i dag – hundre år senere – lure på hva hun ville tenkt om hun skulle ha dukket opp i dag. For det første ville hun selvsagt vært forbløffet over hvor annerledes mye er.

Renberg ville trolig vært glad for at samiske barn nå får undervisning på samisk i skolen, mener min statssekretær Anne Karin Olli, men hun legger til: – Likevel tror jeg ikke hun ville vært helt fornøyd – hun ville nok fortsatt kjempet og stilt krav til myndighetene.

I dag vil jeg takke alle dere som jobber for det samiske, og gratulere hver og en av dere med 100-årsjubileet.

Lykke til med konferansen!